Han er så sinna/hissig

[Anonym bruker]

Pjokken på snart tre år har litt av et temperament..og litt av en trasser, på toppen av det hele!

 

Det skal ikke så mye til før verden faller i grus, og ender med hyling/vræling i et toneleie som kanskje bare flaggermus forstår. Hvis han prøver seg på noe, og ikke får det til blir det også en form for hyling..

 

Når vi kommer i bhg, og det ikke er "rette" person som møter, blir det også feil og han blir furten og sur..Vil ikke hilse, vrir seg bort osv..

 

Hvordan i all verden endrer vi dette? Temperamentet har han nok dessverre arva etter meg, men vi jobber med det og sier feks "det er lov å være sint/sur, men da kan vi være litt for oss selv" osv..Når han hyler, sier vi at det ikke er lov å hyle sånn- snakk fint til meg.

Men foreløpig merker vi ikke så veldig endring, selv om han er blitt flinkere til å sette ord på følelsene sine..

 

Er det flere som har det sånn?? Føles ut som vi har verdens sureste unge, og jeg er så redd for at han støter andre fra seg med denne atferden..Har allerede merka på en ansatt i bhg at hun blir litt sånn "å ja, den oppførsla i dag også ja" hvis det er hun som møter oss..Han er jo egentlig verdens flotteste sjarmør;)

[sykkelpumpe]

Vå eldste var ikke helt sånn, men han er veldig sår... Skal ikke så mye til før han begynner og gråte. f. eks faller av akebrettet og får snø på nesen (hylgråt!) eller det var ikke pannekaker til middag som han har innbilt seg, men torsk (hylgråt). Eller da han var mindre var det sånn at når han våknet etter sovinga på dagen hylte han i 1-2 timer! Vi har håndtert dette med og fortelle han at når han er klar for og snakke med oss, eller få kos av oss, må han gjerne komme. vi er i stua eller der det er naturlig og måtte befinne seg.

Vi sier at vi får vondt i ørene av den hylinge, og går. Dette har fungert. Før vi gjorde dette, prøvde vi og trøste, men alt ble bare vondt værre. Vi trøster når han har roet seg. Det går fortere over, og jeg tror at om han sitter og er sur, sint eller hyler alene (de gangene vi mener det ikke er noen grunn til det) får han ingen "næring" til og fortsette og gråte, og roer seg ned...