jente add. hvordan blir fremtiden?

[firemamma]

Jenta mi på fire har fått diagnosen add. Ingen er spesielt overrasket over dette. (broren på sju har adhd) Hun sliter med konsentrasjon, utholdenhet og at hun er dårlig i lek med andre barn . Hun går på ritalin 5mg fire ganger i døgnet, men jeg er litt usikker på om jeg synes virkningen er så veldig stor. Jeg synes det var merkbart bedre i starten. Synes hun konsentrerte seg mye bedre og følte at ferdighetene hennes ble bedre. (ligger i nedre del av normalområdet på evnetsester). Nå etter bare to mnd synes jeg virkningen er liten. Bivirkningene er derimot der med liten matlyst og vansklig med å sovne, kvalme og vondt i magen innimellom og det jeg synes er en litt flat stemningskurve. Følte hun var mer spenstig før. Matlysten bekymrer jeg meg ikke så mye for, fordi hun er en ganske stor jente i utgangspunktet. Bekymrer meg mye for jenta mi. (mye mer for henne enn for broren på sju. Han har mange venner, klarer seg ok på skolen) Har ingen gode gjennsidige venner, men trives godt med livet allikevel både hjemme og i barnehagen. Hvordan blir fremtiden for henne? Etterhvert skolehverdagen? Selvfølgelig vet jeg det er individuelt for alle barn er ulike, men ønsker noen tanker, erfaringer og fortellinger fra hvordan det er å være liten,- og etterhvert stor jente med add, med eller uten ritalin

[Anonym bruker]

4 år og ritalin??Ferdig utredet??

 

Hmm...

 

Er selv voksen og går på ritalin,men jeg ville ærlig talt ikke gitt det til min datter..Hun er nå 5 år,og skal etterhvert bli utredet.Jeg kunne kanskje vurdert det om hun begynte å slite på skolen,men da skulle alt annet vært prøvd først.

[Anonym bruker]

Ja, hun er fire år, blir fem i mars. Ferdig utredet på bup, med en klar add-diagnose som resultat. Legene der anbefaler oss ritalin. Hun ligger i nedre del av normalområdet på evnetester. Fagfolkene på bupa mener hun er en smart jente, men som har vanskelig med å oppfatte og ta til seg ny læring. Derfor årøves ritalin ut, for å prøve å oppnå at hun får med seg litt mer her i livet, slik at hun ikke blir hengende for langt etter sine jevnaldrende. Føler jeg må stole på fagfolkene, men er i tvil. Bekymret, og ønsker jo bare det aller beste for jenta mi.

[Mamma`n til Jens Olliver]

Hei.

Så lenge hun har fått diagnosen så tidlig og fått hjelp allerede er jo sjansene hennes utrolig gode da. Da er det lettere for alle rundt henne og støtte henne så godt man kan i hverdagen.

Jeg var 25 år før je fikk diagnosen og barndommen og ikke minst tenårene var helt forferdelig for jeg forsto ikke hvorfor jeg ikke var som alle andre og gjorde meg opp mange meninger som det ikke var hold i. Har tenkt ofte de siste årene at folk kanksje hadde godtatt meg mere om dem viste hvorfor jeg gjorde og sa som jeg gjorde innimellom.

 

En utrolig fin bok som jeg kan anbefale er : Hyper som Pernille Dyste har skrevet. Der beskriver hun livet sitt med adhd, hvordan hun har tenkt og hvorfor hun har gjort så mye "rart". Der får man innblikk i hvordan adhd kan påvirke både et barns tankegang og senere i livet.

 

Moren min leste denne å fikk noen aha opplevelser og forsto plutselig mere hvordan jeg hadde hatt det.

 

Du må bare stole på fagfolk og regne med dem vet hva dem gjør. Og det beste du kan gjøre for datteren din er å støtte henne og prøve å nå inn til henne. Moren min prøvde virkelig hardt og det har hjulpet meg, selv om jeg ikke fikk hjelp før jeg var voksen. Så vet jeg at den støtten jeg har fått hjemme fra nok har gjort det lettere å være anderledes

 

Lykke til.