Noen som skal føde alene? Hvorfor?

[Anonym bruker]

Jeg vurderer om jeg skal la være å ha mannen med på fødselen. Han kan selvfølgelig vente utenfor og komme inn rett etterpå, men jeg føler ikke at jeg vil ha han der sånn som ting er nå. Syns ikke han tar noe særlig hensyn til meg og min tilstand, for ikke å snakke om barnet. Føler meg alene om alle forberedelser, og generelt. Han gjør ikke noe for å gjøre dagene litt lettere for meg, jeg gjør fortsatt alle de tunge tingene som jeg ikke bør gjøre. Han er ikke villig til å trø til for en periode nå på slutten, hvis det betyr at han selv må "ofre" noe, om det er en times søvn eller bare velbehag. Hvis jeg har hatt en dårlig natt med lite søvn og magevondter, sender han heller meg avgårde på glatta med 2 åringen i bhg, enn å ofre 1 time av sin egen natt. Hva om det skulle skje noe på veien, når jeg er alene med ungen og sliter meg avgårde med vonde kynnere? Neida. Skjønner ikke at han ikke ser eller vil se risikoen i det. Fikk premature rier i mitt forrige svangerskap, ble innlagt i 3 dager. Har derfor fått beskjed om å ta det med ro og ikke gjøre noe tungt arbeid, men han lærte ingenting av det heller.

Så jeg selv ser ikke poenget i at han plutselig skal være der under fødselen og "støtte" meg, når han ikke ellers bryr seg om å ta litt mer av lasten. Hykleri spør du meg. Når jeg har gjort jobben alene frem til nå, kan jeg vel fullføre den alene og.

Ble et litt sytete innlegg dette, men måtte bare få det ut.

[bambyb82]

Tror jeg sannelig hadde tatt enstekespade og smikket til han på ballan..!

 

Jeg skal muligens føde alene til sommeren. Ikke fordi jeg nødvendigvis vil, men med en mann som jobber offfshore i oljebransjen har jeg liten garanti for at han er hjemme akkurat når jeg skal føde. Har termin midt i sesongen..

 

Men ser ikke det store problemet i å føde alene uansett

[Anonym bruker]

Er usikkert nå, men muligens jeg og skal føde aleine.

Ikke fordi jeg vil, men vi har ikke familie i nærheten som kan passe snuppa når det står til.

Har jo to venninner som kanskje kan stille opp(men de igjen har sine egne barn å passe på og følge til skole og bhg osv), men om det skulle skje midt på natta, så vil jeg gjerne at mannen min blir igjen hjemme med snuppa.

 

[Anonym bruker]

jeg lot mannen være hjemme og tok med meg min søster.. dette fordi mannen ikke ønsket å være med.. og jeg er veldig glad han ikke var med og..

[hanne_mor]

jeg ville bare si deg at jeg syns du skal tenke på hva du vil. ikke hva han "trenger". Han har tydeligvis ikke vært så veldig støttende i det siste, og virker ikke som en god partner for deg i svangerskapet.

jeg opplevde noe av det samme som deg da jeg var gravid for to og et halv år siden, og der endte det opp med fødsel i uke 25 fordi jeg ikke roet meg ned, og lot meg piske frem og tilbake av en uoppmerksom partner. jeg fødte det barnet alene, og kort tid etterpå døde hun. jeg har tenkt masse på alle de tingene jeg kunne gjort annerledes, og har fremdeles dårlig samvittighet for at jeg ikke tok det mer med ro.

men terapi og gode ord har hjulpet meg forstå at det ikke var noe jeg kunne gjort fra eller til.

jeg har en svakhet i livmorhalsen, som har ført til premature fødsler to ganger.

 

en ting jeg er veldig glad for, er at partneren min da, ikke rakk fødselen, og jeg jobbet meg gjennom det alene. det føltes så utrolig mye bedre for meg, fordi jeg slapp å "fake" noe overfor ham, eller sykesøstrene der. det var bare meg og babyen... og det holder jeg tett intill hjertet den dag i dag.

 

lykke til

[Fica]

Jeg tar ofte meg selv i å forvente at mannen gjør ting, og blir sur for at han ikke gjør som jeg skulle ønske. men alt som skal til er å spørre han eller be han om å gjøre det. de tenker jo ikke som oss. jeg antar at de er flere av oss som bør bli flinkere til å styre mannen i riktig retning.... hvis han alikevel ikke gidder så fortjener han riktig nok et par ballespark jeg kommer nesten helt garantert til å kaste mannen på gangen når pressriene begynner, da vil jeg rett og slett bare være med jordmor og konsentrere meg om jobben jeg skal gjøre og ikke irritere meg over jobben mannen min skulle ha gjort. så kan han komme inn så raskt babyen er ute.

[Anonym bruker]

Hvis mannen min må passe gutten vår vil jeg føde alene. Jeg har ikke annen nær familie jeg kan ta med. Jeg ser på fødselen slik at det er noe JEG må gjennom, det er egentlig ingenting mannen min kan gjøre for meg der uansett. Har altså født en gang før.... han var med da, men kunne nesten likesågodt vært alene.

 

[Anonym bruker]

Jeg kan godt føde alene... gjorde det nesten sist, siden mannen forsvant ut under selve fødselen, og jeg merket det ikke en gang! Jeg har ikke behov for støtte under fødselen, og opplevde det heller ikke som veldig støttende å ha ham der, men det var greit at mannen var der så han fikk en forståelse for hva jeg gikk igjennom. Neste gang får han gjøre som han vil, selv om han sikkert blir med fordi det er det alle forventer. Det er uansett helt uaktuelt å ha med noen andre.

 

Jeg skjønner derfor hva du mener, men jeg håper mannen din klarer å støtte deg bedre i den siste fasen av svangerskapet. Kanskje han kan bli med på kontroll og direkte få beskjed om at han må avlaste når du skal ta det mer med ro?! Lykke til i alle fall!

[Anonym bruker]

menn altså...er det mulig.. Er egentlig nesten glad jeg skal bli alenemor framfor å ha en mann som det her. Jeg skal føde alene, men ha søsteren min og en venninne på sykehuset. Tror det kan være ganske greit å føde alene jeg, så kan man fokusere 100 prosent på seg selv...