Erfaringer fra å begynne i jobb og pappaens permisjon?

[LittLykkelig]

Er litt nysgjerrig. Skal begynne å jobbe imorgen (lillegutt er 8 mnd imorgen) og gruer meg. Synes pappan er litt tiltaksløs og sløv med han egentlig. Altså, han er flink og gir mat og stell slik han skal, men jeg synes han er litt dårlig å stimulere og underholde ungen. Han tyr ofte til PCen mens ungen ligger å kjeder seg på gulvet alene. Det jeg kaller klaging kaller pappan "snakking".

 

Hvordan gikk/går det med deres partnere i permisjonen? Kan jo tenkes han bare er "sløv" når han vet jeg er der og har kontroll. Men det gjør litt vondt i hjertet hvis jeg skal tenke på at ungen kjeder seg så veldig mens jeg er på jobb. Vi har vår egen rutine med lesing, sang og lek. Nå forsvinner jo den.. Det er så trist å begynne å jobbe. Tiden har gått så altfor fort og han er så liten enda!

[megoglille]

Huff, det er hardt å begynne i jobb igjen ja!!!Jeg har det egentlig ganske likt som deg, følte at pappan var litt lite engasjert når det gjelder leking. Han kunne hærje voldsomt med gutten vår en kort periode, men så var det liksom stopp. Føler at jeg har lekt på gulvet veldig mye mer enn han har gjort. Når det gjelder stell og mat er han kjempeflink da!

Nå har jeg jobbet i 2 dager (gutten vår har akkurat blitt 9 mnd) og det har gått kjempebra!Jeg synes allerede jeg ser at båndet mellom dem er sterkere, lillegutt tyr oftere til pappan enn før og pappan lyser opp av stolthet når han blir "valgt".

Det går som regel mye bedre enn man tror, men jeg må innrømme at jeg veldig gjerne skulle ha vært hjemme litt lengre!(..eller mye lengre..) ;-)

 

Lykke til!! :-)

 

[pifi med tre nurk]

Jeg tenkte akkurat det samme som deg da jeg skulle begynne å jobbe da jenta mi var 8 måneder. Pappan var veldig snill og stolt av jenta si, men følte også at han ikke var så "flink" til dtte med å aktivisere og stimulere.. og jeg sytes det var fælt å skulle være borte fra henne hele dagen..gråt hele helgen før jeg skulle begynne på jobb!!

 

Men, d ajeg sto opp første dagen for å dra på jobb, så kjente jeg inni hele meg at jeg unnet pappan og jenta vår å få tid sammen og bli enda mer knyttet sammen, Pappan hadde sin perm på sommeren og han var konstant på trilletur, vesla var fortsatt veldig glad i pupp og jeg fikk ikke dreisen på pumpingen, så pappan måtte trille mye da hun kunne bli litt lei seg innemellom.. Men de koste seg masse, og de fikk lekt mye med kusinen hennes da søstern til pappan hadde perm samtidig... dessuten tror jeg det tok nøyaktig en halv dag før pappan skjønte at det å være hjemme med barn betyr at man må sette seg selv litt til side og faktisk være tilstede.!!

 

Jeg tror ikke du skal bekymre deg, kanskje blir det litt annerledes for gutten din å være hjemme med pappan sin, men det trenger ikke å bety at det blir noe dårligere!! Hvis du bekymrer deg mye så sett deg ned og ta en prat med han, jeg tror nok han skjønner at det ikke er helt enkelt for deg å gi litt slipp!

Det verste for meg med å gå tilbake i jobb var at jeg følte jeg mistet litt av kontrollen, på hvor alt var og hvordan hun spiste i løpet av agen osv... men etter noen dager så var det herlig å ikke måtte tenke på det hele tiden!! HEhe

 

Lykke til!!!! Vi er nok mange her inne som har tenkt de samme tankene som deg!

[LittLykkelig]

Hehe! Godt at vi er flere Ja håper også at det kan bedre på deres relasjon. Idag sa han til meg "bare vent, det er så trist å gå på jobb mens man vet at dere bare kan kose dere hjemme hele dagen".. Humret litt for meg selv og tenkte "nåja, bare vent, er ikke alltid en ferie å passe på en liten unge i så mange timer...."

 

Tror nok han får seg en wake up call. Og ser at det faktisk krever endel å være hjemme med en liten en som trenger oppmerksomhet, mat, trøst, søvn osv. Heldigvis vet jeg at han gir ungen mat tidsnok osv. Ellers hadde jeg nok vært litt smånervøs. Bruker å dra ut på kveldstid uten et snev av dårlig samvittighet eller intenst savn. Men da sover jo ungen uansett.. Det såreste er vel å vite at luksustiden vår er over. Heldigvis skal han være hjemme til han er over året. Hvis han skulle begynt i barnehage nå snart så ville jeg nok grått her jeg sitter De er jo så småååå... (Selv om det sikkert er mange lykkelige små i barnehage også når de er 8-10 mnd.. Kanskje..)

 

HI

[gulterkult]

åååååå, så godt å lese at andre også har det slik!

jeg gruer meg VELDIG!!!!!

 

Vet at pappaen klarer alt, men gruer meg til å være så lenge borte fra ungen min.

Vet også at de har godt av all denne alenetiden,

men det sitter så langt inne dette med at jeg liksom "vet best"...huff.

Tenker alle parter har godt av dette jeg!

[LittLykkelig]

Det gikk veldig bra å jobbe idag faktisk! I og med at jeg ikke har vært hjemme mer enn 8 mnd og jobber i barnehage, så gikk jeg ikke rundt å lengtet hjem hele tiden. Den korte permisjonen gjorde at jeg sklei rett inn i min gamle jobbtilværelse og barna der holdt meg opptatt hele dagen. Selvfølgelig savnet jeg jo gutten min, men han hadde det fint hjemme sammen med pappan. Det viser seg at han er mer sutrete når jeg også er hjemme, han vil ha mammaoppmerksomhet.. Gutta hadde kost seg, og pappan hadde til og med rydda. Lover godt dette her..

 

HI

[EgG]

Dette kjenner jeg igjen!

Slik var det her i huset også. Men etter noen dager begynte han faktisk å ta henne med hit og dit. Han lekte ikke, sang ikke osv, men han tok henne med plasser og da kjedet hun seg ikke. Kanskje er ikke din mann så "håpløs" når du ikke er der heller?

[2010 Mammaen]

Gleder og gruer meg til jobb! Gleder meg til å jobbe og til bare alenetid, men gruer meg til så mange timer uten min elskede lille gullgutt! Pappaen i huset er verdens flinkeste, men han har ikke pugget hvor mange mg kalsium jern og magnesium baby trenger (hvem har vel det?!) Men de kommer til å kose seg i hel og gutten min blir nok en pappagutt uten like! Det er jeg redd for!

[LittLykkelig]

Ja tror nok min gutt blir pappagutt også.. Alt pappan gjør er liksom så mye kulere. Allerede.. Og han er nok mer ansvarsfull når jeg ikke ser på ja. Bare jobbnervene som snakka tidligere.. Men all is well her foreløpig