Til dere med babyer over 6 mnd som ikke sover: Prøvd å la dem skrike?

[Nat27]

Fin diskusjon, selv om noen av dere er litt hissige! hihi ) Jeg har hvertfall lært mye nå

(har meninger/erfaringer om temaet jeg også, men jeg vet ærlig talt ikke om jeg tør å si noe.. )

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

hmm.. mulig at jeg misforstår HI´s innlegg her, men det står da vitterlig at baby skriker i hhv 2 timer, 1,5 time og 40 min, det er da ganske mye mer enn bare littegrann...? Og hvis du spør om en alternativ metode for å få baby til å sovne, så ville jeg personlig heller gått for f.eks "opp-ned" metoden hvis det var mitt barn det var snakk om- den blir veldig konkret beskrevet i linken fra sovlillebaby.com i innlegget mitt over her (ta baby opp for å trøste hvis gråten eskalerer, legge ned igjen når hun roer seg osv osv, slik at hun sovner på egenhånd i egen seng, men uten å måtte skrike seg i søvn)

 

Her er lillesøster bare 4 mnd gammel, så jeg har ingen planer om søvntrening på laang tid enda.. Fra storesøster har jeg dessuten god erfaring med å la ting gå sin naturlige gang uten å stresse så mye, uten en eneste metode eller skrikekur- og fra hun var drøye 6 mnd gammel sovnet hun likevel helt fint på egenhånd i egen seng... (men våknet på tross av det X antall ganger iløpet av kvelden/ natta dessverre, så det er ikke alltid ting går helt etter boka nei..). Og slik fortsatte det, helt til hun var ca 1,5 år gammel- først da begynte hun å sove tyngre og sluttet å våkne så mye på natta. Så for vår del var dette noe hun rett og slett bare måtte "vokse av seg"- det var lite vi som foreldre kunne gjøre med det, selv om vi ønsket og håpet det aldri så sterkt.

[Trultemor73]

Har heldigvis aldri trengt å prøve skrikemetoden. Gutten min har som regel sovnet kl. 19.30 for så å våkne igjen en times tid etterpå. Da har det vært vanskelig å legge han før kl. 23.00. Prøvde jeg å legge han ned hylgrein han. Dette varte til han var rundt 8 mnd.

 

Nå er han 10 mnd og sovner stort sett kl. 19.30 og så står han opp kl. 08.00. Er det vanskelig å legge han, er det som oftest fordi han må bæsje.

 

Lykke til alle sammen. Følg hjertet deres:-)

[Mjølkekua]

Måtte bare svare på denne, siden jeg synes diskusjonen ble litt avsporet. Det er ingen, slik jeg skjønner det, som mener at det er riktig å la ungen ligge å skrike alene.

 

Ihht til mine bøker om utviklingspsykologi vil barn vise sinne/vilje rundt 5 mnd. alder, feks om noen hindrer de (fysisk) i å leke med det de vil, eller ved endringer i rutiner. Når det gjelder tilknytningsomsorg, så er det selvfølgelig slik at det ikke er hensiktsmessig å la ungen ligge å skrike alene - vi ønsker å tilfredsstille et barns primærbehov (mat, nærhet, søvn..). Men det er alle skjønt enige i. (Når det er sagt, er det faktisk funnet en veldig lav korrelasjon mellom barn som er utsatt for svak tilknytningsomsorg og senere vansker, 0,16-0,34, - men det tar man selvfølgelig ikke sjansen på.. :-p). Det er også presisert at barn trenger grenser, forutsigbarhet og rutiner for å skape trygghet. Det er foreldrene som skaper disse rutinene og den tryggheten et barn/baby trenger, og som må vise dem veien. Dette gjelder også søvn.

 

Selv om "manipulerende" er et merkelig ord å bruke i en sånn sammenheng, og jeg heller ville sagt, at barnet vegrer seg for endringer, så forstår jeg hva hun mener. Barnet har fått en rutine (feks bli tatt opp, bysset, ammet - you name it), som den ikke ønsker å endre. Det er den rutinen den er vant med. For å bryte vaner, må man nødvendigvis igjennom en uønsket situasjon for barnet. Om det føler seg trygg gjennom denne endringen avhenger derfor av hvordan foreldrene agerer. Som her - byssing, hysjing, kos og stemmebruk, vil jeg si er den aller beste måten å gjennomføre en endring i rutiner på. Hvordan skal man ellers få gjennomført endringer? Barnet vet ikke hva som er best for en selv (eller foreldrene), og de må vises veien.

 

Og - vi har latt både vår gutt, og jente gråte litt ved problemer med søvn (selvfølgelig er vi der og gir ungen den oppmerksomhet og trygghet hun/han behøver!!). Når vi er konsekvente på rutinene, så har denne prosessen gått veldig smertefritt, og det har ikke tatt lang tid før de er inne i den nye måten verden fungerer.

 

Når det er sagt, har vi hat "set-back" i fht søvn pga. sykdom. Da får snuppa fri "bar", og vi må igjennom en ny runde med rutineendring :-/

 

 

[Makkapakka]

Lykkelig & gla i jentene mine:

 

Selv om babyen sover i 1,2 eller 3 timer, det går fint ann å sitte ved siden av sengen for det?!?!!

Jeg brukte metoden du refererer til: Satt ved siden av senga, tok henne opp når gråten ble for ille, la henne ned igjen - dette om og om igjen.

 

Føler jo disse "metodene" sklir litt over i hverandre. HI lar jo ikke babyen ligge å gråte alene i 2 timer!

Mannen sitter jo sammen med babyen hele tiden. Det er jo akkurat det jeg gjorde, og det er jo det du refererer til også.

 

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg hadde aldri i verden orket å høre på babyen min skrike i flere timer, uansett om jeg satt vedsiden av sengen eller ei, men her er vi tydeligvis forskjellige Og den metoden jeg refererer til innebærer jo at man tar baby opp av sengen for å roe ned og trøste, og jeg kan ikke se at HI sier noe om dette? jaja, samme kan det være, alle får følge hjertet sitt og så kommer vi nok i mål alle sammen til slutt, enten på den ene eller andre måten=)

[Tulipan2010]

Lykkeli, det er kanskje en grunn til at din 2-åring først nå sover natten gjennom... Jeg syntes det blir litt vel overbeskyttende å ikke kunne la en baby gråte litt uten at man skal påstå at det vil føre til utrygghet hos han/hun. Som mange skriver her, så lenge man enten sitter hos babyen eller ikke lar den skrike for lenge, tror jeg det er tull at det skaper utrygghet. Og det er jo faktisk ikke snakk om å la babyen gråte seg i søvn, men noen babyer bruker jo rett og slett litt tid på å roe seg. Dessuten tror jeg de fleste mødre her vil høre forskjell på gråten, og dermed ta barnet opp hvis det har vondt.

 

Dette hysteriet har kommet veldig de siste årenen hvor alt hele tiden skal forskes på og være så pedagogisk riktig. Min mor har fire svært trygge og selvsikre barn, OG hun lot oss gråte litt når vi var babyer!

 

Lykkeli, jeg tror du har ganske mange kampsaker- virker iallefall sånn her inne. Og selvom du skriver at "alle må gjøre det de selv føler er rett", så får jeg inntrykk av at du er lite åpen for andres meninger og måter å gjøre ting på.

[Makkapakka]

Får satse på det!

Kan ikke huske at mamma og pappa satt ved senga mi, holdt hånda mi og trøstet meg (mens jeg gråt) verken når jeg var 5, 10 eller 15 år. Så det ER en ende på dette - helt sant!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Men det er da stor forskjell på å la baby skrike litt, og å skrike i 1 time eller 2 eller 3?!? Det er DET jeg reagerer litt på, men igjen, mulig at jeg misforstår HI her...

 

Og hvorfor min 2-åring har sovet så dårlig hele veien vet du vel egentlig ingenting om, men jeg kan si deg at det er mange ting som påvirker et barns søvn, og f.eks sykdom og tenner har vært viktige faktorer hos oss, i tillegg til at hun har slitt MYE med disse dumme søvnfaseovergangene som gjerne inntreffer etter 30 min... Mitt poeng var vel egentlig at babyer kan sove dårlig og våkne mange ganger iløpet av natta SELV OM de sovner fint på egenhånd i egen seng, og at ting ikke er så svart-hvitt som de kan virke som på overflaten...

[Mamma's Magic]

Herregud, jeg blir helt MATT!!! Hva feiler det folk?? Her skal man virkelig vokte seg for å legge ut feil ting! Jeg prøvde å gi noen et godt råd, og ender opp med å bli hudfletta og fremstilt som en som både gir ungen hjerneskader og tilknytningsproblemer. Er egentlig ikke det spor interessert i å høre hva folk mener om hva min mann og jeg velger å gjøre med VÅR datter, jeg ville bare meddele at vi har knekt sovekoden, i fall noen skulle være interesserte! Jeg sier jo også at baby er mye mer glad og fornøyd om dagen enn tidligere, men det er visst helt uinteressant.

 

Nå synes jeg noen bør ta seg selv i nakken og spørre seg hvorfor vi har disse sidene. Formålet er vel å få råd og støtte, ikke å spre eder og galle, og beskylde folk for det ene og det andre. Hjelpe meg! Og hadde jeg hatt en toåring som fremdeles ikke sov, hadde jeg vokta meg vel for å sette meg på min høye hest. Er det mulig, sier jeg bare. Og fortsett gjerne å krangle, jeg melder meg ut nå!

 

Kan bare nevne at jenta mi sovnet etter 10 minutter i kveld. Hun har nok fått en hjerneskade, stakkar!

 

[Mjølkekua]

Jepp - nå får dattra di hjerneskade og vil bli preget resten av livet.. :-p

 

Som jeg påpekte over - jeg synes det virker som dere gjør det riktige med deres datter, jeg :-) Håper det ikke var meg du viste til - prøvde altså bare å forsvare det dere gjør - som en helt riktig og naturlig måte å endre rutiner på :-)

 

Det er nok sånn at noen samler informasjon etter hva de "søker" etter, og belegg for hva de tror er riktig. Jeg tror at morsinstinket holder i massevis, selv om jeg selv hadde glede av en psykologibok som jeg hadde liggende.

 

Håper dere får en super natt :-)

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Hadde litt samme problem med størstejenta her i huset.

Vi slet med å la henne sovne av seg selv. Jeg har prøvd å la henne gråte litt, men jeg holdt ikke ut lenge.

Så vi tok dette veldig gradvis. Jeg innstilte meg på å ikke stresse med dette. Så jeg har brukt god tid på å sitte ved senga hennes. Synge for henne og bare være tilstedet. Men jeg har unngått å ta henne opp, med mindre hun har blitt hysterisk. Etterhvert ble dette en fin rutine og hun sovnet til sangene jeg sang for henne. Noen kvelder mer urolig enn andre selvsagt.

 

For meg føltes helt feil å la henne gråte sånn. Nå er hun 16 mnd og det føles mye mer naturlig å la henne gråte og forlate rommet når hun ikke vil legge seg. Men 6 mnd, neitakk. Altså jeg bryr meg ikke om hva andre velger å gjøre for barnet sitt, men jeg kunne ikke klart det selv. Kanskje det blir lettere med minstemann. Jeg er kanskje en tøffere mamma nå, enn med nr. 1 . Kanskje...

 

Jeg syns man skal kjenne litt på magefølelsen og prøve seg gradvis frem. Barn er forskjellige og jeg tror ikke det finnes fasitsvar. Man må lære sitt barn å kjenne gjennom å finne egne metoder. Kanskje funker skrikekurer for noen, mens for andre ikke.

 

En ting jeg har lært meg nå som tobarnsmamma, det er at alt kommer til sin tid. Første gang stresset jeg sånn med at når barnet er så og så gammel så skal det gjøre sånn og sånn. Men nå vet jeg barn er forskjellige, det finnes ikke noe fasitsvar. Det jeg vet at stort sett alt ordner seg tilslutt

 

Hvis dere følte at det vare riktig å gjøre det på den måten, så er det jo kjempebra. Endelig får dere litt fred og ro etter måneder med gråting. Dere er vel gjerne litt herdet også

 

 

[Gjest]

Ja, jeg holdt på å skrive noe. Men, noen gjorde det før meg.

 

Synes det rett å slett er hårreisende å anntyde at noen legger til rette for evt hjerneskade hos barnet sitt ved å venne det til å sove i egen seng. Jeg har som skrevet, prøvd å forklare litt rundt dette med å bryte rutiner for å bygge opp nye. Bli kjent med sengen osv. Men, ser nå lykkeli at du har problemer med å sette deg inn i dette fordi du selv mener din egen metode er den beste. ( det virker værtfall veldig sånn på måten du skriver. ) Jeg derimot anntyder ikke at din måte er feil. Men, for de som ikke lenger orker en grintete baby som sover urolig og helst oppi mammas seng, så fungerer denne metoden som HI viser til utmerket godt uten at barnet hverken for tilknytningsforstyrrelser eller hjerneskade.

 

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Så flott å høre at hun sovnet så raskt idag, Mammas Magic, vi får håpe det fortsetter slik!! Jeg unner dere virkelig noen gode, rolige kvelder nå, etter all den skrikingen og uroligheten dere har vært igjennom iløpet av det første halvåret!

 

Men jeg må si at jeg blir helt MATT av at folk her inne ikke leser innleggene skikkelig- for jeg har verken nevnt hjerneskade eller tilknytningsproblemer med ett eneste ord, så dette er ord og meninger som feilaktig blir puttet i min munn- dessverre, fordi det er så langt ifra det jeg egentlig mener.

 

 

(for den som er interessert, kan jeg legge til at min eldste datter har sovet natten gjennom i over et halvår nå (heldigvis, og sannelig på tide hehe!), men at det stadig kommer sykdom spesielt nå på vinterstid som forstyrrer søvnen igjen, dessverre for både henne og oss.. Tror nok mange av dere med små babyer vil få dere en liten overraskelse etterhvert som baby blir eldre og det kommer nye, forstyrrende elementer til som kan ødelegge og påvirke nattesøvnen- selv om noen selvfølgelig sover seg gjennom alt som er av utviklingssprang, faser med sterk sep.angst, tenner, sykdom osv osv.. Det var forresten i 7-8 mnds alder at disse hyppige oppvåkningene begynte å komme for fullt, før den tid sov hun stort sett gjennom hele natta bortsett fra 1-2 matinger)

 

GOD natt, nu logger jeg også av her!

 

 

[mT3]

Dere kan jo prøve å gradvis slutte vuggingen før hun sovner, bare sitte ved siden av til hun har sovnet. Om det funker er det på samme vis med å gå ut av rommet rett før hun sovner.........