va hos legen i dag....

[Sussa jan 2016<3]

Han konkluderte at eg hadde en dyp depresjon....

Eg har ikkje fortalt han at eg e gravid i gjen, men skal inn i mårra tili å ta blodprøve... Han mente at eg burde begynne på medisiner for å behandle depresjonen...:S Syns det hørtes skummelt ut, med tanke på at eg e gravid...

 

Så eg spurte han om, enn visst eg va gravid, og eller ble gravid mens eg gikk på disse medisinene, om det va skadelig for barnet...??? så han fant en annen medisin, men eg må ærlig si at eg e bekymra.for disse medisinene...

 

Han forklarte seg med at antideprisiv hadde endel bivirkninger, og at eg kom til å føle meg verre de første 2-3 ukene, at det kunne gå 4-6 uker før medisinen begynte å virke...

For at eg ikkje skulle ha det så tungt i de 2-3 første ukene, så skulle eg ta vival 2 mg 1-2 tab 2-3 ganger dagen . Dette for å dempe angsten og bivirkningene av antideprisivaen...:S

 

Mannen min vil at eg skal vente med å ta medisin, da han har hørt at de e veldig vanedannede....

Trur kansje eg e enig, må kunne komme meg ut av denne depresjonen uten medisiner..??

 

Noen her som har erfaringer om å gå på antideprisiv medisin mens man e gravid?? eller uansett har noe på hjerte angående dette??

 

[Draumaren]

Føler med deg og sender mange gode, varme tanker.

 

Jeg har ikke personlig erfaring, men har ei vennine som var i liknende situasjon. Hun valgte å droppe medisiner og fokuserte på bevisstgjøring og selvutvikling i stedet. Vet ikke om det er noe for deg, men det hun gjorde var å skrive ned det som gjorde henne deprimert. Da ble hun mer bevisst og fikk satt ting i perspektiv. Noen ting innså hun var helt idiotisk, andre ting var noe hun måtte jobbe med. Videre tvang hun seg selv til å gjøre ting som bygde henne opp, alt fra trening og nye klær, til å si fine ting til seg selv, tenke fint om seg selv.

 

Er ingen enkel ting å komme ut av en depresjon, og mangler en den indre driven er det kanskje nødvendig med medikamenter. Legen vil neppe gi deg medikamenter som kan ødelegge for fosteret, så lenge du er ærlig om at du er gravid. Jeg stiller meg litt undrende til at du ikke var åpen med fastlegen din i dag. Kanskje føler du deg ikke helt trygg på han?

 

Uansett hvordan tiden din blir framover, så håper jeg du får tatt tak i depresjonen og gjort noe med det før den lille kommer, og ønsker deg alt godt framover.

[Madam-mim]

http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.1317724

 

Ville sagt til legen at du var gravid, så kunne han ha kommet med andre alternativer enn medikamentell behandling. Det er han som må henvise deg videre til behandling.

[alexmommytobe]

du bør absolutt ikke ta noen medisiner uten at du har fortalt legen din at du er gravid! det er enkelte antidepresive medisiner som er direkte farlig for fosteret, and andre som øker sjangsen for SA og for tidlig fødsel.

om legen din ikke vet at du er gravid kan han uten å vite det sette deg på medisiner som kan vere skadelig for den lille spiren din!

 

det høres ut som du virkelig sliter med depresjon så det er viktig at du får den hjelpen du trenger! det er antidepresive medisiner som er trygt å ta i svangerskapet, så fortell legen din om graviditeten så han kan sette deg på "riktige" medisinene.

 

[Sussa jan 2016<3]

Hei, og takk for svar...

Jo, du skjønne at eg har tenkt tanken på at eg skal nok klare å komme meg ut av "krisa" mi med egen hjelp, uten medisiner, spes med tanke på at eg e gravid...

 

Satt å leste på nettet om medisinen han mener eg skal ta, og det va endel biefekter på foster i forbindelse med graviditet, noe eg ikkje e villig til å ofre... Det va hjertefeil på foster,muskelsvakhet, søvnproblemer, pustevansker, og blåfarge.(ikkje det at babyen blir blå, men pga pustevansker ville få en blåfarge) ol...

 

Min fastlege "følger" ikkje opp gravide, det fikk eg beskjed om da eg ringte for 1 legetime i forje svangerskap, som ikkje gikk bra...( endte i en MA)

 

Vi fant åsså ut at vi med stor stor sannsynlighet e gravide for 2 dager siden....

Mulighetene for at hcg nivået henger i kroppen etter MAèn e jo tilstede.... men eg har endel andre graviditets symptomer, så eg e ganske sikker. Men med blodprøven eg skal ta i morgen ,så får han jo svaret...

Vi har bestemt oss for å flytte " hjem" i gjen, så denne legen skal eg heller ikkje ha så mye lengre....

 

"Hjem" vil si til Tromsø, Mye av grunnen til depresjonen e problema på jobb, mistrivsel, og dårlig økonomi, noe som vi vet blir annerledes ,når vi flytte tilbake. Så eg trur nok denne depresjonen vil bli mindre og mindre jo nærmere det blir flyttedato, og vi kommer oss i vennekretsen i gjen, med alle kjente og kjære. Med mage og familie. Har forresten en FANTASTISK mann som eg bare ælske over alt på jord. Vi har vært gjennom tykt og tynt i mange mange år selv om eg bare e 28 år, så har vi begynt på vårt 13 år sammen. Den 14 feb har vi vært gift i 7 år. og har vedens herligste onger. (selv om de ikkje alltids e så rolige he he he )

 

Føle det e en lysning om ikkje så lenge, bare eg slipp å gå på den forferdelige jobben min. :S Blir deprimert av å være der, så det va vel det største problemet akkurat no...

[Sussa jan 2016<3]

Eg fortalte han om at vi prøvde, og at eg ikkje hadde fått mensen etter MAèn, og om den medisinen han ville at eg skulle ta va skadelig, han leita da opp denne medisinen som eg har fått blåresept på.

Men eg har ikkje henta ut medisinene, og vente med medisiner til eg skal på ny time den 10 feb.

[Ba72]

Hei du!

Jeg hadde en lang og lei depresjon etter forrige svangerskap. Legen jeg kontaktet var veldig tydelig på at medikamenter ikke nødvendigvis var det rette, og jeg ble henvist til psykolog. En flott tid fulgte, og jeg ble frisk og glad igjen etter vel et år i terapi.

 

Jeg prater om dette til alle som vil høre (skjemmes ikke ), fordi det virker som at enkelte leger er litt for raske med å tilby tabletter. Man kan velge å si nei til dette, og ihvertfall i første omgang prøve terapi.

 

Stor, varm styrkeklem til deg!

[Sussa jan 2016<3]

Kjempe flott å høre at det finnes folk som kommer ut av det på en bedre måte med "naturlig" hjelp... (da mener eg uten medisiner)

Det høres veldig fornuftig ut, (og kan man si ?)Gratulere at du blei frisk og glad...

Det e jo bare det en kan ønske for alle og enhver...

 

Tusen takk for støtte og varme klemmer, må bare klemme tilbake...<3

[Ulykkesfuglen=lykke aug-11]

Jeg går på antidepresiva og legen sa at det ikke skulle gjøre noe fra eller til. Men går ikke på de sterkeste av de sterke da.

Jeg er nå 12 uker og igår på ul hadde jeg en aktiv baby i magen. Tenker ofte at jeg vil slutte på de, mrn er redd også pga nedtrappingen om det da kan skje noe.

 

[Sussa jan 2016<3]

Det e litt annerledes når du først går på antideprisiver og blir gravid, man skal jo aldri slutte brått....

Men eg skulle få en type som skulle være grei i forbindelse med at vi ville, og kansje va gravide.... Men når eg les om bivirkninger mitt barn kan få av akkurat den medisinen , så trur eg at eg velger å la vær å begynne, og heller jobbe masse meir med meg sjøl, og finne meg inni alt det her...

Det går nok for det meste bra, men eg e selvsagt skeptisk...

:S

va du på tidlig ul pga av medisinene???

[nelliik m/blå & rosa]

Jeg skal ikke skrive så mye om ting jeg ikke vet noe om, men vil bare fortelle om et forskningsprosjekt som ble gjort en gang i tiden.. Husker ikke hvor eller når det var desverre. For det var kun en foreleser som nevnte det under en forelesning om psykriatri og depresjon, og dum som jeg var skrev jeg ikke ut den forelesningen :/

 

Mulig man kan finne kilden ved å søke etter det? Vet ikke... Men gjengir bare det jeg noterte i forelesningshefte mitt ang forskningen.

 

Den ble gjort på en gruppe mennesker med dyp/alvorlig depresjon der de ble delt inn i 3 grupper.

 

Den ene gruppen fikk kun antidepressiva (SSRI), den andre gruppen fikk både antidepressiva og måtte være fysisk aktiv, den siste gruppen fikk kun være fysisk aktiv. Med fyskisk aktivitet menes her regelsmessig â 45 min 3 ganger per uke, i 12 uker.

 

Etter endt studie skulle alle menneskene i prosjektet, som da var ute av den dype/alvorlige depresjon, gå uten noe form for medikament og/eller fysisk aktivitet.

 

Det visste seg at

*(ca) 36% av dem med kun medikament fikk tilbakefall

*(ca) 28% av dem med både med. og fysisk aktivitet fikk tilbakefall

*og kun (ca) _7-9% _av dem med kun fysisk aktivitet fikk tilbakefall

 

Er ikke det noe å tenke på? )

 

Som sagt husker jeg ikke hva forskningsprosjektet heter eller noe, da jeg ikke har kilden fra forelesningen jeg ikke skrev den ut. Dette er kun tatt fra mine klussete hurtignotater under selve forelesningen. Men jeg ville bare dele hvor mye det faktisk kan bety å være i regelmessig fysisk aktivitet og at det faktisk kan være så mye mer verd enn (bare) medikamenter.

 

Jeg syns det var et veldig spennende forskningsprosjekt og ville bare dele mine notater

 

God bedring, og lykke til