Angst for stor baby.. (samme som anyonym)

[Anonym bruker]

..er i uke 34 og begynner å bli skikkelig nervøs for at lillemor i magen er stor. Har grunn til å tro at hun blir over gjennomsnittet; jeg var selv rundt 4000 gram da jeg ble født (og de fleste er vel rundt 3500?) og nå er jeg rundt 170 høy og ganske lubben. Barnefaren var vel helt gjennomsnittlig tror jeg, men min fødselsvekt har vel mer å si?

 

Uansett er jeg lavere enn moren min (hun er vel nærmere 180 høy), og lillemor har holdt seg på eller under den røde linja ifølge symfysemål, men nå kjenner jeg bare at jeg begynner å stresse skikkelig altså! Tok glukosebelastning pga +27 i bmi før graviditet og litt diabetes i familien, men hadde helt fine verdier der, men samtidig greier jeg ikke falle til ro med å få en 4kg+ stor baby!

 

Er det noen som har noen beroligende ord til meg? Er jo glad for at ungen vokser (har selv ikke hatt noe vektøkning, men hun hadde fine mål på UL i uke 19 og følger som sagt en vekstkurve i symfyse), men uff.. det å føde er skummelt nok i seg selv og nå ser for meg en gigantisk baby..

 

Har forresten slitt med spiseforstyrrelser størstedelen av ungdomsårene mine, og har lite lyst til å la angsten overbevise meg om å slutte å spise, eller bare miste matlysten helt nå i sluttfasen, så det er vel derfor jeg bare ønsker litt oppmuntrende ord fra dere som har satt gode små plugger til verden..

[Anonym bruker]

Jeg full av beroligene ord :-)

 

Jeg er over 100 kg, og fikk beskjed av jordmora når det nærmet seg slutten sist gang at barnet mitt var nærmere 5 kg. Dette sa hun etter hun kjente utenpå mangen min. Og hun sa ikke "kanskje muligens" - men var veldig bastant. Jeg ble drriiiit stressa og begynte med fødselsforberedende akupunktur i uke 38 slik at jeg ikke skulle gå langt over termin. 5 dager etter termin fødte jeg en jente på 3670 gram. (Jeg veide selv 4375 gram når jeg ble født og de andre brødrene mine var også rundt 4.5 kg).

 

På symfysemålet ligger man naturlig over hvis man har litt mer "padding". Så ikke stress! Det er sjeldent at man får større barn enn det akkurat din kropp klarer å føde! Det er dessuten ikke antall kilo på barnet som teller - men størrelsen på hodet.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Om du er redd for å få stor barn, og de mener det når du er på kontroll, så kan du høre om å få vekstestimering.. Og om de finner ut der at det er stort, så kan du høre om å bli satt i gang. Jeg hadde et stort barn i min første graviditet, hun var 4750g og 51 cm lang. Så de tok vekst estimering på henne og satte i gang dagen etter termin. Det endte opp i keisersnitt da, pga at det aldri ble større åpning. Men denne gangen har jeg også vært på vekstestimering, og da fant de ut at dette barnet bilr normal str på. De sier at om du var stor selv når du ble født, så kan det hende du får stort barn selv. Jeg var ikke særlig stor når jeg ble født, men fikk stort barn selv likevel. Men hadde jeg vært deg, hadde jeg spurt om vekstestimering av barnet for å se om de tror det blir stort. Da tar de UL av barnet og regner ut slik de gjorde på den ordinære UL'n.

[Anonym bruker]

 

Men hva er problmet med å få et barn på 4 kg? Det er jo en helt normal fødselsvekt? Det gjør ikke nødvendigvis mer vondt å føde et barn på 4200 g enn 3700; det er riene som svir - ikke barnet.

 

Jeg er selv 165 høy og slank (veier 56 kilo når jeg ikke er gravid). Min første veide 4 kilo og det gikk helt fint.

[SuperMoM <3]

Selv om man er overvektig betyr ikke det at man får store barn.

 

Jeg selv var 76kilo (177cm høy) da jeg ble gravid med nr.1.

Jeg hadde ikke svangerskaps diabetes,men låg over linja hele veien på symfyse målene.

Han var 4520g,52cm og 39cm rundt hodet.

 

Pga frykt for stort barn i neste svangerskap fikk jeg komme inn på veksestimering i uke 35. Fikk der beskjed om at hun var bare 6% over gjennomsnittet.

Jeg va 89kilo da jeg ble gravid med henne.. Ikke klart å gå ned alt jeg gikk opp med nr.1

De bomma med 1kilo. De sa hun ville være 3700g ved termin. Hun var 4770g,52cm,38cm rundt hodet.

 

Nå bryr jeg meg ikke..

Jeg venter nå tvillinger,og er forberedt på 2svære barn. Veksestimering kommer jeg ikke til å høre på.

Vekta denne gangen låg på nesten 95kilo. Og jeg har termin i juni.

 

Låg godt over symfyse måla med begge 2.

Min mor fikk små barn. Jeg fikk svære.

 

Skal ikke bekymre deg så mye

De er så store som de er,men greit å ta opp med jordmor at du er bekymra for det. Selv om å få time til vekstestimering kanskje er litt for sent nå.

 

Masse lykke til.

Det kommer til å gå så bra skal du se

[Anonym bruker]

Åh, jeg gjenkjenner følelsen fra første svangerskap... Fordommer!! :-) Jeg tar det med et smil, altså... Jeg veier mye mer enn 90 kg, for å si det sånn, startet på 119 da jeg ble gravid med førstemann, og "alle" mente jeg kom til å få et enormt barn; fastlege, jordmor, familie og venner... Jeg var på utallige vekstestimeringer, tok glukosebelastning og var ganske pliktoppfyllende med tanke på kosthold. 8 dager på overtid fødte jeg en gutt på 3800 g, altså så vidt over gjennomsnittet.

 

Også denne gangen innbiller spesielt familie at jeg kommer til å få en enorm unge, men vekstestimeringene jeg går på (hver uke, oppfølging pga høyt blodtrykk) sier nå at hun i magen er 8 % over normalen, og det er virkelig ikke mye... Hun blir neppe større enn broren var. Jeg vil altså bare ha sagt at det er ikke sikkert at ungen blir ENORM bare fordi mor er stor fra før av...

[SuperMoM <3]

Anonym 18:18:

 

Jeg fikk beskjed om at jentungen (nr.2) var 6% over normalen,men hun var 36% over.

Ooog hun var større enn storebroren,og storebroren ble født 15dager over termin. Hun ble født 2dager over termin,så kan faktisk være at hun blir større.

 

Uansett så er det feil å si at selv om man er "stor" så får man store barn. Det er ikke alltid tilfelle.

[afipran]

Noen jordmødre vet tydligvis ikke hva de snakker om. På første kontroll fikk jeg beskjed om at jeg kom til å få en stor baby. Jeg har vært bevisst på kostholdet gjennom svangerskapet, og har hele tiden hatt i tankene at jeg får en STOOOR baby! Symfysemålene ligger innenfor normalt, men langs den øverste kurven. Var på sykehuset der jeg skal føde forrige uke for å se om morkaken fortsatt lå foran fødekanalen. Den hadde heldigvis flyttet seg, så jeg kan føde normalt. Det ble tatt vektestimering av baby, og den ligger under gjennomsnittet! Ikke farlig langt under, men nok til at de vil følge det opp litt ekstra. Fortalte da jordmor om hva min faste jordmor hadde sagt, og hun ble kjempeirritert over at det gikk ann å si noe sånt. Hun mente at fødselsvekten ikke hadde noen sammenheng med hvor mye du selv veide, eller veier. Heller ikke hvor store søsken du har eller andre i familien. Sammenligningen bør være i forhold til barn du selv har født.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg veier godt over 100 kg, begge minne kom ut rundt 3300. Far var rundt 3700 ved fødsel og jeg rundt 3600. Fastlegen vår omtaler jentene vår som "nette" for de er ikke spesielt stor barn. Begge har hatt god motorikk og er sterke i kroppen.

 

SF målet mitt har i begge svangerskap ligget over kruven, uten at ungene er store. Begge ungen kom rundt en uke etter termin.

 

Overvekt hos mor = store barn slik enkelt fremstiller det. Det er en mulighet for å få store barn.

[Gjest gry1986]

hei! jeg var 96 kg siste gang jeg veide meg før fødselen.... sikkert mer ved fødedagen, gikk 9 dager over termin.

min datter veide 4418g! vekta på babyen har absolutt ingenting å si, d er hodeomkretsen fikk jeg beskjed om og de hadde ikke vert borti et tilfelle dert hodet var for stort... ikke noe problem.

fra 3 cm opning til datteren min var ute tok bare 9,5 time.

[Gjest gry1986]

hei! jeg var 96 kg siste gang jeg veide meg før fødselen.... sikkert mer ved fødedagen, gikk 9 dager over termin.

min datter veide 4418g! vekta på babyen har absolutt ingenting å si, d er hodeomkretsen fikk jeg beskjed om og de hadde ikke vert borti et tilfelle dert hodet var for stort... ikke noe problem.

fra 3 cm opning til datteren min var ute tok bare 9,5 time.

[ra2307]

lett å seie det men prøv slappe av. Ut skal barnet uansett!

Hadde en bra tøff første fødsel i 2008.(gut på4960,stjernekikker og skulderforløsning)

Andre fødsel en jente på 3050 i 2010. Gutten fødsel ok 5 timer,jenta 15.

Guten var vond siste timen, jenta siste 4 timene.

Det rare er, en glemmer smertene fort. Ellers hadde det vert mye enebarn.Tror et barn på 3 kg i somme tilfeller kan vere vanskeligere enn et på 5. Eneste jeg andrer på ned nr 1 er at jeg hadde en fødsel der jeg lå, med rn 2 sto jeg til pressriene kom, og det gjorde himmelvid forskjell.

-Og med hånden på hjertet gruet jeg meg mest til fødsel nr 1!

Lykke til, dette tror jeg du fikser fint!

[Anonym bruker]

Jeg fikk ekstra ultralyd spesifisert for å måle størrelsen på babyen. Du kan kanskje be om en ultralyd for sjekke str, da får man i hvert fall litt fakta. Det kan jo hjelpe på bekymringen.

[Tauriel]

hvis hun blir veldig stor kan det hend de tar keisersnitt (de gjor det på mamma da jeg ble født jeg var stoooooor)

 

men som mange sier til meg: det gjør like vondt om hun er normal eller litt stor

 

(er selv bekymret for stor unge, men det har mye med at jeg har gooooooood plass i magen min)

[Anonym bruker]

Har samme angsten! Venter min første og veier nå over 100 kg (uke 26). Det er godt å høre at man ikke nødvendigvis får en enorm unge bare fordi man er stor, og at hvis man får en stor unge, så går det likevel bra:))

Fin tråd, jenter! Tusen takk:)