Bare å hoppe i det?!!! Skummelt og spennende!!

[sevilla1]

Vi har nå i over et år tenkt og diskutert - veid for og i mot og egentlig konkludert med at vi har nok med de to friske fine og aktive gutta våre. Likevel klarer vi ikke å sette sluttstrek - og kommer tilbake til temaet igjen og igjen - så nå tror jeg vi har konkludert med at selv om det sikkert blir utrolig tøft å starte med nattevåk, tidlige morgener - søskensjalusi- gravidekvalme og alt annet som er tøft - så er det nok likevel meningen at vi skal prøve på en til!!! Veldig skummelt fordi vi begge vet godt hvor slitne og oppgitte vi har vært i perioder med lite søvn og veldig aktive barn - men håper og tror at de to eldste er så store nå at de vil hjelpe mer til og at det ikke blir altfor stor overgang fra to til tre (de er 3 og 5 år). Sjefen blir nok oppgitt - samme med foreldre og venner som mener vi endelig er blitt friere til å være med på ting - men hva er egentlig viktigst her i livet? Og det mp vel vi få definere selv? Nei - vi kan sikkert tenke og veie fram og tilbake uten å bli klokere i flere år til - men det har vi ikke tid til - så nå kjører vi på så får vi se!!!

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Gratulerer og lykke til med prøvingen:) Vi har vært gjennom noen av de samme tankene (bare bestemte oss litt raskere;) ) og blåser i grunnen i hva andre mener om at vi får tre barn. Det er vårt liv og det er vi som skal oppfylle drømmene våre og leve det livet vi ønsker og gi barna våre det beste vi mener de kan få, en god oppvekst med flere søsken:) Men vi er nå bestemt på at tre er nok, da. Vi er også slitne og får altfor lite søvn, men det går over og vi klarer oss gjennom det enda en gang har vi bestemt oss for. Håper dere blir gravide fort og at svangerskapet går fint:)

[Anonym bruker]

Hvordan går et med deg? Har du blitt gravid?

Vi har også to barn, en gutt på 5 og ei jente som blir snat 4 år. Vi hadde egentlig bestemt oss for at vi var fornøyde, men nå er vi usikre igjen..Synes jo det er litt greit at de har blitt såpass store og selvstendige, men samtidig har jeg alltid drømt om tre barn. Det som er litt vanskelig, er at jeg har tatt en abort etter de to, og føler litt at jeg ikke har "rett" til å bli gravid igjen Er redd for at de som vet om det skal dømme meg.. Hvis noen lurer på grunnen til at jeg tok abort, så var det ikke fordi vi ikke ønsket oss et barn til, for det gjør vi jo egentlig, men hadde akkurat da to små som sleit veldig med reflux og sykdom (jenta har blitt operert). Jeg selv gikk på medisin som jeg ev måtte slutte med. Jeg var så usikker på hvordan det kom til å gå, at jeg ikke tok sjansen. Nå klarer jeg meg uten medisin, og det går bra med barna Men jeg må si at jeg er veldig redd for å få et sykt barn. Etter å ha opplevd det vi har, så tror jeg det hadde blitt kjempetøft å få et alvorlig sykt barn (da tenker jeg ikke på reflux og sånne ting, men mer kromosomfeil o.l). Noen flere som tenker som meg?

[Lemondrops]

Jeg ble gravid ved et...ja uhell. Vet jo godt hvordan barn blir laget siden jeg har fra før, men dette var ikke helt planlagt. Fælt å kalle det uhell også, dette vidunderet i magen Jeg gikk mange runder med meg selv. Er midt i en separasjon og timingen kunne ikke vært verre. I tillegg har jeg også tenkt på hvordan det vil bli hvis jeg får et barn som ikke er friskt. De tankene måtte jeg bare legge av meg. Så vidunderet på ul, to ganger nå. Skal igjen i slutten av mars. Kunne ikke tenkt meg å fjernet det hvis det var noe galt. Jeg slo tanken fra meg og kastet meg inn i det. Nå gleder jeg meg til å få et barn igjen.

 

Jeg forstår tankegangen din fullt og helt. Tanken sneier bare så vidt innom meg nå. Men jeg tenker at de barna jeg har fra før kan jo også bli syke eller komme utfor en ulykke der de får varige mèn. Babyen i magen kan også være syk. Men ingen kan forutsi fremtiden. Ting kan skje. Men alle barn er velkomne når de kommer. <3

[bokormamma]

Kjør på, damer! Mor sier overgangen fra to til tre knapt merkes, det er fra en til to den store overgangen kommer;-)

Jeg opplever at de som synes det var drøyt at jeg ble gravid med nummer tre selv har tre eller flere, så det får meg til å undres over hva de egentlig tenker om sine egne valg?!

Er selv en av tre og elsker det! Kjekt å ha noen å velge mellom, bruker brødrene mine til veldig forskjellige ting, og det er kjekt. Nattevåken og det der er dessuten en bitteliten fase sammenlignet med hvor lenge vi har glede av ungene. Man glemmer fort!

[Gjest (hor)mona]

Hehe. Det var nesten som å lese noe jeg selv hadde skrevet :-) Vi var veldig der, og endte opp med å hoppe i det. Er nå 28 uker på vei. Kom fram til det at det var større sannsynlighet for at vi om 10 år satt å angret på at vi IKKE fikk nr 3, enn at vi kom til å angre på at vi fikk nr 3

[tussipia]

Men hvordan blir det når de alle tre blir store og skal være med på ulike aktiviteter? Ser for meg at det kan bli veldig travelt og stressende.. Jeg tenker på alt. Tror jeg burde slutte å bekymre meg for små detaljer. Blir jo gal av å gå å tenke slik..

[bokormamma]

Jeg tror barn i dag er med på altfor mye uansett, og at de har godt av å måtte velge aktiviteter. Altfor mange unger i dag er med på alt og blir aldri skikkelig flinke til noe fordi de ikke blir nødt til å konsentrere seg om det eller dedikere seg. Vi har sett mye på logistikken med det å ha tre og er forberedt på at det vil bli en del kjøring i noen år, men her vi bor er folk flnke til å samkjøre også, så det skal ikke bli noe problem.

[tussipia]

Har funnet ut at fornuften får vinne..D blir "bare" to barn her i gården, og er strålende fornøyd med jenta og gutten min. Jeg har ikke topp helse, og vil ikke sette den spill når jeg allerede har to jeg skal ta meg av i maaange år. D er dessuten en stor sjanse for at en ev tredje vil få reflux++ som de to andre, og d vi har vært igjen av operajsoner o.l er tøft. Nå kan vi endelig kose oss med to friske små, og har muligheten til å finne på masse sammen med dem (Og jeg har faktisk ikke troen på at så veldig mange angrer på at de ikke fikk flere eller færre barn når de blir eldre. Jeg ser iallefall ikke at jeg kan komme til å angre da)