Endelig....:)

[gull-egget]

Hei alle sammen! En liten historie her:) Vi har en datter på 6 år som lenge har ønsket å bli storesøster, men det har vist seg å ikke være så enkelt! Vi prøvde i 3 år uten noe hell, og etter det har jeg vært opperert for svulst på eggstokken + at jeg har en del endometriose, så sjansen for graviditet på natulig måte er ganske liten. Hadde to runder med prøverør i fjor som ikke gikk veien. Første gang trodde jeg spiren satt men ble lurt der, var bare en kjemisk graviditet, andre gangen ingenting, andre gang var i juni. Bestemte meg for ikke å prøve igjen, synest dette var helt forjævlig, gikk inn i en depresjon pga. dette, men har fått god hjelp av min flinke lege. Jeg og min samboer bestemte oss for å ikke gå for siste forsøk,fikk på en måte nåkk, de siste 4 årene har dreid seg om å prøve å bli gravid, tankene har vært der HELE tiden, folk rundt åss har spurt om det ikke er på tide med en til, det har føltest dritt....har hatt lyst til å skrike tilbake at det er ikke så enkelt. Den siste tiden nå har blitt mye bedre, begynnte i ny jobb i november som jeg trivest veldig bra med, har tatt livet med ro de siste 3 - 4 månedene, har virkelig greid å kobble ut disse babygreiene, det har føltest så utrolig bra:) Å da når vi minnst aner det så sitter spiren, helt ufattelig... jeg sjønner det ikke enda:) er i uke 6 nå å alt er rosenrødt fortiden:) Gleder meg så ufattelig mye til å fortelle det til min datter:) Formen er ganske bra (enda) har meeeeeeeget ømme bryster å er litt trøtt. Har litt tro på at psyken spiller åss et puss av og til:)

[Aina87]

oj! så flott at dere fikk det til! Gratulerer! tenker veslejenta blir glad da..

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Gratulerer! det er jo bare fantastisk )