Sjefen gir meg dårlig samvittighet!

[<3 Mamma til Birgitte&Lucas <3]

Har nå gått 50% sykemeldt i 2 uker pga ryggplager og tretthet. Elsket jobben min før og gledet meg til å gå på jobb. Nå gruer jeg meg nærmest for å gå pga sjefen sine klager. Flere ganger mens jeg er på jobb må hun informere om hvor mye ting hun ikke rekker på jobb lengre, hvor dårlig hun sover på natta, hun har vondt i øynene, ryggen og svimmel. Det er ikke måte på hvor fælt alt er! (og alt dette virker det som hun hinter til at er pga meg siden jeg bare jobber halve dager) Hun har ikke sagt det direkte, men jeg føler meg veldig truffet siden hun ikke var sånn før jeg ble sykemeldt. Jeg synd dette er vondt å jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg blir psyket ned av å høre på dette dagen lang og det er jo ikke noe mer jeg ønsker enn å jobbe 100% igjen, men orker bare ikke!

Er det jeg som er sytete og klagete nå eller er det noen som forstår meg?

Jeg skal til legen imorgen, siden min sykemelding går ut til fredag. Hadde da tenkt å ta dette opp med han. Hva synest dere?

Åh....det var godt å skrive dette ned kjenner jeg:)

[<3 Mamma til Birgitte&Lucas <3]

jeg er også en tilbaketrukken person så jeg har vanskeligheter for å si ifra til henne på noen måte

[Second time mama 11.06.2011:)]

Synest dette er dårlig gjort av din sjef. En leder skal ikke oppføre seg slik. Nei du skal ikke ha dårlig samvittighet.

[Kirsebærjenta]

I all verden!!

Sjefen din bør absolutt oppdateres på HMS, og lære seg hvordan man behandler ansatte. Dessuten er hun jo meget uproff som deler sine jobbrelaterte bekymringer med en ansatt...

 

JObber du i en liten bedrift?

 

[AnonymeAnine]

Det er veldig uproft av din sjef! Jeg er bare 20 % sykemeldt men merket med én gang at sjefen liksom skulle kontrollere at jeg gjør det jeg skal mens jeg er på jobb og hun bare må fortelle meg hvordan jeg skal prioritere. Akkurat som jeg ikke visste det før og da vet jeg det selvsagt nå også. Mine andre kollegaer bare pøser på og har ingen forståelse for at jeg er redusert, ei heller at når en er sykemeldt så skal man IKKE jobbe over. Sykemeldingen min har faktisk gjort meg mer stresset enn jeg var før jeg fikk den, så jeg vurderer å få 50 % og jobbe hele dager og så ta fri istedenfor reduserte dager slik jeg gjør nå.

Synd du ikke vil ta det opp med sjefen din. Kanskje det er enklere å skrive en mail til henne? Noen forstår rett og slett ikke at man ikke tar lett på en sykemelding, dvs at en sykemelding er reell og ikke fordi man er lat.

[Alida*Englebarn]

Hei!

Ingen kan gi andre dårlig samvittighet, du velger å ha dårlig samvittighet og det er ditt ansvar å ha det eller forkaste det. Hvorfor velger du å være et offer når du kan ha det så mye bedre med å ta ansvar for egen tilfredshet? Når jeg forsto dette med at jeg har valget selv for hva jeg tar imot eller forkaster,steg livsgleden min mange hakk:)

 

Tenk iallfall litt på det og ta saken i egne hender:-)

[AnonymeAnine]

Det er ikke så lett å bare gi blaffen når man er et samvittighetsfullt menneske med en jobb man liker. Man vil uansett føle seg utilstrekkelig når sjefen gir uttrykk for at det er et problem at man er sykemeldt. Tro meg, jeg har hvertfall gitt mange råd til folk i denne situasjonen og sagt at man ikke skal bry seg osv og ta vare på seg selv, men det er ikke lett. Man kan ikke VELGE å ha dårlig samvittighet, det er noe som blir plantet i en eller noe som kommer av seg selv når man føler seg utilstrekkelig.

[Alida*Englebarn]

Hei! Med holdningen "det er ikke bare å gi blaffen" har du allerede signalisert overfor deg selv at det ikke er lett, og tro meg da er det heller ikke lett. Det handler først og fremst om "viljen", egen vilje, bestemme seg for at dette velger jeg å ikke ta innovermeg, fordi det ikke er mitt problem at feks sjefen er sliten og oppfører seg uklokt syter. For her vet vi jo at sjefen driver med en form for manipulering, psyker ut og gir dårlig samvittighet. DDet er jo fint at vedkommende her er klar over spillet til sjefen, for da kan hun lettere gjøre noe med det iforhold til seg selv. Det går faktisk an å jobbe såpass med seg selv at vi ikke lar oss bite på og syke ned. Det handler mer om viljen enn å si til seg selv at det er vanskelig...

[TrustNoOne (but Me)]

Signerer AnonymeAnine, man VELGER ikke å ha dårlig samvittighet. Dessverre er enkelte sjefer utrolig flinke til å trykke på de rette knappene slik at man presser seg mye lengre enn man burde. Tro meg, kunne jeg slå av samvittigheten, hadde jeg gjort det for lenge siden, for min sjef er egentlig ikke verdt en halv kalori.

[Alida*Englebarn]

En ting til jo vi kan velge bort dårlig samvittighet,,,selv om den "bare kommer":-) Det er det som er så bra, men selvfølgelighet trenger vi titt trening. år dette er i vår bevissthet går vi ikke lenger bevisstløs rundt å tynges ned av alt som måtte komme kastrende på oss:-)

[AnonymeAnine]

Vel, jeg klarer hvertfall ikke å velge bort dårlig samvittighet. Ifm jobb kan jeg tenke at det er ingen som takker meg om jeg jobber til jeg stuper (særlig nå) og ignorere mange dumme ting sjefen sier og gjør, men samvittigheten er jo der uansett. Logisk sett er det et valg man kan ta med det er ikke alle som kan slå av og på følelsene sine. Heldigvis. Men jeg skulle ønske at jeg kunne gi f*en oftere enn det jeg gjør.

[AnonymeAnine]

Zoulfire. Ja, det er mange psykosjefer der ute som trykker på mange knapper:-) Og selv om man kanskje ikke lider av "flink pike-syndromet" så vil man jo gjøre sitt aller beste og møte forventninger man har til deg på jobb, ikke sant? Og når sjefen signaliserer at det ikke er godt nok, det man gjør, så er det jo sårende og da kommer samvittigheten fordi man ikke klarer alt man så gjerne vil. Teit, egentlig:-)

[TrustNoOne (but Me)]

Det er absolutt sårende å høre at man ikke er god nok, spesielt når man står på sent og tidig og gjør langt mer på jobb enn noen andre kollegaer. Og selv ikke da klarer jeg å gi litt faen. Vil jo helst ha med meg en ok attest når jeg går til neste jobb - for tro meg, etter permisjonen har jeg IKKE tenkt å komme tilbake..

[Alida*Englebarn]

Hei Igjen:-)

Det krever nok litt "jobb med seg selv" les: egenutvikling for å komme et steg videre fra der du er "låst". Det som er viktig i forhold til kollega, sjefer og ledere er nok kommunikasjon. Ikke slange ut hva du mener men forberede deg på en samtale og komme med det du har på hjertet på en ordentlig måte. Det er ingen sjefer som vet hva som rører seg i hodet på en person som ikke forteller det, gir tilbakemelding og er med på en dialog.

 

Det er sårende å høre at man ikke er god nok, det er klart, men tåler du å bli såret? Vi blir alle såret av og til og det går an å si "nå kjenner jeg at det du sa såret meg". Da får du en tilbakemelding fra sjefen og har også trykket på en knapp eller fått luft ut av ballongen.

 

Hvis du føler at du står på mer enn andre, men likevel ikke klarer å gi deg selv positiv energi,,,da må du innse at du trenger å jobbe litt med deg selv som person. Om du nlir provosert over at jeg ber deg jobbe med deg selv, er du kanskje ikke klar over at det er noe av det viktigste vi gjør for å bli tatt på alvor, komme videre, være stolte og full av livslyst.

 

Uansett mener jeg med å si dette å hjelpe dere litt, jeg holder på med slikt til daglig og er gjerne til hjelp:-)), men det krever energi fra deg selv som person og ikke minst VILJE:-)

[AnonymeAnine]

Jeg brukte permisjonen min forrige gang til å bytte jobb og trives veldig godt i den nye jobben. Men det rare er jo at ting forandrer seg liksom med en gang man blir gravid og man kan jo lure på om det er en selv eller om det virkelig er kolleger og sjefen som endrer seg. Eller, litt klønete sagt... det jeg mener er at folk oppfører seg annerledes når man er gravid. Der jeg jobbet tidligere jobbet jeg rævva av meg til jeg ble 20 % sykemeldt under første svangerskap, og etter det fikk jeg nesten ingen arbeidsoppgaver! Nå er det liksom omvendt... det er akkurat som om de skal suge meg fullstendig tom før jeg går ut i permisjon.

[Bifrost 2 barn<3]

Må bare signere Alida*Englebarn. Hadde tenkt å skrive noe sånt selv, at vi velger hvordan vi skal respondere på hva andre gjør, og hvor mye av vår energi vi er villige til å gi dem. Ikke lett, og jeg blir også påvirket av hva andre mener om meg, men prøver å lære meg å ikke gi bort min energi og livsglede bare fordi andre er grinete og negative:)

 

Så selv om hun(sjefen) går og klager, så får du prøve å tenke at det er hennes problem og ikke ditt. Ditt problem har du gjort noe med ved å sykmelde deg litt, og hun får selv ta ansvar for sine problem. Prøv å ikke vær mottakelig for hennes syt, og om du vil; si ifra at det ikke er ditt ansvar, at du passer på deg selv og barnet i magen.

[<3 Mamma til Birgitte&Lucas <3]

Tusen takk for støttende tilbakemeldinger:) Jeg fikk forlenget sykemeldingen min ut mars, så for vi se hvordan formen er da:)

[iepiemarie]

Snakk med henne eller en annen leder som du vet har mer forståelse! Jeg vet det er lett å si men vanskelig å gjøre - men jeg gjorde det selv også:-) Vet du, jeg sitter i ledelsen selv men fikk umiddelbart skuffede kommentarer om snakk om personlig omdøme for at jeg fikk sykemelding for sove litt lenger en periode....Vi har en flott HR-sjef som også la merke til det og sammen har vi tatt det opp. Som han sa: Som gravid er din viktigeste jobb å ta vare på deg selv og livet som gror inni deg. Erfaringsmessig er din sjef ikke klar over hva hun gjør med deg og det er heller ikke sikkert hun hinter til din sykemelding, men rett og slett har oppdaget hvor mye din jobb letter hennes? Det kan være greit å ta en samtale om "jeg vet det er mye å gjøre her og jeg ser det kan være mer hensiktsmessig for arbeidsplassen om...". Evt: jeg har ei som klager sånn bestandig på jobb, og da hører jeg henne ut og setter meg inn i hva hun opplever, men vet at jeg gjør det jeg kan for å forbedre hennes hverdag - sykemelding eller ei.

 

Dette vil løse seg!