Formen?

[marsve]

Hvordan er formen deres?

Jeg er nå 32 uker på vei og jeg orker rett og slett ikke mer, er hel utslitt om dagen. Har halsbrann, store problemer med å sove, vondt i lysken, smerter i livmora, nedpress, brystspreng, trøtt som en dupp,kvalme, forstoppelse, og et humør som ikke ligner grisen og termin er ikke før om to måneder, TO MÅNEDER!!!!!!

Er det bare jeg som føler det sånn? At det skal godt gjøres å i det hele tatt overleve.

Noen dager er bedre enn andre selvfølgelig, men bare å gå på kafe en i en time gjør jo at ingenting annet blir gjort den dagen, blir jo helt utslitt av ingenting! Så da føler man jo at den stakkarslige energien må brukes på husvask, og klesvask og middagslaging.

Uff, sytete innlegg men..

[Cocco*med 2 små spirer*]

Du har kommet et par uker lenger enn meg, men jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Matlysten min har også begynt å avta veldig, så mye at mat til tider byr meg rett imot. Dvs. må jeg lage maten, lutke maten mens den lages eller planlegge hva som skal lages, da har jeg ikke lyst på. Men resten av familien kan ikke forvnetes å leve på brødskiver og frokost blanding heller, så middag begynner å bli et problem igjen, slik den også var et stort problem tidligere pga. kvalmen. Og skulle jeg klare å komponere sammen en middag, er ryggen helt gåen av å stå på kjøkkenet mer en 5 minutter.

 

Ikke orker jeg å tenke på klesvask, husvask og andre ting som burde gjøres heller, blir sliten bare av tanken. Så det ender jeg opp med å kjede meg dag etter dag

 

Jeg vil jo gjerne at tvillingene skal holde seg inne lengst mulig, men jeg må innrømme at jeg har begynt å glede meg til de kommer, og noen ganger er det nesten så jeg ønsker at de kommer litt tidlig for kroppen min er så sliten allerede.

 

Nei, Slik må jeg ikke tenke! Jeg har opplevd prematur baby, og det er også slitsomt, selv om det gikk bra. Denne gangen ønsker vi å slippe det, så jeg får bare bite tenna sammen og kjede meg videre med den store magen. Belønningen er jo to flotte barn som vil gjøre familien vår komplett

 

Lykke til marsve, håper du også holder ut!

[♥ gammel [p]røver ♥ venter 2!]

Det er nesten fælt å si dette til deg, marsve, men for meg er det nesten godt å høre at det ikke bare er meg som har det slik som du har det! Selv om jeg selvfølgelig ikke ønsker deg så vondt da ;-)! Jeg er til vanlig en superstrukturert og systematisk person med 100 jern i ilden og kan ordne MASSE på null komme niks, men nå blir jeg bare deppa over at jeg ikke får gjort noe.

 

Jeg har egentlig 1000 ting igjen å ordne og kjøpe før tvillingene kommer om forhåpentligvis 5-6 uker (er 34 uker nå), men orker bare bitte litt hver dag før jeg må ligge på sofaen og se på alt som skulle ha vært gjort. Når jeg går i butikker for å f.eks kjøpe ammebh, tenker jeg at "nei, det orker jeg ikke i dag, det får jeg ta en annen dag", men nå må jeg jo snart sette i gang hvis jeg ikke skal ut å shoppe 100 ting om 1 uke! Det er neppe lettere da eller etter at tvillingene er ute...

 

Hver kveld tenker jeg at i MORGEN orker jeg nok å gjøre masse, men det går over før jeg er ferdig i dusjen (selv det å dusje har blitt et ork...).

 

Kanskje vi alle er normale? Men fy så frustrerende det er å være slik! Det er kanskje en liten forberedelse for det som venter oss etter at tvillingene er født? Jeg regner ikke med å få tid til så mye ordning da heller !

[marsve]

Hehe.. Jeg har slitt med økende grad av redebyggings-syndrom hele veien, og er nå ved det punktet hvor jeg bare MÅ ordne alt og ingenting helst i går, så jeg ligger faktisk veldig greit ann med det meste, og jammen er jeg glad for det nå for jeg kjenner at bare tanken på at jeg må på kiwi å handle fire ting gjør at jeg omtrent blir deprimert, vil ikke gå å legge meg for jeg vil ikke stå opp osv heheh..uff :S

 

Ja, jordmoren jeg går til på sykehuset sa det at man må se på svangerskapet som en forberedelse/tålmodighetsprøve til når unga kommer. Ikke at jeg syns det hjelper så mye men

 

Jeg sitter å lager middag jeg, og i dusjen har jeg en campingsstol jeg sitter på, hehe..jeg er glad i å dusje en stund altså, den derre kjappe fem minuttern om morgenen klarer jeg å stå meg igjenom Det skakke være greit dere

[Cocco*med 2 små spirer*]

Nei, det skal ikke være greit gitt...

Men jeg tenker som så at en dag (om en god stund mulignes) vil vi se tilbake på dette å le litt av oss selv For ikke å snakke hvilken god historie det blir å fortelle tvillingene våre når de selv skal ha barn en gang om kjempe, kjempe lenge.

[Marihøna73]

Det blir kanskje litt feil å si men dette var oppmuntrende lesning. Snakk om å kjenne seg igjen. Nå har jeg riktignok hatt omgangssyken så er nok litt satt tilbake av det. Sitter i skrivende stund og manner meg opp til å dra ut å handle inn ting til twinza. Kjenner at det hjalp på humøret å lese at flere har det som meg. Lykke til jenter!