Har begynt å pumpe igjen!

[mamma til lillingen]

I går bestemte jeg meg for å prøve å få tilbake melka. Ca en mnd siden jeg ga meg med amming pga for mye stress rundt amminga, og ei jente som ikke tok puppen som førte til at melka forsvant. Etter samtale med jordmor i går, bestemte jeg meg, etter veldig mye fram og tilbake.

 

Så nå krysser jeg fingrene for at det skal gå bedre denne gangen!

[kirvill]

Det står respekt av det valget - å forsøke igjen

Husk at litt er bedre enn ingenting, om det så er dråper jenta får i seg så er det mye næring&antistoffer i de. Det er ikke mengden det kommer an på fikk jeg høre av en ammerhjelper.

Og som nevnt tidligere, du kan få medisiner for å øke produksjonen. Afipran hjalp ikke meg, men fikk en annen type, som må søkes på registreringsfritak (og du må ha en lege som virkelig skjønner deg og ikke avviser ditt ønske bare fordi den ikke er allment kjent..). Den har hjulpet meg. Jeg kan ikke fullamme, men fra å pumpe ut 50-60 ml maks på begge bryst, kan jeg nå få 160-200 ml. Men, jeg må pumpe aktivt for å holde produksjonen, i tillegg til å amme før hver flaske.

[mamma til lillingen]

Hva heter det da?

[kirvill]

Motilium er orginalnavnet, Domperidone er navnet som blir brukt i Norge. Du finner lite på norske sider, men er vel kjent spesielt i Canada. Der er det en barnelege som heter Jack Newman som er spesialist i dette. Jeg har også vært i kontakt med Ammehjelpen, Nasjonalt senter for amming og La Leche League (internasjonale ammerhjelpere) angående bruk av Domperidone, og LLL var vel den som var mest positiv og visste mest om det.

 

http://www.doktoronline.no/news/NONAME-1021.html

 

http://www.drjacknewman.com/help/Domperidone%20Getting%20Started.asp

 

http://www.breastfeedingonline.com/domperidone.shtml

 

Hvis du ønsker vite mer, så send en pm.

[mamma til lillingen]

En liten oppdatering! Hittil har det bare kommet en dråpe eller to, om det kommer noe i det hele tatt. Pumper stort sett hele dagen, når jeg har tid, prioriterer det veldig mye nå i starten, pumper 1 time, pause i 1 time og på'an igjen. Går fint å pumpe så ofte, tuppa sover, ligger i babygymmen eller i vippestolen ved siden av meg i sofaen. Om jeg må forskyve eller hoppe over en pumping, gjør det ingenting siden jeg pumper så ofte ila døgnet. Pumpa slår seg av automatisk etter 30 minutter, så på natta pumper jeg i senga, og da gjør det ingenting om jeg sovner litt, herlig! På ettermiddagen er det mannen som tar seg av henne, mater, bader og legger, så da får jeg også tid å pumpe.

 

Er mye mer avslappa nå enn da jeg skulle amme en sulten og hylende unge i tillegg.

 

I dag patta hun faktisk puppen i flere minutter! Hun er så flink, får ordentlig tak og om hun slipper så finner hun brystvorta igjen helt selv. Jeg ble så glad Hørtes ut som at hun svelgte et par ganger, men vet ikke om det var melk der.

[lillenims]

Så flott å høre at du har begynt å pumpe igjen :-)

Det kan jo godt hende at det kommer noe når hun suger, baby er ofte mye mer effektiv enn pumpa, og det er jo uansett tydelig at hun trives bedre ved puppen nå - og det er jo en god start. Lykke til som kjempesmokk ;-)

[mamma til lillingen]

Det er ikke ofte hun vil ta puppen, men den ene eller så gangen i uka hjelper veldig på motivasjonen

[_Løvemamma_]

Så utrolig flink du er! Og så heldig jenta di er!

 

Høres ut som du gkør at du kan for å få dette til å fungere. Og om ikke annet vil du iallefall alltid vite at du ikke bare gå opp, du gjorde virkelig en helt utrolig imponerende innsats!

 

Lykke til videre med ammingen, og vær STOLT av deg selv

[mamma til lillingen]

Hei, tusen takk for varmende ord! Ja, kjenner at jeg er litt stolt, over at jeg faktisk har bestemt meg for å gi jernet og kjøre på. Selv om jeg av og til tenker at det hadde vært kjekt å gjort andre ting alle de timene i døgnet som går til pumping, så er det likevel verdt det. Om alt går i orden, får jeg tilbake alle de timene i form av ammekos med jenta mi.

 

Det går bedre og bedre for hver dag, og kjenner nå at det begynner å skje ting i puppene og kroppen. Er mer sulten og tørst enn vanlig, så håper, håper det er et tegn på melkeproduksjon ))

[*Smiley*]

Hei .Jeg har pumpa siden vesla ble født for 5 uker siden.Melka kom aldri skikkelig igang fordi hun ikke ville suge noe særlig.

Har som regel ikke fått ut mer enn 20-30 ml tilsammen .

 

Nå etter 4 uker har jeg plutselig begynnt å få mere melk!!Vesla har endelig klart å ta puppen litt mer også.

Så det kan ta tid , ikke gi opp med det første hvis du virkelig vil dette.Da skal du se resultatene komme etterhvert:)

 

Her tok det 4-5 uker.

 

Masse masse lykke til.

[mamma til lillingen]

Har vært hos legen i dag, satt å sippa i en time, mens vi snakka. Legen kjenner jeg fra før, er bare noen år eldre enn meg og vi har god kontakt. Jeg fikk ikke sånne tabletter, hun bare lo og sa at nei, det var ikke noe hun ville skrive ut til meg, men nesespray fikk jeg. Hun sa at om jeg ikke fikk mer melk innen ukeslutt, ville hun anbefale at jeg ga opp, og heller brukte tiden min på jenta vår, istedet for å ha dårlig samvittighet for å bruke så mye tid på å pumpe. Fikk snakka masse, og hun ville at jeg skulle jobbe med følelsene mine og finne ut av hvorfor det er så viktig for meg å amme. lettere sagt enn gjort, i mellomtiden skal jeg fortsette å pumpe, vil ikke gi meg før jeg er klar for det.

[kirvill]

Jeg var nok veldig heldig som fikk de tablettene, mtp at de er lite kjent i Norge. Det mente iallfall jordmoren min, som også var min ammehjelper etterpå. Hun fortalte at til tross for at hun anbefalte de, så var det få leger som ville skrive de ut.

 

At legen anbefaler deg å jobbe med følelsene dine er nå forsåvidt greit, men syns legen i samme slengen skulle tilby deg enten seg selv eller andre til å snakke ut om de da! Kan liksom ikke alltid finne løsningene selv/nye tanker/syn på en aktuell sak som en bruker mye energi og tankevirksomhet på.

 

Jeg fikk samtale med psykolog på helsestasjonen i etterkant av "alt vårt" nå når 3 mnd var gått- synes det var greit!

 

Er enig i at du ikke skal gi deg før DU er klar for det, så lenge du har energien og humøret i behold til å være mamma (og kjæreste) også.

Samtidig vil jeg si (siden jeg har fulgt din historie fra starten av føles det som) at du virkelig kan gi deg selv klapp på skuldra x 100 for innsatsen du har hatt til nå, du har virkelig prøvd! DET skal ingen tvile på.

Klem!

[mamma til lillingen]

Takk for at du svarer, kirvill

 

Har tenkt og tenkt i dag, og det som går igjen er hva legen sa; at jeg er inne i en vond sirkel, jeg pumper så mye at jeg sliter meg ut, fysisk og psykisk, og jeg får dårlig samvittighet ovenfor jenta og sambo (og hunden) siden jeg nesten ikke tar meg tid til annet, og gjør jeg noe annet så stresser jeg med å bli ferdig før neste pumpe-økt. Går ikke tur med hunden, har knapt tid å kysse sambo (er vel noen dager siden jeg ga ham et smask) - for ikke å snakke om andre kjæreste-aktiviteter, og jenta sitter vel en smule for mye i vippestolen/babygymmen enn hva jeg egentlig synes er greit.

 

Med alle disse bekymringene, at jeg ikke har tid til det jeg egentlig vil gjøre, og at jeg stresser så flt med at jeg må hele tiden pumpe før jeg gjør noe annet, så ødelegger jeg kanskje for meg selv, da kommer det nok ingen melk likevel, mente legen.

 

Så selv om jeg har veldig lyst å prøve med nesespray, så har jeg også lyst å slutte med en gang, for hva skal jeg med melk i puppene om ikke jenta vil die? Om jeg nå en dag har kjempa meg til en skvett melk, da må jeg begynne på en ny emosjonell kamp, å få henne til å ta puppen. Har ei lang liste i hodet over fordelene det er å gi flaske. Lista over fordelene ved amming er ikke så lang, for jeg vet jo ikke hvordan det er, har jo aldri ammet før.

 

Jeg vil slutte, for jeg tror ikke "problemet" ligger der, i ammingen. Legen fikk meg til å tenke over at det er tydeligvis noe som ikke er helt rett, men det er ikke sikkert amming vil løse noe som helst. Kanskje om jeg gir meg med pumpinga, så har jeg overskudd og energi til å kjenne på hva som egentlig er i veien. For Gud vet at jeg er kjempesliten av å bare sove 3 timer av gangen, før jeg må opp å pumpe om natta.

 

Savner egentlig de ukene hvor jeg ikke pumpa, etter ammeslutt, da hadde jeg tid og overskudd til det meste! Men kjørte meg nok litt ut, for da kvelden kom ble jeg sliten og da kom alle tankene og tårene. Men nå gråter jeg nesten like mye over frustrasjon og usikkerhet, så kan jo egentlig si at jeg hadde det bedre da.

 

Åååååååååå, hvorfor skal det være så vanskelig?? Jeg har jo alle svarene, jeg vil slutte, men hvorfor tør jeg ikke?!

[kirvill]

Svarer igjen jeg, men håper jo du får flere innspill enn "bare" fra meg

 

Det jeg kjente på som gjor at det var vanskelig å slutte med hjelpebrystet (og at jeg ville prøve medisinsk hjelp for å øke melkeproduksjon og pumpe flere ganger daglig) var at jeg var redd for at gutten skulle bli allemanns-eie bare fordi han var flaskebarn. Jeg var redd for at han ikke ville skjønne at jeg var mamma, hvis det var flere som ga han mat - det som skal være det nærmeste mor-barn kommer i kontakt via amming. Jeg var redd for at han skulle bli relasjonsforvirret, redd for at folk skulle tro jeg ga opp amming og se ned på meg. Jeg var mindre bekymret for at han ikke skulle bli sunn&frisk på MME, eller at han skulle bli sugeforvirret med flaskebruk, siden han tross alt diet det lille jeg hadde/har. Jeg ville rett og slett være den ene (av to såklart siden han har en far) betydningsfulle i hans start av livet.

 

Og - det er jeg jo enda. Til tross for at han får flaske - og litt pupp (jeg er så glad og takknemmelig for at han vil suge litt innimellom), så er det meg han smiler og babler til når dagen gryr og han er spill våken kl 0600, meg han vil til når han er trøtt og sutrete under familiebesøk, meg han får høre god-natt-sang av og "jeg elsker deg" før han sovner. I tillegg til faren hans som sagt.. Jeg er den eneste mammaen, uansett om det er flaske eller pupp som gjør han mett, og han er tilsynelatende veldig fornøyd med meg :-)

[lillenims]

Fullpumping ER kjempeslitsomt! Alle mulig respekt til de som likevel gjør det - innimellom alt annet! (Jada, jeg vet jeg gir meg selv skryt også nå ;-))

Senk skuldrene, pust, se ut på sola og himmelen (eller månen og stjernene om det er natt når du leser dette). Jeg skjønner hva du mener med nettene der du sov, det var mange pumpenetter jeg ikke husket at jeg hadde vært oppe og pumpet.. Og den gulfargen til Medela er egentlig veldig støgg.

 

Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre. Det må du bestemme selv, og det er din avgjørelse og ingen annens. Det er heller ingen andres business hva du velger og hvorfor, du trenger ikke forsvare eller forklare valget ditt verken for deg selv, familie, venner, uvenner, barselgruppe eller oss her inne. Jeg synes heller ikke jeg skal si hva jeg selv ville ha gjort, rett og slett fordi både din og min situasjon er unik, og jeg kan ikke sette meg inn i akkurat hvordan du har det og dermed ta en beslutning på samme grunnlag som deg.

 

Det eneste er at du kanskje bør bestemme deg midt på dagen eller når du nå er mest opplagt og rasjonell. Det er ofte ikke så lurt å ta viktige beslutninger når man er trøtt og sliten, det er iallfall ofte vanskeligere å stå ved dem etterpå da, siden man blir lurende på om det var fordi man var trøtt at man gjorde som man gjorde.

 

Ok, dette med å "bestemme deg" blir litt kunstig. På mange måter har du et valg og et ikke-valg, du har ikke to valg. Det å kutte ut pumpinga er et valg, siden du jo vet at det ikke er bare å ombestemme seg igjen. Om du fortsetter så er det et valg på kort sikt, men du vet jo at du kan kutte ut likevel om ei uke eller to (eller for den del i morra), så det blir mest et ikke-valg, et status quo. Så hvis du bestemmer deg er det vel for om du skal kutte ut å pumpe. Sånn sett MÅ du ikke ta den beslutningen :-)

[mamma til lillingen]

I går kveld hadde jeg en lang samtale med søsteren min, som har opplevd mye motgang selv. Første gang jeg har snakka ordentlig om dette med andre enn sambo. Fikk veldig mange fine og gode råd, og fant ut at jeg egentlig ikke har lyst å sløse vekk tida på å pumpe, jeg vil jo ha overskudd og ikke minst tid til å være mamma!

 

I går pumpa jeg bare et par ganger på formiddagen, i dag har jeg ikke rørt pumpa. Har gjort det jeg har hatt lyst til å gjøre, kosa masse med jenta og hun har vist tydelig at hun også har kost seg! Tror ikke jeg kommer til å pumpe mer.

 

Det beste rådet jeg fikk fra søster var at når det nærma seg pumpe tid, etter uansett når på dagen, så skulle jeg heller gjøre morsomme ting, ting jeg ikke har tatt meg tid til. Som feks bare det å dra på besøk, eller kanskje endelig dra i bassenget med jenta, som jeg har hatt lyst til kjempelenge.

 

Vet at det ikke har "ordna" seg, og at jeg sannsynligvis kommer til å få tilbakefall med deprimerende tanker og følelser, men da må jeg bare la det komme, og som legen også sa - det blir ikke bedre av seg selv, og følelsene kommer ikke til å forsvinne om jeg stenger de inne.

[lillenims]

Det høres ut som et klokt og riktig valg! Stooor klem og lykke til med mamminga

[mamma til lillingen]

Siden sist har jeg egentlig ikke tenkt så mye på amming eller pumping. Selv om pumpa enda står på sin faste plass, så ignorerer jeg den. Vet ikke om jeg er klar til å pakke den vekk enda, foreløbig blir den totalt ignorert. Jeg og tuppa har vært i bassenget, trilla tur, vært på kafè med venninner, jeg har laga gode middager, vaska og rydda i huset. Fredag så vi en god film og tok et glass rødvin mens jeg satt i armkroken til kjæresten, og vi har vært ordentlig flinke til å være kjærester, han er ikke sjalu på pumpa mer. Jeg har hatt masse energi og overskudd siden jeg sover på natta nå, og alle merker nok det. Bikkja får masse tur, jenta får masse oppmerksomhet og kos, og ikke minst har jeg og sambo fått tilbake det kjærestelivet vi hadde, vi er ikke bare foreldre som vi har vært i 10 uker nå.

 

Det eneste jeg kjenner er litt sårt, er at på kveldene når jeg klemmer ut melk (synes ikke det er behagelig å sove uten at jeg gjør det) så kommer det en god del ut, og da begynner jeg jo å tenke. Men da kommer alt ut på en gang, i stedet for som før at da var de dråpene fordelt på alle pumpingene i løpet av dagen. Så sier til meg selv at det er jo ikke mer enn det var før. Men nå skal jeg ikke gjøre det mer, for da vil det kom komme som et nederlag når melka forsvinner helt, slik som sist. Nå får jeg bare regne med at det ikke er noe der, så merker jeg forhåpentligvis ikke når den er helt borte.

 

Skal til HS på torsdag, håper at å snakke med henne hjelper enda mer på, kanskje jeg klarer å bli ferdig med dette en gang for alle.

[fumi110111]

Fikk du prøvd nesespray, piller eller akupunktur, evt hvordan fungerte det?

 

Jeg har det litt som deg, uansett om jeg pumper en gang om dagen eller flere ganger, kommer jeg aldi over 50 ml :-(.