Prøvdende studenter, arb.ledige eller uten fast jobb?

[Drømme Stress ned-mamma]

Lurte bare på om det var flere her inne jeg?

 

Har ikke fått meg fast jobb på de to årene vi har prøvd. Bare kortere vikariater og midlertidige ansettelser.

 

Nå er jeg uten noenting! Men har planer om skole, få studiekompetanse og en utdannelse!

 

Er jo ikke akkurat den beste tiden å være prøver på, men.. Nå har det ikke gått på to år, så kan jeg ikke sette livet på vent lengre. Men begynner ikke med prevansjon igjen...aldri! (hormoner ihvertfall)

 

Tenker jo litt på dette med økonomi o.s.v. Det finnes jo alltid løsninger, men.. Litt skummelt er det jo?

 

Noen andre der ute som er studenter, arbeidsledige eller uten fast jobb?

[Kath+3]

Jeg er student..skriver bachelor i den perioden det EVNT kommer en liten en Men det legger vi jo opp selv, så tror det skal gå bra Selvfølgelig litt bekymret for økonomi, da vi begge er studenter.. Men satser på å få spart opp litt nå i sommer

 

Det går jo alltid

[vilhababyasap]

Livet venter ikke på noen:-)

Jeg jobbet i et par år i vikarbyrå, med mage kortere og lengre oppdrag. En kjedelig måte å jobbe på synes jeg. Jeg nærmet meg 30, var uten barn og uten særlig utdannelse og fast jobb. Så jeg fant ut at NÅ er det på tide å gjøre noe med situasjonen. Jeg sa opp oppdraget jeg hadde, og begynte på voksenopplæringen for å få studiekompetanse på 1 år. Det er tøft både økonomisk og faglig, men kjempegøy å vite at jeg endelig skal få utdannelse. Begynner på høyskolen til høsten:-) (det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle få til for noen år siden).

 

Vi har prøvd å bli gravid i over 1 år nå, og håper å bli det snart. Hvis alt går etter planen vil jeg få barn i løpet av studietiden. Da vil jeg og mannen min dele på å være hjemme med baby, slik at jeg kan fortsette studiene. (Om det går slik, vet vi ikke, men vi må jo ha en plan).

 

Som du sier så er det jo litt skummelt dette her, men ALT går hvis man vil, det tar kanskje bare litt lenger tid:-)

 

Sender deg et sitat av Søren Kirkegaard, som jeg har tenkt mye på i de strie tidene: Å våge er å miste fotfestet en liten stund, å ikke våge er å miste seg selv.

 

Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for:-)

[Aeris☆]

Vi er begge studenter, jeg har igjen et år,min samboer noen flere. Vi har begge jobber ved siden av studiene, men ikke noe å bli rik av, hehe

 

Vi vil gjerne ha barn før jeg evt begynner i ny jobb. Vil ikke være ferdigutdannet, få jobb å være gravid 1 mnd etterpå hvis du skjønner Derfor vi prøver på en nå, så kan vi starte på andremann etter jeg har jobbet et par år!

 

Vi utdanner oss begge til å bli adjunkter.

[Gjest]

Jeg er uten jobb for tiden, men det er mer eller mindre selvvalgt. Har god økonomi uansett. Mangler et par eksamener før jeg har studiekompetanse, men har litt forskjellige andre utdannelser

Jobbe av og til i "familiebedriften", men for tiden er det lite å gjøre der, så nå er jeg bare husmor og koser meg med det! Er skikkelig luksus å bare gjøre som man vil når man vil!

Sambo jobber mye, og reiser en del i den forbindelse da.

Vil gjerne bli gravid og være hjemme med barnet 2-3 år før jeg jobber/evt studerer igjen, men vi får se. Har prøvd i to og et halvt år nå, så ting tar tid her...

 

:-)

[Drømme Stress ned-mamma]

Ååh, tusen takk for svar, dere

 

Ser at det er ikke bare jeg som tenker at "alt går". Hehe. Er heldigvis lite glad i å bruke penger jeg da. Værre for mannen om vi skulle måtte leve litt trangere Hehehe....

 

Det er den her studiekompetansen jeg er på jakt etter også. Men sitter og irriterer megselv litt over det at jeg bare har venta og venta på at noe skulle skje (gravid), men det skjedde aldri noe. Har kasta bort 2 år på...ingenting føler jeg :-| Satt med de samme tankene, men da ble det mer at jeg kunne opp skole i permisjonen e.l. Jada! Hehe.. Godt ting går som man planlegger

 

Godt og se at jeg ikke er alene, anyways. Gikk på en fryktelig smell ikke lenge før vi kasta p-pillene.. Og livredd for å bli så stressa som jeg var før jeg ble sykemeldt...da går det bare én vei, og den veien gidder jeg pokker meg ikke gå én gang til. Så da tar i helomvending og satserpå at skole er det riktige. Føles sånn. Det er min egen idé, og ingen andres fantastiske påfunn for meg. Det blir for drøyt og slite seg ut, gang på gang på gang, over en jobb "hvem som helst" kan gjøre. Og uten utdannelse får jeg aldri jobb her i området som betaler nok for strevet, syns jeg. Høres sikkert litt rart ut, siden det er så mange som er fornyød med lønn og jobb og ikke har utdannelse, men.. Jeg trenger og få brukt hodet, rett og slett. Har altfor mye oppi der.

 

Hvem er dere for noen da? Har vært her så lenge nå, at jeg husker ikke noen igjen, omtrent.. Har vært så mange innom siden vi starta prøvingen :-| November 2008 fløy pillene. Eggløsning kom tilbake i april-09! Så har teknisk sett ikke prøvd så veldig lenge.. Men håpet altfor lenge

 

Anyways. Koselig og se flere som står litt midt i mellom og prøver på barn Det hele er bare snakk om prioriteringer. Man klarer det man vil klare og det man må klare.

[*Minnie Mus*]

Jeg er "student". Dvs jeg holder på med studiekompetansen dette året og begynner på høyskolen til sommeren. Vi prøver for fullt vi, blir jeg gravid så får jeg jo støtte fra lånekassa, så det skal gå helt fint:-) Har ikke skjedd noe på laaang tid, så her er det å bli gravid det som står øvers på ønskelista.

[Underveis -->]

Da jeg ble gravid med min sønn var jeg midlertidig ansatt og fikk meg ikke ny jobb etter dette. Gikk derfor halve svangerskapet som arbeidsledig og det var svært får jobber for meg å søke på den perioden jeg gikk i permisjon også. Må si det stresset meg enormt, men det gikk utrolig nok bra! Akkurat da permisjonen var ferdig fikk jeg meg fast jobb og 100% stilling, samtidig som Poden fikk barnehageplass! Det var som om det endelig var min tur :-) Her var det heller ikke snakk om å vente lenger. Jeg begynner å "dra på åra", så i retrospekt var det faktisk veldig bra at jeg ble gravid da jeg ble det og at jeg fikk gå i permisjon den tiden det tok før jeg fikk jobb.

 

Jeg tror nok ikke det alltid ordner seg, men permisjon gir faktisk litt ekstra pusterom for å se etter stillinger. Har man en mann som er fleksibel, og er villig til å dele permisjonen seg i mellom (og ikke ta alt selv), så gir dette faktisk ekstra muligheter for å få seg noe fast.