90210 Skrevet 31. januar 2011 #1 Skrevet 31. januar 2011 Jeg kjendte nå plutselig at jeg fikk litt vondt i magen.. gikk derfor på do, i god tro om at det bare var luftsmerter... Men da jeg tørket meg etterpå kom det blod på papiret! Det kom først mye brunt blod.. (gammelt blod) Men nå har det begynt å komme litt friskt rødt blod også! Jeg har fortsatt litt murringer i magen, men ingen STERKE smerter.. Håper bare alt er bra med minsten!! Kan jeg eventuelt få hastetime til lege i morgen tidlig? (har ikke en gang hatt min første jordmortime enda) Eller sier dem bare "vent å se.." ? :S Hilsen bekymret mamma!
livk (nr.3 på vei) Skrevet 31. januar 2011 #2 Skrevet 31. januar 2011 Jeghadde gått til legen får å bekreftet om jeg har mistet eller ei. Hvis han ikke hører hjertelyd vil han nok sende deg på ul.
90210 Skrevet 31. januar 2011 Forfatter #3 Skrevet 31. januar 2011 Fortsatt blødninger, men mer gammelt blod i dag,... men fortsatt mensmurringer Fikk time til legen klokken 11:00 i dag... hååååper inderlig min lille baby har det bra!! Men har mine tvil Huff er så forferdelig trist!!... Frykter det verste...
*julybirth* Skrevet 31. januar 2011 #4 Skrevet 31. januar 2011 sjønner deg godt, håper virkelig det går bra, jeg hadde selv en blødning for noen uker siden, mye men d viste seg å være ufarlig, og jeg hadde ingen smerter... de fleste blødninger tror jeg er ufarlige... er det en sa så følger det med skikkelige smerter og myyyyyyye blod.... krysser fingrene for deg, fortell hvordan det har gått da ... tvi tvi......
Tired mama Skrevet 31. januar 2011 #5 Skrevet 31. januar 2011 Åh nei! Så utrolig fælt. Forstår du er bekymret!!! Men har hørt om mange som blør under svangerskapet!! Krysser alt jeg har for at dette er noe heeelt ufarlig!! Og gi oss beskjed etter at du har vært hos legen! Lykke til!
Emma +??? Skrevet 31. januar 2011 #6 Skrevet 31. januar 2011 Da er vi to i samme båt. Jeg er 12 uker i dag og i går kveld kom det en del brun utflod når jeg var på do. masse på papiret! har hatt blødninger tidligere i sv skapet og, og mistet i august så det var en skikkelig nedtur å begynne nå igjen....har ikke hatt smerter men følte i går at det var en del mensmurringer hele dagen. Nå har jeg sluttet å blø igjen så håper håper....! jeg for min del har tenkt å tenke positivt denne gangen. Var på ul på torsdag og alt så bra ut, hadde morkaken litt foran åpningen sa hun. Når den trekker seg tilbake kunne det komme litt blod. Nå satser jeg på at det er dette som skjer nå. venter å ser om det begynner å blø igjen før jeg bestiller time hos legen... har du vært på tidlig ul?jeg trur det skal en del til for å miste når vi er så langt på vei. hvis det er noe feil med babyen trur jeg vi ville mistet før. nå er jo bebyen fiks ferdig og det er bare størrelsen som gjenstår.... ønsker deg lykke til. Jeg trur det går bra:) forresten så bor vi på samme sted 90210:-) så det i en tidligere tråd:)
90210 Skrevet 31. januar 2011 Forfatter #7 Skrevet 31. januar 2011 Takk for betryggende tekst Emma.. Men var hos legen nå, og hun fant ingen hjertelyd :( Har grått hele den 25 minutters lange gåturen hjem Hun kunne ikke si det med 100% sikkerhet, men hun mente det høyst sannsynlig var dødt i magen min, og at det på fjernes Skal inn på ultralyd på stavanger universitets sykehus nå om en times tid.. for å dobbelsjekke... Var på tidlig UL da jeg var 9+0 (2 uker og 4 dager siden) og da stod alt helt bra til med babyen, hjertet banket sterkt, og det utviklet seg som det skulle... fikk se det herlige lille knøttet... Og nå... Huff jeg gråter og gråter og gråter.... Har et sterkt ønske om at legen bare skal ha vert uheldig og ikke fant hjertelyden.. . håååååååååååper det... hååååååååååååååper det fortsatt er liv inni der.. men legen tvilte sterkt! Brøt ut i tårer på legekontoret, og gikk derfra med rennende maskara.. huff.. klarer ikke tenke på annet enn min lille baby i magen som sannsynligvis er død! huff...... Og barnefaren vet det ikke enda.. vi har ikke flyttet sammen enda.. jeg kommer til å knekke sammen da jeg skal fortelle ham det!
Augbarn Skrevet 31. januar 2011 #8 Skrevet 31. januar 2011 Kjære deg, eg mistet også nå i helga og var nesten 12 uker på vei. Det er helt forferdelig men når det skjer er det ofte en "fornuftig" grunn til det. Kanskje det var noe galt med dette fosteret. Eg tok UL etter at eg blødde litt på papiret.. ville bare sjekke.. på UL viste det seg at det var dødt det som var inni der. Fikk tabeletter for å få ut resten. Det var vondt og trist på alle måter men klarer å se at livet går videre. Det verste er egentlig å omstille seg.... Men så lenge du ikke har vært på UL kan du ikke vite sikkert. Håper inderlig at dette går bedre for deg enn meg. Men du skal vite at viss su mister er du ikke alene. Dette skjer med MANGE og nesten alle har et vellykka svangerskap neste gang:) Trøste klem fra meg
puza90 Skrevet 31. januar 2011 #9 Skrevet 31. januar 2011 Huff altså, for det første føler jeg at jeg bare vil gi dem mange mange klemmer (,"(",) Det der må virkelig vvære forferdelig, jeg håper så innderlig at ul viser annet enn det legen frykter for altså, men som ei annen her sa så er det jo mest sannsynligvis for det beste om det først av skjer =/ Selvom det er IKKE lett og se når man står oppi det der og da... Jeg er mye kortere på vei enn deg jeg da, er bare 6-7uker på vei, men jeg blødde masse forje uke, med litt mens smerter i tilegg.. Var sikker på at alt håp var ute selvom jeg ikke mistet håpet liksom. Kom meg inn til tidlig ul tirsdag, og dem så det enda var liv der, men var usikkert om hva som koms til og skje da. Var igjen på ul fredagen, men da var jeg på et annen sykehus der det var mye dårligere ul utstyr, så fikk ikke vite så mye om hvordan ting sto til da. Jeg har hvert fall sluttet og blø etter og ha blødd masse i to dager. Det dem kunne se på fredagen bare var at det fantes to fostersekker/plommer inne i meg, en med en liten prikk i og en uten, så det er mulig det er derfor jeg har blødd sånn..? Skal tilbake igjen om 14dagers tid, og jeg gruer meg så sinnsykt på samme måten som jeg gleder meg.. Dette er mitt tredje svangerskap, og jeg har bare vært gravid to ganger før og det gikk bra begge gangene, derfor jeg fikk sånn sjokk nå egentlig :s Men igjen, vi får håpe på det beste og forvente det værste sies det
vilde + 1 ? Skrevet 31. januar 2011 #10 Skrevet 31. januar 2011 Hei det er utrolig kjedelig å blød, og jeg skjønner hvordan du har det, jeg mistet i uke 11 i april 2010..og det var helt forferdelig.. ble gravid igjen i slutten av juli og blødde igjen når jeg var 7 uker på vei, kom til ultralyd og alt var fint med babyen:) nå er jeg 27+4 og lille snuppa i magen har det veldig bra, så jeg har erfart at blødning ikke alltid trenger å være at det går galt:) og det at legen din ikke fant hjertelyden trenger ikke bety at du har mistet, legen min sjekket nemlig ikke hjertelyden hos meg før jeg var litt over 15 fullgåtte uker... sjeldent de vil prøve noe særlig før det... masse lykke til på ultralyd, satser på at alt er i skjønneste orden:)
90210 Skrevet 31. januar 2011 Forfatter #11 Skrevet 31. januar 2011 Tusen hjertelig takk til alle dere! Takk for flotte tankefulle kommentarer! Nå har jeg vert på sykehuset, og der fikk jeg høre: "Dessverre, det ser ut til at babyen er død, finner ingen hjerteaktivitet." Da brøt jeg ut i tårer nok en gang.. Legen spurte gjentatte ganger om det gikk bra, men klumpen i halsen og tårene i øynene gjorde det umulig for meg å svare... Jeg kledde på meg og satte meg i stolen.. gråt fortsatt.. Det var såvidt jeg fikk med meg hva han sa om tablettene jeg fikk.. og at jeg hadde hatt en MA (Missed Abortion). Jeg gråt, og gråt og tenkte og tenker enda at det var min feil, at jeg burde ha passet bedre på osv.. Jeg vet at det gikk som det gikk av en grunn, og at det IKKE var min feil, men føler det likevel slik.. Så nå har jeg sendt veslejenta mi på 4 år, til sin bestemor i et par dager, og skal snart sette i gang "fødselen" her alene hjemme.. Vil gråte enda mer, men har ikke flere tårer igjen er jeg redd.. Huff er så fryktelig trist dette her! *ser på ultralydbilde av min døde miniatyrbaby og har det orntelig vondt inni meg nå... * Det var hardt å forklare jenta mi (4) hva som var hendt, hun overhørte nemlig på tlf i dagmorges hva som var i ferd med å skje, så nå før hun reiste spurte hun: "hvordan gikk det med babyen mamma? Har den det bra?" Meg med tårer i øynene: "Lille venn, babyen kommer ikke til oss likevel. For den måtte reise til himmelen i dag." Så begynte hun å gråte og tok meg på magen og sa: "Hvorfor mamma?" *gråter litt* Meg: "Jo babyen måtte reise til himmelen denne gangen, men det går bra lille venn, babyen har det godt oppe i himmelen nå..." Det var TUNGT å fortelle henne det, ikke minst å ha et smil om munnen å forsikre henne om at det går bra.. Men måtte legge det frem på den måten, vil ikke skremme henne... Men huff.. Jeg klarer ikke skrive mer nå Kommer et nytt innlegg senere i kveld eller i morgen tror jeg.. (Må ha et siste avsluttende innlegg etter denne prosessen er over, for min egen skyld, for å få en avsluttning... ) Takker likevel så mye til alle dere! <3
Heklemamma Skrevet 31. januar 2011 #12 Skrevet 31. januar 2011 Huff.. dette var skikkelig trist å lese.. Føler så med deg og sender deg en STOR trøsteklem.. Vet egentlig ikke hva mer jeg kan si.. Det finnes liksom ikke ord..
lille frø, mor til to Skrevet 31. januar 2011 #13 Skrevet 31. januar 2011 Sender en trøsteklem til deg. Skjønner hvor vondt du har det akkurat nå. Har vært igjennom det selv.
jobber med saken har klart det Skrevet 31. januar 2011 #14 Skrevet 31. januar 2011 Huff:( Det er så trist når slike ting skjer..... Det er nok ingenting du kunne ha gjort til eller fra. Det er et mirakel at vi i det hele tatt klarer å bli gravid. Det er et like stort mirakel at en eggcelle og sædcelle klarer å bli et barn. Det er mye som kan gå galt på veien. Desverre er det bare slik. Sender deg en stor trøsteklem
Augbarn Skrevet 31. januar 2011 #15 Skrevet 31. januar 2011 Som sagt skjedde nøyaktig det samme med meg i helga. Si fra om du vil meldes privat evt chatte senere. Eg har fortsatt vondt etter "hjemme aborten" men det går bedre etterhvert. Tenker masse på deg.
Undretrollet Skrevet 31. januar 2011 #16 Skrevet 31. januar 2011 Så trist, kjære deg... Har selv opplevd dette med tvillinger i uke 15, men da måtte jeg være på sykehuset til alt var kommet ut, så tok de en ul og jeg måtte ta en utskrapning på noen som var igjen . Synes det er rart at de lar folk gjøre dette hjemme?? Vil bare forberede deg på at det kan ta tid (18 timer for min del), og jeg fikk melk etterpå, noe jeg syntes var tøft siden jeg ikke var forberedt på det. Håper alt går så bra som det kan gå, og at du får bearbeidet sorgen din... Dette er en tøff prosess som jeg ikke unner noen. Mange klemmer til deg, alt ordner seg til slutt...
Skoobidoo Skrevet 31. januar 2011 #17 Skrevet 31. januar 2011 Det er så vondt å gå igjennom dette, jeg vet Men du kommer deg igjennom, sterkere enn før! Og gravid blir du igjen. Ta vare på deg selv framover... (PS. ikke vent med å dra på sykehuset om smertene blir store etter du har tatt tablettene, morfin hjelper virkelig..) Masse varme gode klemmer til deg og familien din <3
Benkit Skrevet 31. januar 2011 #18 Skrevet 31. januar 2011 Uff så trist:( Er vel en mager trøst nå at det nok skjedde for en grunn.... men du må bare fortsette å prøve, så sitter nok spiren igjen snart og vi ser deg igjen her inne!! Ønsker deg masse lykke til videre med evt prøving og med prosessen du nå skal gjennom! Varm klem!
90210 Skrevet 1. februar 2011 Forfatter #19 Skrevet 1. februar 2011 Har ligget med sterke rier i 1 time nå.. Fikk med sterke smertestillendes fra sykehuset som jeg skulle ta når riene begynte, men jeg har valgt å ikke ta dem.. Vil kjenne fødselen.. Så "føder" nok i løpet av natten en liten baby på 7 cm Huff så utrolig trist.. (mener for all del ikke å skremme noen av dere gravide der ute.. ) Har bare behov for å dele denne opplevelsen her, for min egen skyld.. hjelper litt under sørgeprosessen.. Og til deg Benkit, tviler på at dere ser meg igjen her inne etter dette.. barnefaren ønsket nemlig aldri en til.. han har 4 fra før, og jeg har 1.. så vi skulle egentlig ikke ha dette barnet.. vurderte abort.. men vi ombestemte oss.. klarte ikke ta livet av det.. Og nå føler jeg at jeg blir "straffet" for å ha vurdert abort Mitt lille barn døde Vet det ikke var min feil, men tenker slik likevel Men tror ikke barnefaren ønsker å prøve igjen.. ettersom han egentlig ikke ville.. Han er selvfølgelig også veldig trist over at dette har hendt, men tror ikke han vil ha ny.. Men vi får se.. Kommer med et nytt innlegg da jeg har "født" min lille engel..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå