Første gang jeg er her,mistet 3 ganger no...

[belive]

Alt e så frustrerende no e kjempe lei meg for har nettopp mistet for 3 gang. Første gang mistet jeg i uke 12 var kjempe lei meg men fikk beskjed av legen at det mestsannsynlig var noe galt med fosteret siden det skjedde i uke 12.slo meg til ro med den forklaringen.

 

Ble så gravid igjen ganske kjapt innen 2 mnd blødde litt i begynnelsen men det gikk over skulle på ultralyd i uke 19,gledet med kjempe masse. 3 dager før ultralyd begynner jeg å blø,blir kjempe redd så kommer opp til sykehuset samme dag for beskjed at fødselen e i gang blir helt knust,

føder dagen etter en liten gutt siden det e så tidlig går det ikke an å redde det.Sier jeg vil ha full sjekk av babyen og morkaken,for svar mangen uker etter. Har hatt et virus som minner om kyssesyken uten å vite om det som gjør at det kan være det som satt i gang fødselen så all fortidlig.

Eg for en kjempe depresjon som eg ikke takler så bra så blir sykemldt en lang stund. venter noen mnd med å prøve i gjen som eg fikk beskjed av legen. 4 mnd går og så blir eg gravid i gjen.

 

Blir kjempe gla men redd for tenker på alt eg gikk igjennom forrig gang,for tidlig oppfølging med ultralyd og i uke 9 ser alt bra ut. For beskjed at dette kommer til å gå bra men e kjempe urolig og klarer ikke å glede meg så det sliter på meg også,men prøver å slappe litt av.

 

Ukene går og alt e fin,plutselig beg eg å blø i uke 16+4 blir helt knust.ringer til lege kommer til med engang,han sjekker og sier at det er en begynnde abort,blir innlagt samme dag og då går vannet.

For beskjed at prognosene e kjempe dårlig og må forberede meg på det verste.Blir helt knust hadde aldri trodd det skulle skje igjen.Så 5 dager etter føder jeg en ny liten gutt.Så no sitter eg her helt ødelagt og med masse tanker.

[vilja80]

Hei! Velkommen hit, selv om det er vondt å se at enda flere hører til her. Jeg fikk helt vondt av å lese historien din, og særlig det at du har mistet så sent tenker jeg må ha vært ekstra belastende.

 

Jeg har hatt utrolig god støtte i dette forumet. Jeg har selv mistet 3 ganger, og er nå gravid på nytt. Denne gangen ser det ut til å gå bra, er nesten 22 uker. Det er dessverre mange i samme situasjon, og her inne kan man dele alle opp- og nedturer og få støtte fra andre som vet noe om hva man sliter med.

 

Jeg håper at du nå får en grundig utredning slik at de kanskje kan gi deg et svar på hvorfor det har gått galt. Jeg har trøstet meg med det gynekologen min sa, nemlig at de aller fleste som blir gravide lykkes til slutt, mens det er mye vanskeligere å hjelpe de som ikke blir gravide.

 

Mange klemmer fra meg

[Erle79]

Herlighet så trist det er å lese historien din. Tre andre trimester-aborter må være knalltøft. Jeg er veldig glad for at du har funnet dette forumet, for her inne finnes det mange damer som faktisk forstår hvordan du har det. Jeg regner med at du ikke har noen rundt deg som har opplevd det samme, det er jo ikke så vanlig å miste tre ganger på rad. På en måte skulle jeg ønsker at det ikke kom flere til forumet vårt, for ingen burde måtte oppleve det vi har vært gjennom. Samtidig er det veldig fint at vi finner hverandre her. Håper vi kan hjelpe deg gjennom den vonde tiden.

 

Nå som det har gått galt for deg for tredje gang kommer du nok til å få grundig utredning, hvis du ikke allerede har fått det. Alle med habituell abort har krav på utredning. Har du brukt noen medisiner i noen av svangerskapene dine? Mange av oss som har habituell abort går på blodfortynnende medisiner og får tilskudd av progesteron når vi er gravid. Jeg forsøkte det i mitt siste svangerskap, og det svangerskapet gikk endelig fint, jeg fikk en perfekt liten jente i mai i fjor...

 

Du må snakke med noen om de vonde tankene du har nå; mannen din, en god venninne, etc. Hvor lenge siden er det du mistet forresten? Jeg gikk til samtale med psykolog på den lokale helsestasjonen etter min tredje abort, da var jeg helt knust og nede for telling. Det er fort gjort å få en depresjon etter at man har opplevd noe så traumatisk som tre aborter på rad, så sørg for at noen passer godt på deg.

 

Du har vært gjennom dette før, så du vet at tiden leger alle sår. Det blir litt bedre for hver dag som går, men det er helt fullstendig jævlig når det står på. Men hold motet oppe, og når du er klar må du love å prøve på ny. Plutselig kommer det et perfekt svangerskap, det gjorde det for meg, og det har det gjort for mange andre her inne. Den som intet våger intet vinner er det nye slagordet vårt her inne. Hvis vi ikke tør å bli gravid på ny (selv om vi hater det) har vi ingen sjanse til å komme i mål med babydrømmen...

[belive]

hei.har vært inne å lest litt før jeg tørde å melde meg inn så har sett at det e en del i samme situasjon så det hjelper å dele den vonde tiden.

Du e no kjempe heldig som e gravid igjen så ønsker deg lykke til.

[belive]

Hei.Den siste aborten skjedde no på onsdag så det e kjempe tungt:( Nei du har rett i at det e ingen som eg kjenner som har vært igjennom deg eg opplevd.Som sakt første gang var tungt når det skjedde men det klarte eg å komme meg i gjennom uten noe særlige problemmer og det skjedde desember 09. Andre gang skjedde juni 10 og fikk beskjed at det var ikke noe feil med meg at eg hadde like gode sjangser som alle andre.Men alikavel skjedde det igjen februar 11. Skulle komme til time igjen på sykehuset om 4 til 6 uker så vet ikke noen ting ennå om noe.

Nei eg har ikke brukt noen medisiner,men det som du sier skal eg noter meg.

Eg går til psykolog fra forrige gang for då falt eg helt ned og har slete kjempe masse med depresjoner,men endelig var eg begynt å komme meg ganske lbra men no e eg helt nede igjen så skal til hon no

 

Kjempe hyggelig å se at dokker har klart å bli gravid og alt har gått bra,så då håper eg å. den som intet våger intet vinner:)

[Håpet ble virkelighet!]

Hei du!

 

For en hjerteskjærende lesning innlegget ditt var, å gå helt til ordinær ultralyd før man får vite at ikke alt er som det skal, knalltøft... Jeg måtte gjennom dødfødsel i uke 15 sist og synes det var grusomt, mine tre første MA`er skjedde før uke 9, vonde så klart de også, men ikke så virkelige enda på et vis...

 

Jeg gikk på crinone som er hormonstøtte og albyl-E blodfortynnende i sist svangerskap og det jeg er i nå. Sist sluttet jeg med medisiner i uke 12 før vi i uke 15 fikk vite at hjertet hadde stanset. Så nå som jeg er i uke 26 i mitt femte svangeskap gikk jeg på crinone til 11+6 og i samråd med min gynekolog skal jeg gå på blodfortynnende frem til uke 34. Hjelper å vite at man gjøre noe anderledes enn de andre gangene.

 

Er fortsatt nervøs for at noe kan gå galt for meg denne gangen også, er jo et risikoprosjekt dette her, men mange andre lykkes jo og en gang blir det vår tur også. Ønsker deg lykke til videre og bruk forumet for alt det er verdt, har vært en stor trøst og hjelp for meg siden september 2009 hvertfall!

 

)

[Luddes mamma]

Kjære belive

Det er ikke grenser for hva noen må gå gjennom i livet. Får så vondt av å lese din historie her. Ser at du får hjelp hos psykolig, det er bra.

 

Fint at du har funnet oss her inne, men trist at du har kommer inn hit. Det er godt å kunne "prate" med andre i samme situasjon. Jeg begynte å være her inne etter min 3:e abort i 08.

 

Min 3:e abort var en litt sen MA i uke 14 og jeg gikk langt ned i kjelleren da. Ikke nok med at det var den tredje i rad, men det gikk så lang tid, at jeg trodde det skulle gå hele veien. Tok flere mnd før jeg var tilbake igen. Fant litt ro da oduksjonen vise at den lille jenta hadde kromosonfeil...

 

Håper du nå får en god utredning, som kan gi noen svar.

Ta vare på deg selv, og gi deg tid til å sørge.

[helixxx]

Blir veldig lei meg når eg les historien din. Men eg henger meg på dei andre her og seier at denne sida er god å ha for å diskutere abortane. Det er vanskeleg for andre å forstå smertene. Du VIL føle deg betre, men det tar tid! Det er 6 månader sidan eg miste siste gang, men eg har fortsatt dagar som er vonde. Men dei fleste dagane ser eg framover!

 

[belive]

Hei.Tusen takk for at dere skriver til meg,det e godt å snakke med andre om det.Samtidig får eg viktig informasjon som eg noterer meg til eg skal på sykehuset til kontroll. Det e kjempe tøft å måtte gå i gjennom sånne ting som dette.Samtidig ser eg jo at for mangen så har de klart å bære frem og det gir meg et pitte lite håp til neste gang.Og gratulerer til deg som har klart å komme så langt denne gang e det din tur:) klem

[belive]

Eg e grådig gla for at eg meldte meg inn og ser at det e andre i samme situasjon,for det e kjempe tungt og tøft å måtte gå igjennom det vi alle har opplevd:( Forrige gang eg mistet tok det kjempe lang tid før eg klarte å komme meg videre,men eg har gått og går framdeles til psykolog og det hjelper godt på. tusen takk for at dokker viser omtanke for meg.

klemmer fra meg...

[lykke73]

Hallo belive. Utrolig sterkt å lese om dine opplevelser. Kjenner en klump i magen for deg, det må være utrolig tungt å ha gått så langt med alle tre. Selv har jeg opplevd å miste alle mine før uke 9. Så kan tenke meg at du er i kjelleren. Men trøst deg med at det finnes håp, det er bare å håpe at de finner ut hvorfor du mister og hvorfor du mister så sent i svangerskapet. Skulle de obdusere den siste du fikk?

 

All mulig lykke sendes til deg og håper du får trøst og omtanke fra dine nærmeste, for det trenger man. Selv om det ikke er lett for andre enn de som har opplevd dette å sette seg inn i følelsene en opplever..

 

klemmer fra meg:-)

[Barbarella og froskebarna]

Hei kjære deg,

 

dette var utrolig trist å lese... Du har virkelig vært gjennom mye, du hadde jo kommet så langt alle gangene... Huff, jeg føler veldig med deg.

 

Godt å høre at du går til en psykolog. Håper du også har folk rundt deg å snakke med i tillegg.

Dette forumet er veldig godt å ha, det er mange som har vært gjennom liknende tap og ingen forstår sånt så godt som andre i samme situasjon, tror jeg. Jeg er glad du fant veien hit!

 

Håper du får skikkelig utredning nå og at du blir tatt godt hånd om. Bruk dette forumet for å få støtte og tips når du trenger det!

 

Klem til deg

[belive]

hei lykke 73.Ja eg håper eg får noen svar. Men andre gang eg mistet då tok oduksjon på babyen og morkaken og då kunne det se ut som at eg hadde hatt en form for kyssesyken uten at eg viste det,sa de.Og eg kunne aldir få det igjen vis eg ble gravid fikk eg beskjed om. Så denne gang har eg også tatt en oduksjon så venter på svar,en legene kunne ikke skjønne korfor dette skjedde igjen så eg fikk beskjed at det var ikke sikkert eg fikk noen svar..

Nei det e tungt å gå igjennom dette så eg e gla for at denne siden finnes:)

 

klemmer

 

 

[belive]

Hei.Ja eg e gla for at eg har funnet denne siden så vet eg at det e andre som har opplevd det samme som meg. psykologen har eg gått til siden forrige gang så eg e gla eg kan gå tl hon.Og samboer min e en kjempe god støtte. eg ser det e flere som sier det at eg må få en utredning men ka går det ut på kan noen fortelle meg..e det noe eg må spørre legen om eller?

 

klem