Gå til innhold

Student og 2 barn fra før... Hjelp!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Klarer ikke å sortere tankene... Har blitt ufrivillig gravid, ca. 5 uker på vei, og hadde aldri trodd jeg skulle reagere slik... Er utrolig usikker på hva jeg skal gjøre! Hadde aldri trodd jeg ville vurdere abort dersom jeg skulle bli gravid nå, men nå er det ca. 50/50 og det føles som jeg aldri vil klare å ta dette valget!!

 

Begynte nettopp på en lang utdanning, som jeg har villet begynne på i årevis nå - men utsatt pga barna jeg har (jente på 8 år og gutt på 2). Er sammen med faren til de to barna, og vi har det fint. Vi har hus også, så ikke noe praktisk problem sånn sett. Men fortsatt føler jeg bare SORG over denne graviditeten, og har egentlig ikke lyst på dette barnet! Vi vet ikke en gang om vi noen gang vil ha tre barn, og ikke bare nå liksom... Vi er veldig fornøyd sånn som vi har hatt det, en fin familie på fire. Og jeg føler jeg må ofre så mye om jeg nå velger å beholde barnet! Føler meg helt grusom som tenker så "egoistisk",men kan ikke noe for at desse tankene er slik...... Har legetime på tirsdag og aner virkelig ikke hva jeg vil skal skje.......... Tenker på hvor hardt det vil bli økonomisk siden jeg nå er student, om jeg vil fullføre studiene, og om jeg bare blir skikkelig deprimert....

 

Noen som kan komme med noen tanker/råd til en forvirra hormonbombe????

Fortsetter under...

Hei igjen, HI her..

 

Joda, mannen min sier vel i grunn at dette blir mitt valg. Men det ligger veldig åpenbart fremme at han syns timingen er grusom, og at han ikke ønsker dette barnet. Men han har sagt at dersom jeg ikke klarer å ta en abort (for det har han forståelse for), så er selvsagt barnet velkomment.

 

Har snakket med legen igjen, og bestilt time til abort. Var veldig sikkert på at det var det riktige, føler ingen glede i forhold til denne graviditeten. Nå er jeg full av tvil igjen, blir rivd i to her altså!! Har ennå ikke fått innkalling, så aner ikke når dette evt. skal skje. Har jo derfor noen dager igjen å bestemme meg på.

 

Klart vi kan klare det dersom vi vil, vi har jo to fra før, jeg bare føler at dette er ikke riktig akkurat nå. Jeg hadde så mange planer fremover, og de innebar så visst ingen barnefødsel. Jeg har også vært fryktelig dårlig de to graviditetene jeg har vært gjennom, med bekken- og ryggplager, stor vektoppgang og generell elendighet :P Jeg lurer derfor på om jeg klarer å fullføre studiene frem til sommeren og i alle fall kunne bli ferdig med det første semesteret..... ÅH så vanskelig dette skulle bli da!!! Jeg føler jeg har bestemt meg hundre ganger - og vært heeelt sikker i mitt valg - og så ombestemmer jeg meg igjen...... Hvordan kan jeg noen gang bli sikker på at valget jeg tar er riktig???

 

Takk for støtte og oppmuntringer, forresten! Hjelper litt å bare få satt ord på dette faktisk, har ingen "nøytrale" å snakke med dette om.. Abort er jo et fryktelig tabubelagt emne, og ikke noe man kan diskutere med hvem som helst....

Jeg tror du kommer til å vite at du tok det rette valget dersom du får oppleve å ligge på barsel med den nydeligste babyen i verden :-) Siden du er såpass "vinglepetter" tror jeg du tar en veldig stor risiko ved å utsette deg selv for en abort. Angeren og den endeløse fortvilelsen over å ha valgt feil kan forfølge deg hver eneste dag resten av livet.

 

Ja, det blir tøfft og vanskelig men jeg tror du innerst inne har både lyst og evne til å klare dette.

 

Uansett hva du velger så er du heldig som har mannen din ved din side. Lykke til med valget ! Håper det går bra med deg ??

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...