jente add. hvordan blir fremtiden?

[firemamma]

Jenta mi på fire har fått diagnosen add. Ingen er spesielt overrasket over dette. (broren på sju har adhd) Hun sliter med konsentrasjon, utholdenhet og at hun er dårlig i lek med andre barn . Hun går på ritalin 5mg fire ganger i døgnet, men jeg er litt usikker på om jeg synes virkningen er så veldig stor. Jeg synes det var merkbart bedre i starten. Synes hun konsentrerte seg mye bedre og følte at ferdighetene hennes ble bedre. (ligger i nedre del av normalområdet på evnetsester). Nå etter bare to mnd synes jeg virkningen er liten. Bivirkningene er derimot der med liten matlyst og vansklig med å sovne, kvalme og vondt i magen innimellom og det jeg synes er en litt flat stemningskurve. Følte hun var mer spenstig før. Matlysten bekymrer jeg meg ikke så mye for, fordi hun er en ganske stor jente i utgangspunktet. Bekymrer meg mye for jenta mi. (mye mer for henne enn for broren på sju. Han har mange venner, klarer seg ok på skolen) Har ingen gode gjennsidige venner, men trives godt med livet allikevel både hjemme og i barnehagen. Hvordan blir fremtiden for henne? Etterhvert skolehverdagen? Selvfølgelig vet jeg det er individuelt for alle barn er ulike, men ønsker noen tanker, erfaringer og fortellinger fra hvordan det er å være liten,- og etterhvert stor jente med add, med eller uten ritalin

[Anonym bruker]

Jeg er ei jente på 18 år som sluttet med medisiner i en alder av 16 år fordi jeg ikke kjente meg igjen, og aldri følte meg "frisk" da jeg tok den. Skolegangen min gikk veldig dårlig på ungdomsskolen, fikk lave karakterer og mye anmerkninger (gikk da på medisinering). Da jeg begynte på videregående gikk det bare oppover for meg, og går nå 2. året på VGS, og vil si jeg er den som får høyest karakter i alt i klassen. Har også en deltidsjobb, har flyttet sammen med kjæresten min, har masse venner og har det utrolig bra! Har planer om en lang utdannelse, og det vil jeg nok klare. Mamma sleit med meg, spesielt på ungdomsskolen, da det var veldig lett å merke at jeg hadde ADHD. Hadde en litt sånn typsik ADHD-gutt oppførsel, for jenter med ADHD blir fort litt guttete. Har et veldig bra forhold med mamma og pappa nå, og det ble mye lettere da jeg sluttet på medisiner. Fremtiden blir nok bra for henne også, om hun velger å bruke medisiner eller ikke! :-)

 

Anonym poster: 90b1a2879dc29f37a2cc7c13e2a408b4

[Hicksville]

De aller, aller fleste som tar ADHD medisiner er under-medisinert, og får da som regel lite til ingen effekt, samtidig som de kanskje opplever mer bivirkninger.

 

Med åra lærer de fleste med ADHD å leve med symptomene, man kompenserer der man kan og gjør det beste ut av det. Ofte tilrettelegger man livet sitt til lidelsen, dvs. man får seg jobber hvor man er sin egen sjef (frilansfotografer, musikere, kunstnere etc.).

 

- Men ADHD vokser man ikke av seg, til tross for at det kanskje blir litt bedre. ADHD er permanent, og som regel svært alvorlig for de det gjelder. Frontallappene i hjernen din har dratt på ferie, og det er ingenting som regulerer tid, fokus, følelser etc. Hjernen er som et orkester i verdensklasse, hvor alle de individuelle musikerne spiller helt nydelig--men dirigenten er ikke der, og da blir det kaos.