Til dere med babyer over 6 mnd som ikke sover: Prøvd å la dem skrike?

[Mamma's Magic]

Trodde aldri jeg skulle si dette her. Men: jeg har ei jente på 6 mnd som hadde kolikk frem til 4 mnd. Det skjedde nesten aldri at hun sovnet før 2-4 om morningen. Og vi bar og bar på henne hele natta. Så endret dette seg plutselig. Hun gråt mye mindre, med mindre vi prøvde å legge henne. Da ble det månelyst. Derfor begynte jeg å amme henne i søvn, noe som resulterte i timesvis med amming hver kveld, og en baby som likevel ikke sovnet før 23-24.

 

Så dro vi til en adferdsterapeut, som mente at babyen manipulerte oss, og ba oss legge henne i senga og gå ut, for så å komme inn igjen hvert 10. minutt. Jeg klarte ikke å gjennomføre dette, men valgte å sitte ved senga hennes. Vi kjøpte også en uro med musikk og festet på senga hennes.

 

Den første kvelden gråt hun i 2 timer før hun sovna. Dette gjentok seg i ca 3 netter, så ble det 1,5 time, og så 1 time. I går sovnet hun eter en halvtime, og i dag har hun grått i 40 minutter, men nå er det stilt (pappaen sitter der inne nå). En uke siden vi begynte med dette.

 

Babyen sover knallgodt når hun først sovner, helt rolig og fint, og sover i 8 timer uten å våkne, så får hun pupp, og sover 3 timer til. Tidligere kunne hun være veldig urolig i søvnen, kaste seg rundt, småhulke i søvne osv. Hun er også mye mer opplagt og blid på dagtid, og er lettere å få til å sove de to lurene sine klokken 11 og 13.

 

Jeg var veldig bekymra for om dette var greit, og tok det opp med legen på 6 mnd kontroll dagen etter første skrikeøkt. Hun mente vi gjorde helt rett, og at det er viktig å sette grenser for småbarn også, at grenser gir trygghet.

 

Jeg skjønner dere som synes det er fælt å la barna gråte, var der selv, men nå tror jeg vi har gjort det rette for vår. Det virker ikke som hun lider, snarere tvert imot. Og hun ser oss jo hele tiden, så føler seg ikke forlatt eller redd. Dette anbefales nok ikke til barn under 6 mnd, i såfall ville jeg tatt det opp med legen. Men dette er virkelig noe å prøve dersom dere sliter med søvnen og har prøvd alt annet.

[Sadie *Mamman til Johanne*]

Vi har tenkt å prøve noe lignende når hun blir over 6 mnd. Hun er nettopp 5 nå. Hun bruker også tid på å sovne, og vi har vent henne og oss til å rugge/rulle vuggen til hun sovner.. dåårlig vane.. har store planer om å venne henne av med det ved å gå inn og ut som du beskriver, eller å sitte der med henne. gruer meg, men gleder meg til å få det til! for tida våkner hun mye om natta og spiser også, og jeg er spent på om det vil hjelpe på det også. Men vi venter helt klart til hun er over 6 mnd. godt å høre at du også har hørt det. Da tenker vi rett her hehe.

[2 prinser:)]

det er vel bare å stålsette seg og begynne!!

Men jeg sitter inne hos ham til han er sovnet så han kan se meg hele tiden,for viss ikke gnager samvittiheten meg opp!!

 

Så håper vi at om noen dager kan vi få sovet litt mer på natten!!

 

)

[bitthen]

Forskning viser at det er svært uheldig å la barn gråte seg i søvn eller generelt gråte uten å bli trøstet. Forskning viser også at de faktisk kan gråte på seg hjerneskade, så å la et barn gråte uten trøst er uaktuelt og på grensen til barnemishandling.

 

Grunnen til at barnet slutter å gråte etter noen dager er at det finner ut at foreldrene ikke responderer på deres rop. Hvor tragisk er ikke dette for et lite barn.

 

Atferdsterapi på så små barn er helt avlegs, og å si at en 6 mnd gammel baby manipulerer er det dummeste jeg har hørt.

 

Men NEI det ville jeg ALDRI gjøre mot min lille baby.

 

Viser til en av linkene man kan finne på nettet om det å gråte seg i søvn

http://www.xn--barnogsvn-r8a.com/?page_id=51

 

Googler man litt finner man masse forskning på dette, ikke så mange av "Folkehelseinstituttet" og norske forskere, men mange utenlandske forskere.

 

 

[bitthen]

Hvem ER denne atferdsterapeuten forresten? Synes dette var en uhørt anbefaling. Bra at dere ikke gjorde det som han sa i det minste.

[Gjest]

Nå er det stor forskjell på en nyfødt og en baby over 6 mnd hva det anngår å skrike seg i søvn. En nyfødt har ikke annledning til å forstå at du sitter ved siden av sengen. En baby over 6 mnd har annledning til å forstå at hun/han ikke er forlatt. Derfor skal man aldri forlate et gråtene barn. Barn under 6 mnd skal man aldri la ligge i sengen alene å gråte av den grunn.

 

Så er det også forskjell på hjelp-jeg-skjønner-ikke-min-egen-eksistens-jeg-trenger-nærhet-og-jeg-er-redd-gråt kontra, jeg-vil-bare-ikke-ligge-her-uten-at-du-rugger-på-meg-bær-meg-bææær-meg.

 

Jeg har også vært i kontakt med en barnelege ( pga en tøff fødsel har vi vært igjennom mye tester osv på lillegutt ) Hun anbefalte oss faktisk det samme. Når barnet er over 6 mnd kan man fint sitte ved siden av å stryke. Fortelle at mamma sitter her til du sovner fks.

 

[enits40]

Dette skal nok vi prøve med tid og stunder også. Har reddet hele familien to ganger tidligere, og ikke medført noen skade på storesøsken (som tvert i mot ble mye mer opplagte på dagen, samtidig som foreldre fikk mer overskudd). Men minsten er foreløpig altfor liten - bare tre måneder, så han skal få drive natterror en GOD stund til! :-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg prøver å la vær, men jeg KLARER rett og slett ikke å holde munn, beklaaager!!

For dette med barn og søvn er en aldri så liten "kampsak" for meg, og det er ikke ment som noen kritikk av deg og dine valg- dette er rett og slett mine generelle tanker om temaet, bare for å ha sagt det altså!

 

For det første- en 6 mnd gammel baby er da IKKE manipulerende, den gråter av en grunn... Gråten er den eneste måten deres å kommunisere på foreløpig, tenk så frustrerende det hadde vært for deg å måtte rope i timesvis på et språk ingen andre rundt deg forsto- skrike og skrike, men ikke bli hørt- da gir man jo tilslutt opp, i ren resignasjon og fortvilelse/ utmattelse, og ikke pga trygghet eller grenser...

 

Dette snakket om at grenser gir trygghet synes jeg forøvrig passer mye bedre på en 2-åring i fullt trass, enn en 6 mnd gammel baby som strever med å finne roen på egenhånd om kvelden, så det er tydelig at denne terapeuten ikke er ekspert på små babyer ihvertfall.. Og når ble leger eksperter på barn og søvn? Det er de jo i aller høyeste grad ikke dessverre, så ville ikke tatt deres mening som en objektiv sannhet gitt, da ville jeg heller lest litteratur om dette og gjort meg opp min egen mening basert på nyere forskning og ikke avleggs info fra den "gamle skolen" om barn og søvn.

 

Basert på det jeg har lest meg opp til om dette temaet er det derfor uaktuelt for meg å la mine barn måtte skrike seg i søvn, men det får være opp til hver enkelt person og mamma å finne ut hva som passer best for seg og sine såklart- vi er alle forskjellige og godt er nå det;)

 

(2-åringen min har forresten slitt MYE med nattesøvnen gjennom hele sitt liv, så jeg har sittet kveld etter kveld, natt etter natt med henne, pga urolig søvn og mange oppvåkninger iløpet av natta, men det å la henne skrike seg i søvn har aldri vært noe tema en gang.. Så jeg har ikke hatt noe enkelt barn jeg heller, og vet hvor frustrerende det er å ikke få kvelden for seg selv eller ikke å få nok søvn iløpet av natta, men jeg trøster meg med at det er en forbigående fase i livet, og at det stadig går bedre og bedre! Fra hun var 1,5 år gammel gikk det gradvis bedre, og nå 2 år gammel har hun heldigvis helt sluttet å våkne på natta, såfremt hun er frisk osv.. Men nå har jo lilleloppa på 4 mnd overtatt stafettpinnen hehe, så nattesøvn får jeg vente enda litt lenger på hehe;)

[Mamma's Magic]

Jeg reagerte også på ordet "manipulere", men det hun mente var at babyen skjønte at hun fikk det som hun ville ved å skrike. Hvis babyen ville bli løfta opp eller det skjedde noe hun ikke likte, skrek hun, også ble det sånn. Hun vil ikke legge seg og sove, vil heller være oppe, og da blir det skrik. Men som legen også sa, det er foreldrene som bestemmer når hun skal sove, ikke hun!

 

Tidligere var det eneste alternativet at jeg satt/lå med henne i 4-6 timer om kvelden og ga pupp, og det var bare ikke holdbart, etter månedsvis med dette holdt jeg på å klikke! Byssing, vogn, legge i senga, det ble skriking uansett. Så vi måtte bare prøve å få til en endring.

 

Jeg skjønner godt at noen av dere er skeptiske til å la babyene deres skrike, og da bør dere heller ikke gjøre det. Jeg var det selv, men nå er jeg det ikke lengre, jeg ser jo at hun sovner, sover rolig, og er mye mer opplagt og blid om dagen. Jeg kan ikke tenke meg at hun tar skade av å skrike, så lenge vi sitter ved siden av henne, og hun ser oss. Men dette er et omstridt tema, helt klart.

 

Føler at jeg begynner å få livet mitt tilbake med en baby som både sovner om kvelden, sover hele natta og er fornøyd og glad på dagtid. Dette fungerer fint for oss. Ønsker alle andre lykke til med sine "innsovningsmetoder":)

[Gjest]

En baby som manipulerer? Jaja, da har jeg hørt det også.

 

Når babyer gråter så er det fordi de vil noe. De gjør det ikke for å være onde, slemme, kalkulerende eller for å manipulere.

Jeg ville aldri hørt på slikt vås og jeg ville aldri latt min baby ligge lenge og gråte. Håper virkelig at dere ikke lot babyen ligge alene og gråte.

 

[FruFrydmedtotette]

Når ble dib damer eksperter på gråt og barns søvn spør nå jeg? Om ikke en lege og en adferdisterapaut har noe ekspertise å slå i bordet med så vet ikke jeg. Man kan google ting i øst og vest men om dette gjør en til en ekspert er vel diskutabelt.

Selv har jeg bare ett barn,han er 8 mnd og vi har heldigvis aldri hatt noe større problemer ang søvn.

Men selvsagt så hender det jo han gråter litt når han legges,og da går jeg inn å gir smokk,synger "hyyyssssjer" osv.

Om man ikke tror at en baby på over 6 mnd er manipulerende (liker ikke ordet,for det kan lett misforståes) så kan jeg ikke si meg enig i det.

Man begynner jo å få sin egen vilje,utvikle personlighet rundt denne alderen så at man kan manipulere eller grine seg til ting tror jeg så absolutt!

Hvis jeg sitter å spiser feks klementiner og jeg ikke deler med sønnen min så begynner han å gråte. Hvorfor? Jo fordi han manipulerer meg med gråt til at han også skal få. Og gir jeg han så blir det stille.

Akkurat som man kan manipulere tilå bli tatt opp av sengen og bli bysset i stedet for å finne søvnen selv,og dette er desverre noe alle må lære seg før eller siden så jeg må si jeg ikke synes det er fælt at du/pappaen sitter inne på rommet mens babyen gråter.

Og man hører tydelig forskjell på hysterisk gråt,og annen gråt.

Lykke til:)

[Mamma's Magic]

Takk for svar, Rosa, du utfyller min tankegang:)

 

Det er ingen forskning som viser at barn tar skade av å skrike med foreldrene tilstede, det står noe om barn som blir FORLATT skrikende alene, og det er ikke tilfelle i vårt hjem. Derfor blir det direkte feil å si at vår metode er feil på bakgrunn av denne forskningen.

 

Jeg velger faktisk å ha ganske stor tiltro til både barneleger og sertifiserte terapeuter når det gjelder min datters ve og vel, særlig når jeg ser at det de sier, stemmer og fungerer. Hvem denne terapeuten er er det ingen som har noe med, jeg har ikke tenkt å skrive det her.

 

Supert med tilbakemeldinger, men fy flate, endel agressive damer her inne! Skummelt med folk som tror de vet alt om barn fordi de selv har barn. Jeg sier ikke at alle som ikke tenker som meg tar feil, men jeg er helt overbevist om at siden alle barn er forskjellige, må vi være åpne for at det finnes flere enn én måte å gjøre ting på! Og forøvrig kan det vært lurt å lese innleggene ordentlig før man fyrer løs:)

[2 prinser:)]

Må bare få si at vi prøvde denne metoden igår,og den funka. Satt hele tiden me lille gutt og sang til han,så han viste at vi var der. Tok han opp etter en liten stund for å se om han hadde rap og ville ha mer mat,la han så ned igjen og satt med han. Etter 15 min før jeg tok han opp og 15 min etter med skriking,så sov han. Og sov helt til seint inatt,da fikk han pupp og sov. Men for en forandring idag,gutten er jo en helt annen. Han leiker,smiler og ler og er såå fornøgd. Andre dager har de vert sutring til vi står opp og til vi legger oss !!

Men syns absolutt kvar enkelt må finne sin egen måte å gjøre dette på for der finst ingen fasit!!Fint at vi har forskjellige meninger om dette ,men ingen grunn til å rakke ned på andre av den grunn!!

Håper alle finner sin metode som fungerer akkurat for ditt barn!!

Ha en flott dag:)))

[Karma!]

Jeg tror ikke babyen tar noe skade av å skrike! Selvfølgelig skal han ikke bli liggende å skrike til han blir 'blå' men 'kontrolert skring.

Det er viktig at man ikke prøver dette ut når ungen er syk eller noe. Og at man på forhånd vat at barnet er tørt mett og utørst.

 

Jeg tror faste rammer og rutiner gjør barnet trygt! Og de som sier barnet tar psykiske skader av dette ved at de føler seg forlatt- er tull! Så lenge man møter barnets behov og gir trygghet når det er våkent.

Barn som ikke sover tar mye mer skade! Det er viktig og lære barnet å sove av seg selv- studier viser at de barna som ikke lærer dette når de er små kan få søvnvansker i voksen livet!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Hmm..jeg er da ikke sinna? Synes du at jeg fyrer løs? Ikke meningen det ihvertfall, jeg synes bare at dette er et interessant tema og ønsker derfor å diskutere det på en mest mulig saklig og ordentlig måte, ikke no mer enn det!

 

Og jeg har da aldri påstått at JEG er noen ekspert på søvn, for det er jeg aldeles ikke, men at mange leger og helsesøstre sitter på utdatert og ikke særlig utfyllende informasjon om babyer og søvn- det er vel ikke noen hemmelighet akkurat? Og jeg synes også å huske at HI nevnte i en annen tråd her forleden at denne terapeuten egentlig ikke var ekspert på små barn/ babyer...? Jaja, ikke noe hovedpoeng dette, men jeg husker jeg reagerte litt på det da jeg leste den forrige tråden..

 

Og klart en 6 mnd gammel baby har vilje! Det er det ingen tvil om, men en 6 mnd gammel baby klarer ikke å tenke såpass avansert som at hun ikke VIL legge seg, dette er først noe de blir i stand til etterhvert som de blir eldre. Hvorfor de gråter er jo heller ikke alltid så lett å vite for oss som utenforstående, men jeg vet ihvertfall at så små babyer ofte vil trenge hjelp for å roe seg ned igjen etter et følelsesutbrudd;

 

Det å få kroppen tilbake i normaltilstand etter et følelsesutbrudd, derimot, er hun avhengig av hjelp for. Den delen av hjernen som roer kroppen vår ned, er nemlig ikke moden enda. Den modnes først i 1-2-årsalder.

 

http://www.sovlillebaby.com/forlatt.htm

 

Og såklart bruker de gråten sin for å oppnå det de vil- det er jo det eneste språket de har foreløpig! At de roer seg når man tar dem opp eller til og med smiler er jo ikke så rart, for da opplever jo babyen at den har blitt hørt og forstått, og at det endelig er noen som responderer på signalene hun sender ut! Det er ikke snakk om å la babyen "vinne kampen" eller være sterk, for for babyen er ikke dette en kamp, men et rop om hjelp, fordi den trenger hjelp for å falle til ro, den klarer det ikke selv... Til slutt vil den jo sovne, av ren utmattelse, men er dette en god måte å avslutte dagen på for en liten baby? Det synes ikke jeg ihvertfall, og derfor orker jeg ikke å la barna mine måtte skrike seg i søvn, verken 2-åringen eller 4-mndlingen min!

 

Og såklart er det viktig at babyen lærer seg å sovne av seg selv etterhvert, og at både mor og barn får sove lenge og godt om natten, men heldigvis så finnes det også mer barnevennlige metoder, som ikke involverer at babyen må gråte seg i søvn! En av disse metodene er beskrevet her;

 

http://www.sovlillebaby.com/soevntrening.htm

 

 

Har du forresten lest Elizabeth Pantley sin bok "The No-Cry Sleep Solution"? Hvis du ikke har det, vil jeg anbefale deg å lese dette lille utdraget, der sies det mye fornuftig om barn og søvn synes jeg;

 

http://www.pantley.com/elizabeth/books/0071381392.php?nid=386&isbn=0071381392

 

Lykke til, håper det løser seg snart for dere- enten på den ene eller andre måten!

[Gjest]

Jeg tror du misforstår det å grine seg i søvn lykkeli. Ungen ligger ikke å skriker lungene sine blå så lenge du sitter der inne. Til slutt stopper gråten og da ligger de gjerne å sutrer litt mens de ligger å pludrer og til slutt sovner de.

Mens mamma eller pappa sitter der inne hele tiden. Et barn over 6 mnd har evnen til å forstå at mamma eller pappa sitter ved siden av.

Nyfødte har ikke. Det var som jeg skrev litt lenger opp.

Også er det ingen som lar ungene sine ligge å hylgråte lenge uten at de gjør noe :-)

ang hjerneskade som følge av utrygghet og gråt uten trøst: dette er når barnet blir forlatt. ( les: Ikke har mulighet til å sanse ditt nærvær.) og det må gjentas mer en en gang. Det er værtfall beskjed som jeg har fått.

Hvis barnet virker utrygt i sengen sin så er det lurt å vennne barnet til å sove i seng om dagen først. Det med at barn gråter når de plutselig blir lagt i seng handler om søvnassosiasjon. Barnet sovner til ting de er vant til. Altså rytme og rutine. Dvs om du bærer barnet ditt rundt til det sovner, eller ammer barnet i søvn så blir det vant til det fordi det er rutine.

 

Det går fint ann å lage nye rutiner, det blir bare litt protestering i starten.

 

Ingen kommer til å lage en hjerneskade på barnet sitt av å venne dem til å sove i seng om natten.

 

derimot metoden "cry it out" er en metode man helst skal unngå. Men, det er noe helt annet en å sitte inne hos barnet å trøste uten å ta opp.

 

Karin Naphaug anbefaler faktisk denne metoden.

[LittLykkelig]

Jeg opplevde en stor atferdsendring hos sønnen min da han passerte 6 mnd. Har tidligere vært opptatt av å være tilgjengelig og gi trygghet og var veldig imot såkalte "gråtekurer". Dersom han ble veldig våken tok jeg han heller opp. Tok det litt som det kom og det fungerte for oss fram til 6 mnd.

 

Plutselig en dag gikk det ikke bra å ta han opp og ut i stua mer. Da våknet han opp hver natt etterpå og ville opp. Jeg visste at ingenting plagde han, han var rett og slett bare sugen på å være sosial. Når han da ikke ble tatt opp ble det skikkelig protestgråt. Og tro meg, man hører virkelig forskjell! Denne gråten er en klagende sint gnaging, ikke sår gråt a la ondt i magen, vil ha trygghet osv. Så jeg satt sammen med han mens han protesterte. Prøvde å trøste og forklare, og tok han opp dersom han begynte å gråte ordentlig. Holdt han da inntil meg til han roet seg, for så å legge han ned igjen. Da kom det litt mer protest, men til slutt roet han seg. Passet alltid på å avslutte situasjonen positivt med å nynne og stryke han på panna til han sovnet.

 

Det måtte et par sånne kvelder til, men nå i etterkant legger han seg pent ned og sovner selv. Virker som om han synes det er trygt å vite at vi har kontrollen. Han er en veldig nysgjerrig gutt som vil ha med seg alt, så han kjemper imot søvnen dersom han tror det er håp om å være våken. Etter at han fikk se at det ikke er håp om å bli tatt opp, roer han seg fort og sover bedre.

 

Tror ikke det går an å si at gråtekur er bra eller dårlig. Det er måten det gjøres på som betyr noe. Man kjenner jo sitt eget barn og vet hva slags gråt det er. Synes ikke man skal forlate rommet når barnet gråter. Og for oss fungerte det å holde han inntil oss når han gråt ordentlig. Sjekka bleien, om han var sulten osv. Om man holder barnet inntil seg vil det i tillegg prompe eller rape dersom det er luft som plager. Jeg føler iallefall at vi har klart å gjennomføre "gråtekur" på en bra måte. Gutten vår er i allefall trygg og fornøyd, samtidig som han er vel tilpass i sengen sin

[bitthen]

Karin Naphaug gives me the Creeps!! Brrrrr... Men klart, det er noe annet være hos barnet, trøste og være god UTEN å ta det opp og å la det gråte uten respons.

 

Det som sjokkerer meg litt, er at atferdsterapeuten anbefalte dette til hovedinnlegger (var det mammas magic?)

 

Hun skriver at atferdsterapeuten mente barent manipulerte dem og anbefalte dem faktisk å la deres 6 mnd gamle baby gråte i 10, jeg gjentar 10 minutter (!) før de gikk inn for å trøste. TENK å gjøre noe så grusomt mot sitt lille barn. 10 minutter er lenge altså, synes dette er et uhørt forslag, og jeg er kjempeglad for at det ikke ble etterfulgt.

[LittLykkelig]

.. og forresten så var både helsesøster, manuellterapeut og fysioterapeut enige i at de utvikler vilje rundt 6 mnd og kan være ganske "lure".. Det er i denne alderen de visstnok begynner å se mønster i ting og forstår hvordan de skal få oss foreldre til å gjøre som de vil..

[LittLykkelig]

Ja enig, den er drøy. Heldigvis er de fleste foreldre oppegående nok til å ikke følge alle råd de hører. Lar sjelden mitt barn gråte ordentlig, skynder meg til for å hjelpe. Klarer rett og slett ikke bare sitte å høre på at han roper på meg uten å reagere. Da ville jeg heller gått inn OFTE og sagt at han måtte sove. Og ikke gått ut før han roet seg ned.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Storebror og ? - her er nok babyene litt forskjellige, for når jenta mi først setter igang å gråte, så er det nesten rett på maks hylings, og det gir seg ikke med det første heller, så det er nok store forskjeller i barns temperament og personlighet også (dette skriver jo også E. Pantley litt om i sin bok bl.a)

 

Men jeg bare lurer- dere sier at dere sitter vedsiden av sengen og trøster dem mens de skriker, men jeg skjønner ikke helt hvordan dette i praksis lar seg gjøre...? For når min baby skriker, så SKRIKER hun, dvs hun skikkelig vræler og blir på en måte ikke kontaktbar hvis dere skjønner, i sin egen lille skrikeverden.. Så da hjelper det jo fint lite om jeg sitter og stryker henne på pannen eller "trøster", nettopp fordi det ikke går igjennom, hun oppfatter det ikke rett og slett...Og da faller jo litt av vitsen med denne "trøsten" vekk, hvis den ikke oppfattes av mottaker, dvs det hjelper jo ingenting og babyen fortsetter å skrike?

 

 

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

haha, ja den signerer jeg Bitthen, Karin Naphaug er ikke my cup of tea heller

[Aibell]

For det første. Det er IKKE skadelig å gråte når det sitter noen ved siden av. Det kan være skadelig om man er alene og føler seg forlatt. Det er absolutt ingenting galt med metoden HI valgte å bruke. Og det kommer fra en tilknytningsmor.

 

For det andre. Adferdsterapeuter baserer seg på en mekanisk tilnærming til menneskelige relasjoner. Noe som er intet mindre enn skremmende. I adferdsteorien går alt ut på hva slags adferd som lønner seg/ikke lønner seg og har ikke plass hva som er årsaken til adferden. Om adferdsterapi hadde noe for seg når vi snakker om _adferdsfriske_ barn så bør vi alle anskaffe oss en Skinnerboks.

Adferdsterapi er veldig nyttig når man jobber med mennekser som har en uheldig adferd og hvor vedkommende selv og omgivelsene er skadelidende på grunn av det. Babyer på 6 måneder har ikke en slik adferd!

 

Naphaug og andre såkaldte eksperter med bakgrunn i adferdsteori bør forholde seg til store barn og tenåringer. Babyer er virkelig ikke et arbeidsfelt egnet for kompetansen deres.

[Gjest]

Lykkeli: sønnen vår var slik han og. Jeg vil anbefale deg å gjøre sengen trygg. Prøv å legge barnet ditt i sengen på dagtid før du går drastisk til verks å legger barnet rett ned om natten. Husk at de rutinene som barnet har nå har du hjulpet til å opparbeide. Vi hadde rutinen med å legge gutten vår i senga til mamma og pappa. Da ble det rutinen hans å lukte mamma og pappa i senga. Dessuten, våknet han alltid litt når vi gikk i la oss og det mønsteret fortsatte også en liten stund i hans egen seng. Akkurat samme tidspunkt til og med!

Barnet vil selvfølgelig protestere veldig den første tiden når den kjente rutinen brytes, men barnet ditt vil ikke få tilknytningsproblemer eller hjernefeil av at du prøver å lære barnet ditt en ny rutine. Som sagt så tror jeg ingen mødre vil la barnet sitt ligge å hylgråte i lengre perioder. Her er det snakk om sunn fornuft, ikke sant ?

 

Litt om hvordan jeg gjorde det:

Jeg begynte å legge sønnen min i sin egen seng om dagtid. Da lå han der å ble kjent med sengen sin mens jeg satt ved siden av. Vi så på litt leker og kosebamsen hans som han MÅ ha Snakka litt osv. Jeg gjorde dette når det var tid for lur på dagtid også tok jeg han ut å la han i sengen min som han var vandt til når han skulle sove.

Etter 3 dager la jeg han konsevent rett i sin egen seng når det var sove tid på dagen. Da satt jeg der sammen med han å ga han bamsen ( ingen leker eller sang ) sa rolig at nå skal du sove her, mamma sitter her til du sover. Når han skjønte at han ikke ble plukket opp satte det i gang. De første dagene måtte jeg ta han opp og prøve igjen mange ganger. Men, jeg ga meg ikke. Mener å huske det tok ca 1 uke før han sovnet uten at jeg måtte sitte der inne og uten å gråte litt først.

Nå går leggingen som en lek. Gir han bamsen og da skjønner han at nå er det lur på gang. Legger han ned slukker lyset og går ut. Og der sover han uten gråt.

 

Adferdterapi osv kan jeg ingen ting om så det kan jeg ikke si no på.

Synes bare det er veldig dumt dere forkaster enhver metode for å forandre søvnrutinen. Å anntyde at HI forårsaker hjerneskade og tilknytningsproblemer mellom hun og barnet, synes jeg blir feil i denne sammenhengen. Her er det ikke et barn som blir forlatt alene inne på et mørkt rom. Her er det ikke snakk om at du overser barnet. Her er det snakk om å få kontakt med barnet i sengen å forsikre barnet om at sengen er trygg. Like trygg som det er å bli bysset i søvn eller ammet i søvn. Og jeg har gjort alt det.. Jeg bysset og ammet sønnen min i søvn frem til han var 6 mnd.

 

Dette ble veldig langt. Men som deg Lykkeli, har jeg også en hjertesak. Å fremme søvn for både mor og barn på en skånsom og positiv måte.

[Makkapakka]

Åh herregud, jeg blir gal av de samme diskusjonene igjen og igjen...

 

Kan ikke foreldre selv få bestemme hvordan ungen sin skal legges??

 

Om babyen gråter littegrann, so what?

Ingen skade skjedd. Dessuten sier jo HI de sitter ved siden av senga til babyen.

Jeg har selv nattavvent babyen vår over 3 netter. Den tiden hun gråt så satt jeg ved siden av henne og holdt henne i hånda. Tok henne opp og trøstet hvis det ble for ille. Men la henne tilbake i senga igjen med engang hun roet seg. Nå sover hun hele natta og spiser kjempebra om dagen (nattmåltidene gjorde at hun ikke spiste på dagen).

 

Hvordan mener dere egentlig babyen til HI skal sovne?

Og ikke referer til sovlillebaby.com, der står det ingen konkrete råd. Bare "stryk på ryggen", "kjenn om babyen er kald/varm" o.l; Det hjelper ingen.