Blir gal av alt fokuset på det negative her inne!!

[Sussa jan 2016<3]

For meg så virke HI ganske negativ, og ikkje positiv... så .....hmmm...

Bare røm du... kansje du får det bedre en anna plass... Men du vet ikkje kor ille det føles når du står oppi problemene, og at man vil ha noen trøstende ord, eller anbefalinger,støtte osv... Så e det den person treng da, og det e ikkje alle som har noen å snakke om slike ting med.

Det e nok snakk om flere MAèr og SAèr no enn før ,fordi det e nok flere som bruker forumet nå enn før..!!

 

[Lillegutt blir storebror;=)]

.

[MaybeBaby *12.08.11*]

Til deg som skrev innlegget: du har ikke mistet selv skjønner jeg?

[90210]

Til "Mamma igjen"

 

Jeg forstår ikke hvordan du kan sitte der og si slikt.

1 trimester er et forum for ALLE gravide fra uke 1 til uke 12, UANSETT situasjon. Et slikt forum er til for å HJELPE..

 

Forumet er der slik at alle gravide kan DELE erfaringer, spør om råd osv.. på både GODT og VONDT..

 

Forumet heter ikke "bare tillatt for dem som har en frisk graviditet, og intet negativt!"

 

Vi er alle mennesker, og for oss som har mistet også, så må det faktisk være lov at vi også får dele våre opplevelser, spør om råd og veiledning gjennom vonde tider. Det har seg nå engang slik at dessverre så ender ikke alle graviditeter BRA. Og da kan mange finne trøst i å prate med andre i samme situasjon eller utenforstående, for simpelthen å få det ut. For å prate, for å få tips og råd om hvordan man skal komme seg gjennom det.

 

Jeg innser også at enkelte kan bli skremt av å lese så mye om slike ting, men faktum er at 1 trimester ER FOR ALLE GRAVIDE MELLOM UKE 1 OG UKE 12 mistet eller ikke..

 

Så beklager om jeg virker aggressiv osv nå, men kan ikke bare gi meg med at enkelte av dere sitter å nermest "skjeller ut dem som poster ikke fullt så lykkelige innlegg"...

 

Er det VIRKELIG nødvendig?

Dem som har vert gjennom MA, SA osv bør vite at det faktisk er en veldig vanskelig situasjon. Det er TØFT, sårt, og utrolig trist og det krever en viss sørgetid..

 

Så jeg mener at det der er totalt unødvendig. Alle har selvfølgelig rett på hver sin mening, men som sagt.. forumet er for ALLE .. uansett situasjon, på både godt og vondt...

[☥ Liv ☥ med to blå]

Hei

 

Dette er en vanskelig problemstilling som nok alltid har forekommet på dette forumet.

 

For min del har diskusjonene rundt dette ført til at jeg nå ikke skriver noe særlig her de første ukene, jeg er bare inne og leser litt. Jeg er nå så "heldig" at jeg ikke er førstegangsgravid, og ikke lurer på så mye, men jeg dømmer ikke de som lurer på alt hele tiden, og som trenger å dele. Jeg forstår det veldig godt.

 

Jeg har et lite forslag:

De som får blødninger eller som mister o.l., kan evt skrive et innlegg om f.eks. "Nå flytter jeg over til Ufrivillig abort..., de som vil kan lese mitt innlegg der...", så har man mulighet for å ha kontakt med de som man kanskje har skrevet mye med, men at de også får velge om de vil være med på å støtte den som har det vondt.

 

Jeg syns absolutt at 1.trimester burde være åpent for alle, men dette kan kanskje også skåne de som har vonde opplevelser fra å få kjeft fordi de trenger å dele med andre.

 

Hilsen ei som har mistet, fått et barn, mistet og er nå gravid med blødninger (beklager om jeg støter noen, men det kan hjelpe andre).

[RødRev]

Nei, jeg synes ærlig talt ikke at HI skal få noe medhold her. Maken til mangel på empati!! Jeg er litt sjokkert, faktisk. Dette minner meg om folk som ikke vil se på nyhetene, fordi det er så "deprimerende". Hallo, dette er noen sin VIRKELIGHET. Det er LITT verre å faktisk ha det slik, enn å lese om / se det på tv.

 

Dersom dere ikke takler realitetene, synes jeg heller dere bør oppsøke hjelp selv. Livet er blant annet sorg, smerte, risiko og frykt.

 

Deal with it!

[Gullis :)]

Måtte smile litt da jeg leste innlegget ditt RødRev, er som jeg skulle sagt det selv!! Støtter deg 110 %. Svarte omtrent akk det i en liknende diskusjon tidligere. Jeg synes definitivt det er mangel på empati og bevis på egoisme og umodenhet.

[Lycklig 2 barnsmamma]

Är det bara mig eller är det hormonkrig här inne... Blir faktiskt lite skrämd av hur ni skriver till varandra. Alla har olika synpunkter och det får man ju acceptera. Vi är ju trots allt vuxna. Ingen som kan bli glad över att läsa svar som svider?

 

Ha en fin dag alla!

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Jeg er enig med deg mamma igjen

 

Jeg er og 2.gangs, og de første ukene måtte jeg bare bestemme meg for at her inne kunne jeg ikke være. Syntes det var synd da jeg i mitt første svangerskap hadde stor glede av mange av forumene på barnimagen.

 

Det er ufattelig lite positive, håpefulle innlegg på 1.tri. Ingen innlegg om navn, utstyr, kanskje noen har begynt på strikkeprosjekt eller tråder om generell form, tanker om svangerskapet generelt osv osv. en skulle tro det var interessant å dele dette her inne og, spesielt for de som ikke har delt de gode nyhetene med de nærmeste enda.

 

For meg ser det ut som om de fleste trådene handler om MA, SA, at man har vært uheldig og opplevd det eller at man er redd for muligheten for det. ofte uten at det er noen tegn som tilsier det, mer som et resultat av hva man har lest her inne.

 

Jeg har full forståelse for at mange her inne har opplevd det, og at dette er tanker som de fleste nygraverte går med, også jeg. MEN de fleste opplever ikke dette etter at de selv ble klar over at de er gravide.

 

Prosentdelen her inne er nok større enn ellers i samfunnet, rett og slett fordi at dess mer tid, energi og tanke man bruker på svangerskap og graviditet, dess større sannsynlighet er det for at man sitter her inne. Også jeg ;o)

 

En liten oppmuntring i form av statistikk jeg kom over.

 

* 25 – 30 % risiko fra unnfangelse

* 15 % sjanse fra ca. uke 3.

* 8 % sjanse fra uke 6.

* 5 % sjanse fra uke 8

* 2 % sjanse fra uke 9

* mindre enn 1 % sjanse fra 12 uke.

 

Lykke til alle sammen!!!

 

[Nosferia *gravid med nr.2*]

Hei Tåkeluren,

 

kanskje du skal poste denne på den positive tråden her inne også?

 

Syns selv det er altfor mye fokus på negative ting her inne, men man må bare velge å se bort fra mange av trådene. Det å være gravid er en fantastisk opplevelse, som som regel går bra! Jeg koser meg med hver dag som går, er 11+1 i dag - snart 12!!

 

Har begynt å strikke et babyteppe, mange små lapper som skal bli til et teppe

 

Lykke til med graviditeten alle sammen!

[<3 Felicia og Jonathan <3]

Må bare hoppe innom fra 3 trimester her. Skjønner deg godt! Jeg var så redd denne gangen, lukket øynene for alle innlegg om å miste.. For jo mer jeg leste det jo mer tenkte jeg at det er veldig vanlig å miste. Og da begynte jeg å tenke at jeg har jo allerede fullført en graviditet, det kan da aldri gå bra igjen?! Men nå er jeg i uke 31 og har en sprellende baby i magen. Ja, det er tragisk og vondt og vanskelig for dem som har opplevd dette.. Men det finnes et eget forum for der her.. Lykke til på ferden for dere alle her inne, det går som regel bra, og jeg positive tanker gjør det enklere å komme seg igjennom ventetiden!

[FrøkenLykkelig og 2 søte små]

Jeg er også enig med HI her, jeg har selv hatt to SA på kort tid, og det hjelper virkelig ikke på angsten å lese om alt som blir skrevet her..

 

Selv holder jeg meg mest inne på min terminklubb, mindre negativt der, blir ikke så skremt av det som står der.

 

Jeg har full forståelse for at det er tøft å miste og at man vil dele, men som mange andre har nevnt, så finnes det et eget forum. De første 12 ukene er liksom tøffe nok som de er, spes for dem som har gått gjennom SA og MA!

 

Positivt fokus er bra!

 

Lykke til alle sammen <3

 

[Gjest En til 2011 <3]

Opplever at 1.trimester er litt vanskelig for di fleste. Masse bekymringer, kanskje spesielt fra førstegangs, men det er nesten normalt å regne. Det er mange som har mistet før, eventulet har prøvd lenge som er redde for alt som kan gå galt. Man klarer ikke glede seg med tanke på at man kan bli skikkelig skuffet skulle det negative skje.

Jeg personlig har ingen problem med å overse innlegg her inne som ikke er av interesse, må ikke lese alt heller. Man finner alltid noe som kan være relevant.

På 2.trimester merker man en annen ro, siden di fleste har fått konstatert at dette er virkelig, spiren er der den skal og man kan slippe jubelen løs Tror man bør være mer forståelses full for hver enkelt,deres situasjon og hva dem har gådd igjennom, alle har jo sin historie.

Håper man kan være mer tolerante, hjelpsomme der man føler man kan hjelpe, å rett å slett overse innlegg som man ikke vil vite innholdet i

 

Lykke til videre i graviditetene deres

[badgi]

Helt enig med Mamma igjen!

Det har ikke noe å gjøre med å være uempatisk, men herreguuud så mange negative innlegg! Er selv førstegangsgravid og man kan jo ikke annet enn å bli skremt av alle de historiene: SA, MA, sykdomme, virker som om det er mye større sjanse for at ting skal gå galt enn bra! Takk for oppmuntring Mamma igjen - trengte den!

[popstar]

Til Mamma og alle dere andre som er enige med henne. Ta dere en titt innpå assistert befruktning eller slitere, så får dere perspektiv på livet!!

 

Mvh

 

3 års prøving, 3 mislykka pergokurer, ett mislykket ivf-forsøk og to spontanaborter på under ett år!! Pluss at jeg har fått høre at jeg mest sannsynlig må adoptere. ( jeg er en tøff jente, som tåler omtrent alt, men når jeg MOT ALL FORMODNING FRA EKSPERTER klarer å bli gravid selv, da BLIR MAN NATURLIG BEKYMRET i første trimester!!)

 

Litt lite livserfaring på disse damene, kanskje;)

[Sololight]

Hvorfor ikke få et nytt forum som heter "Bekymringer" - jeg tror det ville vært stor aktivitet der inne ;-)

 

Problemet med forumet "Ufrivillig abort" er at det så sjeldent postes svar der. Og når man er bekymret og skriver her inne, er det fordi man trenger å få synspunkter på det man lurer på.

 

Jeg er selv veldig nervøs innimellom, selv om dette er mitt 4. svangerskap. Det skjer ting jeg ikke kan huske å ha opplevd før, og siden jeg har mistet før, er jeg redd for å miste igjen.

 

Det skremmer ikke meg å lese om andres bekymring, men jeg har likevel forståelse for at det kan bli vel mye for noen.