Irritert på mannen i det siste

[fru H]

Er godt igang med mitt tredje svangerskap (23 uker ca), og det har vært tungt og med mye plager hele veien. Nå synes jeg allerede det begynner å bli vanskelig å bevege meg, fks opp av sofaen inn og ut asv bilen osv. Bekkenet er ikke helt samarbeidsvillig. Er også svært plaget med mye kynnere som til tider er vonde.

Da er det så deilig når mannen oppfører seg som at det å være gravid "det burde jeg jo snart kunne nå". Som at hver graviditet blir lettere og lettere fordi man har så god trening. Det kunne jo ikke falle han inn at det faktisk blir tyngere :-(

Her om dagen fks, skulle vi avgårde og jeg ble stående bom stille og vente på at en vond kynne skulle gå over. Da presterer han å si "kommer du eller skal du bare stå der og puste og pese"

Blir så forbannet, vil heller ha noe forsåelse i denne tiden.

 

Trengte bare å lufte hode litt:-) Han er ellers bare en god mann og gjør alt for meg, men også en "typisk" mann som ofte må bli fortalt hva han skal gjøre.... he he

 

Andre som er litt irritert på gubben for tiden? (Elsker disse hormonene) :-)

 

[Shinyogsmåen]

Du er ikke alene

 

Sliter selv med bekkenet om dagen, og enkelte dager er verre enn andre. Det er jeg som pleier å legge sønnen vår, men i går spurte jeg mannen min om han kunne ta det.

Hvorfor det? svarte han, Du er jo ikke invalid selv om du er gravid!

Vet ikke om han fleipet eller ikke, men må innrømme jeg gråt en skvett når de hadde gått ut.

Litt mer følsom om dagen

[Trultemora er presseklar!!]

Dere to er neimen ikke alene!! Her så har jeg funnet ut at når jeg blir gravid så blir gubben til tider muggsur!!! Er virkelig han som har tatt over hormonene! Misunner de damene som har en skikkelig forståelsesfull mann som står på pinne for de under svangerskapet... Vil ikke akkurat si at jeg har blitt velsigna med det nei!

Han offer og akker seg noe helt grusomt om han faktisk er nødt til å gjøre noe her i huset som jeg ikke klarer.... Sukk... Men men... er jo glad i skapningen allikevel da... hehe....

[helene0: jan09+jun11]

Det blir jo noen episoder innimellom der vi misforstår hverandre. Lett å ta til tårene.. Som i helgen nå: I går sto jeg opp med 2 åringen i 8 tiden etter at vi hadde ligget i sengen vår en liten time å småpratet og kost oss. Mannen fikk sove et par timer til. Da tenkte jeg nesten automatisk at det var min tur til å sove lenge i dag... 2 åringen var kranglete og bråkete i dag tidlig og til slutt ga jeg opp og sto opp, skiftet på han og i det jeg skulle kle på meg selv ble jeg bare sittende på senga å stirre. tørr kommentar fra mannen: kanskje du budre sove litt til..

 

Heldigvis er han veldig forståelsesfull når det gjelder bekkenet og synes egentlig jeg burde være mer sykemeldt enn jeg er og hjelper til med hva det skulle være.. er bare ikke så lett å få nok søvn

[SolRikke]

jeg jobber i butikk og der går og står jeg i rundt 8 timer, bortsett fra i lunsjen. Når jeg da kommer hjem og må karre meg opp 4 etasjer (uten heis selvfølgelig) med bæreposer fulle av mat, og jeg setter meg i sofaen og sier at jeg er dødsliten, bekkenet og ryggen verker og jeg har vondt for å gå, og jeg kommer med ett forslag om at jeg kanskje skal ringe til legen snart for å høre hva han kan gjøre for meg. Da sier gubben min: ja... jeg blir også sliten etter en dag på jobben. Han har hjemmekontor! Huff, så sliten man blir av å sitte på en stol og av å til hente seg en kopp kaffe.. huff å huff! Hehe.. mannfolk, de burde vært gravide selv... Jeg er bare 22 uker på vei, så jeg er ikke så stor enda, men jeg regner ikke med at det blir lettere etterhvert.

[Mrs. Charming]

Du er ikke irritert paa gubben pga hormoner, du er irritert paa han fordi han oppfoerte seg insensitivt! Du faar heller bruke hormonenes kraft til aa si klart og tydelig ifra at det ikke blir lettere for hver gang.

[SolRikke]

du har nok rett i det Mrs Charming! Jeg må prøve å få blåst ut litt en dag, ikke i dag, i dag har vært nydelig!