Åååå, de forbanna hormonene....

[mamma'n til 2 :)]

Nå blir jeg snart sprø av meg selv. Jeg føler jeg er sur og gretten hele tiden, blir sint for alt og ingenting og glefser tilbake til gubben uansett hva han sier. (stakkars han).

Jeg vet at jeg ikke har noen "rett" til det selvom jeg er gravid, og jeg biter meg i leppa ganske mange ganger om dagen, men noen ganger klarer jeg bare ikke å overvinne disse forbanna hormonene... Det KOKER inni meg nesten hele dagen... Det kan jo umulig være bra for baby? Får så dårlig samvittighet ovenfor den lille i magen

Har noen noen gode tips og råd til å mestre disse hormonene? Jeg orker snart ikke mer, og er redd jeg kommer til å flytte fra gubben i fullt sinne snart, ennå han ikke har gjort noe galt.

Men for meg er alt galt, blir tilogmed sint på han så fort han prøver å antyde at han skal ta på meg (stryke med på ryggen f.eks når vi sitter i sofaen). Jeg har et enormt behov for å ha kroppen min i fred nå (bortsett fra baby). Hva faen er det med meg a? :'(

[SolRikke]

hehe, ja hva faen er det med deg a? Hehe, ta deg en kopp kaffe og slapp av. Jeg vet ikke hva jeg skal si, det går nok over.... en gang Vi er alle sånn en gang i blant!

[aprilprinsesse2011]

gå deg en tur når d blir for gæli;O)

slutt å bit i deg, og gå heller derfra

har hormoner selv som surrer rundt, men ikke i nærheten av d du gir uttrykk for. selv om eg føler eg kan være en heks til tider.

vet d kommer av graviditeten, så går heller å legger sammen noen klær eller gjør et eller annet i et annet rom, om eg føler d bygger seg opp noe.

men merker tolmodigheten min ikke er den samme som vanlig. og eg får ofte høre at eg har en utrolig tolmodighet;O)

 

[kokosyklus]

Hva faen er det med oss?

Jeg har ikke merket noe til dette før i går.... nå har jeg bare lyst til å klikke hver dag til samme tid, rundt kl 17 når jeg begynner å bli sliten! Da er livet et helvete og datteren min pain in the ass! Jeg blri gal og hater hele verden!

 

Håper ikke dette varer, jeg vil helst ha et godt frohold til datteren min.

 

Har klart å bite det i meg ennå, men jeg synes det er ille å bygge lego med henne og bare ønske meg ett annet sted hele tiden. Jeg er delvis tilstede i samtalene hennes og tenker hele tiden på å kunne reise å fjellet alene og bare ligge stille med en avis. Så sier hun i senga etterpå: jeg har kost meg med mamma og bygd lego... jeg dør av dårlig samvittighet! Hun har hjo heldigvis ikke merket seg at jeg hatet hele opplegget:)

Nydeligste jenta i verden, hordan kan jeg tenke at jeg ikke vil være her?

Og mannen min som er verdens søteste, snilleste kjæreste orker jeg knapt å snakke med. Enda jeg vet jo at jeg er glad i han:)

 

Hat hat hat!

 

FAEN nå fant han ut at det finnes redningsvester til babyer,.... helvete! dust:) Det betyr at jeg sikkert må ha med en baby å 2 mnd ut på sjøen i sommer. Jeg vil ikke. Bah!

 

ha ha

 

Cruella Hormonella!

 

Har helt klart fnyst a alle som klager å hormoner før jeg ble gravid sist. Denne gangen har jeg større respekt.

Jeg er vanligvis aldri sur, så jeg biter i meg alt sinnet så godt jeg kan. vet det ikke er noen sin feil og at sinnet mitt bare er tøys.

 

lykke til videre:)

[Moni*gull09*gullgutt11]

Hahaha...soon2be, jeg kjenner meg veldig igjen.

 

Snakket med jordmor om det, fortalte at jeg sleit med humøret. Sannheten er jo at jeg er sur og sint hele tiden, spesielt hjemme (SPESIELT mot samboern). Har også som deg et stort behov for å ha kroppen min for meg selv. Jeg spurte JM om det kunne være pga årstiden, at jeg rett og slett hadde en vinterdepresjon, men da lo hun. "Det er hormonene!".

 

Så jeg må bare håpe at det går over. Jeg var helt likedan i forrige svangerskap, og det elendige humøret forsvant da jeg var ca. 5 mnd på vei.