Samvær før evt rettsak??

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har flyttet fra BF, vi var ikke gift og en datter på 2,5år. Hvor mye fravær har BF rett på før evt rettsak?. Jeg mener det er hver 2 helg og en dag i uken. Har jeg rett? Han tror det er 50%

C

[Anonym bruker]

Anbefaler vel ikke 50 50 under 3 år? Men det er opp til foreldrene å bli enige. Vanlig samvær er annenhver helg og en overnatting i uken.

Dere må bli enig.

[Anonym bruker]

Det er derfor jeg spør, fordi vi ikke blir enige, han vil 50-50 og jeg såkalt vanlig samvær. Kan jeg klandres i ettertid for at jeg "nekter" han mer samvær, eller er det min (og barnets) rettighet?. Jeg mener absolutt ikke 50-50 er bra for barnet mtp stabilitet.

[Anonym bruker]

Her går bf til rettsak. Han ønsker 50/50 før barnet er 2 år. Jeg kommer aldri til å gå med på det.

Håper ikke jeg blir dømt for det videre, men det er veldig viktig å begrunne det utfra barnet sitt beste uansett hva du sier. Tenk barnet hele veien.

Hva som skjer i retten vet jeg ikke, men spent. Men uansett håper jeg de går etter de retningslinjene som er.

Det blir aldri dømt 50/50 i en rettsak for barn under 7 år. Og i allefall ikke under 3 år.

Her gjelder det hvem som har vært mest med barnet, og hvem barnet er mest knyttet til.

Lykke til.

[Anonym bruker]

21.40 og 22.07.

 

Du har vel en fordel siden du har barnet boende hos deg? Til lenger tid det går før dere får til en avtale, til verre er det å flytte barnet fra deg til bf.

[Anonym bruker]

Kom dere til familievernkontoret om dere ikke blir enige nå om samvær i påvente av rettsak.

[Anonym bruker]

Det er vel etter de nye reglene annenhver helg(fredag-mandag) og overnatting 1 natt 1 gang i uken. Dette er standard samvær og det ble utvidet for litt siden.

 

Siden barnet kjenner faren godt og har bodd med han hele tiden skjønner jeg ikke hvorfor du ikke kan la han ha mer samvær enn det du skisserer? Ville du syns dette var en grei ordning for deg?

 

Siden dere begge antagelig har lik tilknytning til barnet vil nok reten legge vekt på hvem som best kan ivareta at barnet får samvær med begge foreldre. Dette punktet er av stor betydning, og om faren vil gi deg mer samvær enn du vil gi han, kan det være avgjørende for hvem som får omsorgen.

 

Om han vil ha omsorgen hvorfor har han latt deg flytte med barnet?

[Anonym bruker]

Til deg kl 13.46. Hvor har du det fra at "dere begge antakelig har lik tilknytning til barnet", og hvilken relevans har det ? Det er selvfølgelig BARNETS tilknytning som er viktig,hver av foreldrene kan ha ønske om å ha omsorg for barnet sitt, evt mer omsorg enn tidligere, men man snakker ikke om FORELDRES tilknytning. De fleste barn har hatt mest omsorg fra mor, og et barn på 2,5 år har vanligvis hatt nesten et år hjemme med mor og 5-6 uker på dagtid med far. I de fleste parforhold så er det mor som har ansvar for et lite barn den delen av døgnet som mor ikke er på jobb. HI over har ikke sagt noe om omsorgsfordelingen før bruddet, så det er ikke sagt noe som tyder på at 2åringen over har lik tilknytning til begge foreldrene.

 

Norge er ikke Afganistan, og en mor trenger ikke be om lov fra mannen til å flytte, heller ikke å ta med seg barna. For et svært lite barn er det innlysende at det er i barnets interesse at det fortsetter å ha daglig omsorg fra mor, også etter et brudd.

 

For å svare HI så mener jeg at du har ditt på det tørre om du medvirker til samvær annenhver helg og en ettermiddag i uka. Hvis du synes det blir nok stabilitet om barnet overnatter hos far en fast dag i uka, slik som den nye normen for normalsamvær sier, så medvirker du til det også. Mange fedre har prioritert karriere fremfor familie før bruddet, så de kan ikke hente i barnehage i tide i uka, og de begynner på jobb for tidlig om morgenen før barnehagen har åpna.

 

Rent strategisk, hvis du medvirker til 50-50 ordning nå, og så går det gjerne et halvår eller lenger før en evt rettsak, så er det mye større mulgihet for at retten gir hovedomsorg til far enn hvis barnet alltid har hatt mest omsorg fra deg, også etter bruddet. Det er hvis du ikke medvirker til regelmessig samær, at du risikerer at retten vurderer at barnet utsettes for omsorgssvikt fra deg ved at barnet ikke får ivaretatt retten sin til kontakt med far.

[Anonym bruker]

13:46 her.

 

jeg skrev at barnet hadde ANTAGELIG lik tilknytning til begge foreldre. Når et barn har bodd med begge foreldrene er det gjerne slik. Om HI har hatt en evneveik mann som ikke tok ansvar for barnet sitt sier hun ikke noe om. At mor har vært hjemme med barnet det første året har liten betydning når barnet nå er 2,5 år.

 

"HI over har ikke sagt noe om omsorgsfordelingen før bruddet, så det er ikke sagt noe som tyder på at 2åringen over har lik tilknytning til begge foreldrene"

Jeg finner denne tankegangen din utrolig merkelig. Er det ikke vanlig at de fleste barn har lik tilknytning til begge foreldrene? Du må leve, eller ha levd i et merkelig forhold.

 

En mor, eller far kan ikke bytte bosted på barn uten at den andre forelderen godkjenner det. Hadde du likt å komme hjem fra jobb og mannen din hadde tatt med seg barnet deres og flyttet? Selvfølgelig fins det regler om dette, og heldigvis for det!

[Anonym bruker]

De kan i hvert fall ikke bruke MOT deg i en rettssak at du ikke går med på 50/50 samvær, all den tid regjeringen, som legger føringene for domstolene, fraråder delt bosted for barn under 7 år. Så snarere i mot kan det tale til din fordel, da du setter barnets behov for ro og stabilitet fremfor foreldrenes ønske.

[Anonym bruker]

Jeg har vært i forliksrådet, da barnefar stevnet inn for retten at han vill ha full omsorg eller 50/50 for vår da 2,5 år gamle sønn.

 

Jeg måtte flytte ut av huset før saken kom opp, da det ikke var hverken til barnas eller mitt beste og fortsatt bo der. Må man, så må man!! Men hva du enn gjør, så ta barnet med deg! Dette slo ikke tilbake på meg, jeg ble heller møtt med forståelse på grunn av situasjonen, og da var det ikke vold inni bildet.

 

Far hadde samvær med sønnen vår når det passet ham, for han mente også at det var 50/50 før saken kom opp. Dette ble for mye rot og ustabilitet for sønnen vår og han ble veldig urolig, da han har vært mest knyttet til og vært mest sammen med mor. Så jeg satt foten ned og sa at han fikk ha vanlig samvær med sønnen vår inntil noe annet ble bestemt. Men han hadde han fredag-mandag annenhver uke og mandag-tirsdag annenhver uke. Jeg fikk også full støtte for dette da saken kom opp.

 

Jeg bekymret meg mye over hva som var riktig og gjøre for hver ting jeg gjorde. Men så lenge du har barnets beste i tankene hele tiden, og ikke deg og din eks sine behov i tankene, så gjør du nok de riktige valgene!! Det gjelder å sette sinne og agresjon mot den andre til side og prøve å se hva som er barnets beste. Når du kjenner på det, så vet du hva som er riktig!

 

Det er mange som "liker" å fortelle ar sånn og sånn må du ikke gjøre og sånn og sånn må du gjøre. Dette gjorde meg veldig usikker også. Men jeg rådførte meg med advokaten min hver gang jeg følte den minste tvil!

 

De legger vekt på hvem barnet har tilbrakt mest tid sammen med, og hvem barnet er mest knyttet til. De mente ikke at 50/50 var en bra løsning for et så lite barn. Og jeg sa at jeg mente ikke at 50/50 var bra for et barn i det hele tatt, før de er såpass store at de kommer å foreslår det selv. Da skal de selvfølgelig få prøve det. Men inntil da, mente både retten, rettspsykologen og jeg at et fast bosted er et viktig element i barnets oppvekst

 

I min sak gav heldigvis barnefar seg i rettsmøte da han skjønte at det ikke var så stor mulighet for at han fikk hverken full omsorg eller 50/50 i en rettsak.

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Ja mange som forteller at sånn og sånn er det, og tildels gjør du det samme. Mange av oss har pesonlige erfaringer, i tillegg til at noen kanskje jobber innen dette.

 

Om det var for ditt barns beste å flytte ut av boligen er det jo ikke det som er normalen. De fleste har vel oppegående fedre, og selv om en er blitt uenig når skilsmisse er et faktum betyr jo ikke det at faren automatisk blir en dårlig forelder. Like lite som det betyr at mor er den beste omsorgsgiveren.

Om det i ditt tilfelle var barnets beste å flytte ut er det jo faktisk slik at om du IKKE gjorde dette kunne DET igjen blitt brukt mot deg. Det er en hårfin balansegang her, og derfor er det viktig å ta de rette beslutningene. Å ha en advokat en kan spørre til råds er absolutt å anbefale.

 

Nå dømmer ikke retten 50/50 før barna er over 7 år uansett, og en del vilkår skal være gjeldene også, som f.eks samarbeidsevne, bosted osv. I tillegg anbefales det ikke 50/50 for barn under 3 år så sånn sett hadde ikke faren til barnet ditt en reell sak på det området. Kanksje noe han prøvde seg på når han så han skjønte han ikke fikk omsorgen? Bra det ordnet seg ihvertfall:)