Skuffet over Far

[Anonym bruker]

Hei

 

Vi var på litt tidlig ul i dag, uke 12, bare for å sjekke at alt stod bra til og at det virkelig var noen der. Babyen var svært så aktiv, og sprellet og vinket og stod i. På forhånd hadde vi snakket om at vi skulle feire om alt var bra.

Derfor er jeg veldig skuffet over reaksjonen til mannen. Det virker jo ikke som om han er spesielt glad. Han sier at det er jo fint å få bekreftet at alt er bra, men han viser ingen glede. Og plutselig var han nødt til å jobbe i kveld, og plutselig var han kjempe trøtt og sliten og det ble ikke noe av noe feiring, og nå sitter jeg bare her og er kjempe trist og skjønner ingenting. Jeg trodde dette skulle være en positiv opplevelse og at vi skulle være kjempe glad sammen etterpå, istedet sitter jeg her og gråter alene fordi jeg er så skuffet.

[Anonym bruker]

Stakkar deg. Skjønner deg veldig godt jeg. Samtidig som vi er spesielt såre i denne perioden. Jeg tror nok ikke det handler om at han ikke synes det er fint, at han ikke gleder seg og lignende.

Slik det virker på meg var det nok bare litt skremmende å se det vesle livet og han trenger nok bare bittelitt tid å fordøye det hele. Du må huske på at vi føler på kroppen hele tiden at vi er gravide, mens mennene våre har større problemer med å skjønne det.

 

Jeg tror ikke min mann skjønner i det hele tatt hva som foregår. Han sier han gleder seg veldig og det er klart jeg tror han, men han er nok mere redd for fremtiden enn det jeg er. Det er klart. Dette er nytt for alle.

 

Merker jo at han plutselig skal mer ut, treffer venner oftere osv. Føler nesten litt at han prøver å feste litt av seg.

 

Mitt råd er å snakke med han. Vær åpen, gi han litt tid, men selvfølgelig han skal være deg for deg også.

 

Forresten gratulerer med UL. Strålende at det gikk bra. Det er jo et lite under som vokser i magen vår .

 

Jeg er sikker på at din mann snart vil forstå og når babyen er ute være verdens lykkeligste og stolte pappa!

[Alida*Englebarn]

Hei søte deg:-)

 

Jeg har lært en viktig ting i livet jeg har levd og ønsker å dele med deg:-)

Dette er ikke ment som trøst i denne situasjonen, men mer som en selvutviklig:-)

DU kan bare bare ta ansvar for din egen lykke, din egen helse, din egen utvikling. Du velger selv hvordan du mottar andre, meldinger og tilsnakk. Du bestemmer også hvordan du sender ut beskjeder, signaler og energi tl andre. Du bestemmer ikke og kan ikke styre hvordan andre mottar, tolker og svarer deg. Det som er viktig er at du forstår at du er "din egen lykkes smed". Ta vare på deg selv, vær glad, fornøyd og takknemlig. Kjenner du en god følelse så bruk den for hva den er verdt:-) Altså, om din samboer ikke vil feire, så la han være, finn ei venninne åg gå ut på restaurant eller gjør noe du fryder deg over:-) Du trenger ikke ta ansvar for hvordan han har det og føler det og hvorfor skal han bestemme og styre over om det skal feires eller ikke:-O

 

Lykke til, jeg vet og jeg lover deg at du kommer til å stråle alltid:-)))