Tanker angående psykisk syke...

[Anonym bruker]

hva mener du med

 

"Wow, du snakker om ustabilt innlegg"

 

Hvem sikter du til?

[Anonym bruker]

HELT utrolig hva folk må ha inn med tesje ja

 

Uff, blir jo helt matt her....

[Anonym bruker]

Jeg la innlegget mitt under det innlegget jeg svarte på. Det kommer ganske tydelig frem hvilket det ligger under.

[Anonym bruker]

Jeg jobber med psykisk syke med "tunge" diagnoser (hovedsakelig paranoid schizofreni), og alle mine klienter har et sterkt ønske om å bli friske... utenom én. Direkte sitat fra ham: "hadde stemmene mine forsvunnet hadde jeg hvertfall blitt gal, ensomheten hadde tatt knekken på meg og jeg hadde antakelig endt opp med å ta livet av meg. Nå har jeg i allefall noen å snakke med".

 

"De e avhengige av oppmerksomheten de får".

Hvilken oppmeksomhet? De fleste av mine klienter har ikke noe nettverk utenfor hjelpeapparatet.

 

"De er redde for å miste hjelpen og nettverket de har rundt seg."

Selvsagt. Selvtilliten er som regel ikkeeksisterende, og tanken på å stå helt alene i verden er kjempeskummel. Se forøvrig forrige avsnitt.

 

*De er redde de ikke vil klare alt ansvaret/livet aleine, de vil ikke bli friske for så å feile som en "normal" person. "

Nei. De er OVERBEVISTE om at de vil feile, uavhengig av sykdomsbildet og støtte fra hjelpeapparatet. Som sagt, selvtilliten er som regel ikkeeksisterende.

 

Forresten, generaliserer du like forbanna mye når det gjelder somatisk syke?