Har bestemt meg for å gå fra mannen min, så prøverør blir det nok ikke nei.. :(

[Niccoline *savner_kulemage*]

Visste nok innerst inne at han aldri ville gå med på det, han greier ikke innrømme at han må ha hjelp..

 

Så nå etter to år med venting på at han skulle gjøre seg opp en mening/gå med på det, så begynner jeg nå prosessen med å planlegge flytting..

 

Håper bare det ikke tar for lang tid før jeg kan bli prøver igjen, har ikke så lyst å dra til Danmark å få baby alene. Det er litt skummelt..

[Tante_Esel]

uff da--... all medfølelse og empati herfra...

klem

[shalin]

Hei kjære deg:-) Det er vel ikke så mye jeg kan skrive for å trøste deg,skjønner at dette er veldig vondt,trist leit osv...men uansett er det jo bedre at det skjer et brudd før det kommer barn med i bildet. Jeg har selv opplevd dette,jeg har ei datter på 8 år,og vi skilte lag når snuppa vår 1 år,og det har vært et he..for meg i alle disse årene,jeg har konstant dårlig samvittighet ovenfor jenta mi,at ho må bo i 2 hjem,det er og mye tid jeg går glipp av,noe som er utrolig trist. Jeg har funnet en ny mann nå,og vi er mye mer like,og han støtter meg veldig i disse prøverørtider,og det er utrolig deilig(jeg hadde en livmortapp operasjon som ble litt komplikasjoner,sånn at jeg ikke blir gravid på egenhånd) Du vil helt sikkert finne en du kan prøve med,selv om ting virkelig litt håpløst nå kanskje,så blir det igrunn bare bedre,husk at det er i motbakke det går oppover:-) Masse lykke til uansett hva du/dere velger å gjøre.