Er det frekt av meg/oss og bare reise?

[Anonym bruker]

eh ja..Nå sitter mannen min i telefonen med moren sin, og han ser ut som en liten guttunge som har fått husarrest!

Nå pøser hun han full av dårlig samvittighet og om hvor synd det er i henne..

 

Gi meg styrke!

[Anonym bruker]

NORMALE foreldre feirer ettåringen sammen med besteforeldrene og er lykkelig for at de vil være med på feiringen!

Du høres utrolig barnslig ut!

[Anonym bruker]

Det er jo akkurat det Hi gjør jo, 21:52. Eller teller det ikke når det er HENNES foreldre?

De reiser med ungen for å feire bursdagen hos besteforeldrene, da disse ikke kan reise på besøk selv. Det andre besteforeldreparet er invitert, men gidder ikke komme fordi svigermor er snurt over å ikke få bestemme over dagen.

Hvem er barnslig sa du?

[Anonym bruker]

Skjønner deg jo... MEN, vi løste det slik at vi inviterte ganske mange, på en totalt uformell fest, slik at vi hadde flest av VÅRE venner der! Dermed "druknet" de ellers noget voldsomme besteforeldrene en smule, de var liksom ikke helt i sentrum...

Kan dette være en løsning? Så bare driter du i at de også er der, de er ikke de viktigste der?!

[Anonym bruker]

BRA, HI!!!

 

Dette høres ut som en manipulerende og herskesyk svigermor, og de som plaprer over her har tydeligvis ikk erfart slike mennesker selv...

Fatter ikke at de SKAL mistro det du sier!

Ingen kan vite 100% sikkert hva som ligger bak alle innlegg her inne uansett, så da svarer man utifra det HI informerer om.

 

Hun har da ingen rett til å reagere som et furtent lite barn! Og de som har svart at du furter, de har tydeligvis ikke skjønt at duu er lei fordi HUN alltid gjør det. Dette er ikke normal oppførsel! Hun burde sagt;

"Så synd din far er syk! Skjønner at dere vil feire der da. Er vi også invitert sier du? Takk, det var hyggelig! Vi får se om vi får det til!"

 

Lykke til, med å sette egne grenser. Ikke være ufin og frekk, skjønner at du ikke vil være det, men rett og slett føle at man har styring over eget liv. Fint med hjelp, men IKKE NÅR DEN BLIR KVELENDE!!

Og det er det disse over her tydeligvis ikke forstår; for, da er det nemlig ikke lenger noen hjelp!

 

[Anonym bruker]

Stå på ditt dere, dere har jo tross allt invitert ho til å bli med om ho vil.

Har faren din en sykdom som har mulig dødelig utfall?

I såfall ville jeg minne henne på at hun tross allt mest sansynlig kommer til å være der det meste av barnets liv men din far med sansynlighet ikke kan gjøre det samme.

 

En annen ting er vel å si fra at dine foreldre har like mye rett til å tilbringe tid med barnet som henne.

 

Fryktelig egoistisk av henne å holde på slik, det er ikke normal folkeskikk, men ho klarte jo å ture gjennom så ho fikk jula nå regner ho med at ho klarer det samme med bursdagen.

 

Sønnen hennes trenger å lære å si vel nå har vi bestemt det og om du ikke har andre ting å snakke om så legger vi på nå. Istede for å være høflig og snill liten gutt som lar ho plage han med gnålinga si i en evighet

[Anonym bruker]

21.52; Er du helt korka? Mener du seriøst at alle er LYKKELIGE for at besteforeldrene vil være med på feiringen? Har du svigers som ikke vil det, da....? Og så klarer du bare ikke leve deg inn i at det finnes UFORDRAGELIGE psykopater der ute, og noen av disse ender dessverre av og til opp som svigermoren til noen!?

 

Og at du da ikke føler deg LYKKELIG fordi du er så heldig at de gidder å komme, men hvor det derimot er en stor belastning?

 

 

Guri, noen her inne, altså! En ting er å ikke ha opplevd alt i livet, men å ha null innlevelse!? Bekymringsverdig.

[Anonym bruker]

Det er en selvfølge at besteforeldrene får være med å feire barnebarnas bursdager, hvilken verden lever du i egentlig? Dersom dere har andre planer på barnets dag er jo saken grei, da inviterer dere bare svigers til feiring en annen dag. Noen kameler må man bare svelge, uansett om svigermor er fæl eller ei. Jeg vet ingenting om hva din svigermor har gjort mot deg, men en sak har som regel to sider.. Du virker rimelig spesiell du også, ut fra hvordan du ordlegger deg. Aner jeg antydning til en dramaqueen her?

[Anonym bruker]

Hi

 

Ja det er vel NORMALT at besteforeldrene til barnet er der på bursdagen, men det er ikke normalt når besteforeldrene tar over bursdagen, som om at DE skulle være foreldre!

 

Den første bursdagen er spesiell, og da synes jeg at det er mor, far og barn som burde stå i fokus. Ikke herskesyke bestemødre.

For meg er hvertfall den første bursdagen til mitt første barn veldig spesiell..Og er det helt urimelig av meg som mor og faktisk ha noen ønsker for dagen om hvordan den skal være, hvor og med hvem?

Alle, i mine øyne, oppegående mennesker, skjønner jo at en mor (spesielt) har lyst til å stelle i stand slike ting selv; bake kake osv. Spesielt nå når det er første bursdag.

 

Men neida..Jeg fant ut at svigermor har ordnet med alt slikt bak ryggen vår. Det skulle visstnok være en overraskelse, og var sikkert godt ment. Hun hadde ordnet med "overraskelsesgjester" fra sin familie (selvfølgelig), kake, gaver, osv..

Men hallo..Falt det henne ikke inn at JEG vet selv at barnet har bursdag og selvfølgelig vil ordne slike ting selv? Og disse overraskelsesgjestene hennes; hva i f skal det liksom bety?

 

Her må man ta mer hensyn til den nybakte farmoren enn noen andre..Det er jo tross alt hun som har fått sitt første barnebarn, blitt bestemor for første gang osv.

[Anonym bruker]

Nei, ingenting er en selvfølge når det gjelder besteforeldre. Hvertfall ikke når vedkommede mangler alt av normal folkeskikk og tankegang.

[Anonym bruker]

Noen??

[Anonym bruker]

Jeg syns faktisk motsatt av de damene som har svart deg og kalt deg barnslig. Ja, det er vanlig å feire barns fødselsdager sammen, men det er også vanlig å ikke invitere gjester på vegne av vertskapet (svigermors venninne), det er ikke vanlig å terrorisere svigerdøtre og kuppe alle anledninger i livet hennes osv.

 

Du er "den voksne" om du gjør som alle sier her, men ettårsdagen får du aldri igjen. Det var nesten den største fødselsdagen, for meg som mor, og jeg gremmes over at jeg har så dårlige bilder fra den dagen mht barn nr 2.

 

Jeg syns dere skal ta det opp, du og mannen din, og prøve å ha en våpenfri sone. Si til han at du ikke vil skape krig mellom han og moren hans, men at du trenger veldig sterkt til at han markerer hvem han er familie med nå. For i det man stifter ny familie, er man en enhet, og ens egne foreldre må komme i 2.rekke.

 

Kom fram til et kompromiss, der dere markerer enhet og enighet, uten at det blir grunnlag for noe skrik og skrål fra farmor. MANNEN din må ringe når det næremer seg dagen, si at den skal feires slik og slik fra kl da til kl da, og farmor og farfar kan komme på det angitte tidspunkt. Så tilføyer han at det er deres ønske at de ikke har med seg flere gjester, ettersom dere har nøye planlagt bordsettingen og hvem som skal delta.

 

Når så klokkeslettet for å avslutte festen kommer, (f eks sammenfallende med barnets blund, hvis det er formiddagsselskap, eller aftensmat, hvis det er ettermiddag), så skal PAPPAEN igjen gå rundt til gjestene, si takk for at de kom og takk for gavene, mens du forskanser deg på kjøkkenet med kveldsmaten. Han skal ikke "be dem pent om å gå", men vennlig og høflig informere om at dere avslutter nå for å beholde de gode rutinene, for da trives gullungen aller best!

 

Er dere lure, så setter dere klokkeslettene slik at det blir eksakt 2 timers feiring, ikke mer, ikke mindre, og sørger for at det blir åpenbart at det ikke kan hales ut (alle ser at barnet er trøtt osv).

 

Allier deg med din egen mor el annen familie, og sørg for at en av dem reiser seg på rett tid, demostrativt, og sier, ja, nå blir det seint for gullungen, vi takker for oss, kjempehyggelig å bli bedt, adjø.

[Anonym bruker]

Dra til foreldrene dine. Pappaen din er syk. Feir som du vil. Ikke hør på "emotional blackmail".

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal forholde meg til alt dette lenger..Mannen min sier seg enig med meg når det gjelder hans mors oppførsel, men selvfølgelig er det veldig vanskelig for han..Det er jo hans mor, og han har store problemer med å klare å si ting ordentlig i fra til henne...

Men, han klarer liksom aldri å se at "nå" er det nok.."Nå" tråkket hun over en grense, osv..Når hun skriver meldinger til meg om feks at min mor styrer meg (bare fordi jeg ønsker å feire noe hjemme hos de også), så sier han seg enig med meg at det var barnslig, men så prøver han også alltid å unnskylde henne også..

"Du vet jo hvordan hun er..." "Hun er i den alderen.." "Det var sikkert ikke slik hun mente det.."

 

Nå har jeg blitt gjort til et monster i hans familie, igjen. Det er helt sinnsykt, men hun går faktisk rundt til folk å sier (har hørt det selv fra noen) at vi (jeg) har nektet henne å komme på besøk, at hun må kjempe hver gang for å få se barnebarnet, at hun ikke får se barnet på fødselsdagen, og masse annet...

Jeg lurer på om hun faktisk tenker dette selv! Hvordan er det i såfall mulig?

Åh..Orker ikke disse kampene med henne hveeer eneste gang...

 

Mannen min har enda ikke pratet med henne siden hun sa alt dette til oss, og jeg har sagt til han at når han ringer henne, så må han klare å holde seg saklig. Ikke la seg manipulere av henne som vanlig, men stå for det VI har bestemt. Men jeg vet at han kommer til å bli som en liten guttunge som har husarrest når han snakker med henne..DET sier litt om hvilken makt hun har ovenfor han, og hvordan hun er.

Da hun fikk vite om planene våre, så fikk hun faktisk sin andre sønn til å sende en sms til mannen min hvor han spurte om de ikke skulle feire bursdagen til barnet, og at "de" hadde kake og alt ferdig...

Så nå er broren hans også litt snurt..(selv om vi hadde fått beskjed om at han ikke kom pga arbeid..)

 

I flere tilfeller tidligere så har hun også gjort slikt; satt barna sine opp mot hverandre..

 

Noen som har konstruktive råd for hvordan jeg og ikke minst mannen min kan gå frem nå, uten å gjøre ting verre? Og hvordan kan jeg best mulig hjelpe han til å holde seg ovenfor moren hans?

 

Det som er så kjipt er at svigermor er kjempekoselig, snill og flink med barnet vårt. Hun er snill og grei mot meg også, men dette er kun hvis alt går etter hennes pipe. Med engang jeg sier meg uenig, selv på en fin måte, så kommer bitcha frem i henne.

Og jeg kan ikke være en slik dørmatte for henne lenger..

[Anonym bruker]

Skjønner virkelig at du ikke liker at svigermor herser med deg osv.

Men du virker veldig hevngjerrig, forandrer historien som det passer ut fra svarene du får her osv.

 

Først skulle du reise bort FORDI svigermor hadde planlagt å komme. Så vil du reise fordi din far er syk. Så kommer det frem at svigermor har ordnet "overraskelsesfest" osv osv osv.

 

Ut fra det du skriver så har jo ikke dere laget EN eneste plan for feiringen. Det normale ville etter min mening være å planlegge feiringen selv om så invitere gjester i god tid. Dethar du/dere tydeligvis ikke gjort, og dere blir i tillegg sur når svigermor planlegger å komme. Bursdagen kan da ikke være sååååå lenge unna siden kaken allerede var klar (jfr ditt siste innlegg).

 

Jeg synes du er barnslig i den forstand at du gjør alt du kan for at hans familie IKKE skal få være med å feire førdselsdagen til barnet!

[Anonym bruker]

Men, de er vel fordi hun er desperat, og føler seg overstyrt! Og derfor bare ville vekk... Det ble vel litt vanslkelig å bare dra, så dermed ble det bestemt at de skal dra til hennes foreldre, rett og rimelig! Og svogers er INVITERT der også! Men det gjelder liksom ikke, da svigermor har laget sine planer inni sit hode uten å spørre, for SIN EGEN DEL, mens hun nok prøver å fremstå som en hjelper.. Hun er svært manipulerende og kontrollerende!! Hvis ikke dere merker det, syns jeg det er rart.

 

Hun furter jo som et lite barn!

Det normale hadde jo vært å si "så synd faren din er syk! Skjønner at dere vil feire der, nå var jo vi så heldige å få første jul med dere. Vi prøver å komme innom der på dagen og hilse på!"

[Anonym bruker]

Men, de er vel fordi hun er desperat, og føler seg overstyrt! Og derfor bare ville vekk... Det ble vel litt vanslkelig å bare dra, så dermed ble det bestemt at de skal dra til hennes foreldre, rett og rimelig! Og svogers er INVITERT der også! Men det gjelder liksom ikke, da svigermor har laget sine planer inni sit hode uten å spørre, for SIN EGEN DEL, mens hun nok prøver å fremstå som en hjelper.. Hun er svært manipulerende og kontrollerende!! Hvis ikke dere merker det, syns jeg det er rart.

 

Hun furter jo som et lite barn!

Det normale hadde jo vært å si "så synd faren din er syk! Skjønner at dere vil feire der, nå var jo vi så heldige å få første jul med dere. Vi prøver å komme innom der på dagen og hilse på!"

[Gjest]

Jeg hadde ringt svigermor og sagt at DERE skal lage selskap og at de to er hjertelig velkomne men at de ikke kan invitere med seg flere gjester.

Også inviterer dere dine foreldre, samt dine+mannens søsken og ev. barn.

 

Ta tilbake styringen. Du må bare gutse og si at sånn blir det.

Om svigers da sier at den og den mååååå være med så får du heller ringe vedkommende og si at det dessverre er skjedd en misforståelse og at dere ikke har anledning til å invitere så mange gjester som svigers trodde.

 

Ta kontroll!

[Anonym bruker]

Har lest dine innlegg før og ville bare si at jeg er glad du endelig tar affære og gjør noe med problemet.

 

For du har til de grader blitt overkjørt så det er på sin plass at du viser at du ikke godtar mer dritt.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

"Vi normale mennesker" skriver du, det er ganske nedlatende. Du bør jo ha litt mer sympati med noen som blir behandla som den dama.

 

Hennes tidligere innlegg har irritert meg også, men det var fordi jeg følte hun var handlingslamma når hun ble overkjørt til tusen....

 

Bra HI, at hun ENDELIG gjør noe tilbake!

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg har bare lyst til å feire barnets dag i utlandet, vi tre!

 

Mannen min har pratet med moren sin idag, og før han fikk fullført det han skulle si, så slengte hun på røret..

I stedet skrev hun fullt av meldinger; synd i meg, synd i meg, få dårlig samvittighet, blablabla

 

Jeg trodde at han skulle få opp øynene sine for henne denne gangen, men etter noen timer spør mannen min meg om hva vi skal gjøre med denne vanskelige situasjonen..

Så sier han: "Hvis hun ber om unnskyldning, og hvis vi sier ifra hvordan vi vil ha det, så kan hun få komme hvis hun vil..." Mens han ser spørrende på meg.

Han vil altså ha henne her, enda hun har skrevet mange stygge/psyke meldinger, og rett og slett oppført seg som en trassig 14 åring!

 

Selv har jeg satt mine foreldre mange ganger på plass, og det skikkelig også, i ulike situasjoener hvor de blandet seg for mye i mitt privatliv. Men det er visst for mye å forvente at mannen min "tar opp kampen" sammen med meg mot moren sin..Han er jo redd henne, og har en urasjonell respekt for henne uansett hva hun gjør! Ikke nok med det, men så tar han henne også mye i forsvar. Feks: "Det var sikkert ikke slik hun mente det...." "Du må ha misforstått, kanskje?"

 

Nå føler jeg meg bra alene altså!!

Vet ikke hva jeg skal si til han..

[Anonym bruker]

Gi mannen din følgende ultimatum; bare la han be moren sin, men du og barnet stikker til din famillie.

 

På tide du også stiller din mann et ultimatum; deg eller moren!

[Anonym bruker]

Er det en mulighet for at det er DU som er den vanskelige i dette her? Det virker jo som om både svigermor, svigerfar, svogeren din, andre i hans familie OG mannen din synes at du er litt sta og hard. Om du mener at du vet alt best og setter foreldrene dine på plass rett som det er "og det skikkelig også", så høres det ut for meg som at du ikke er et særlig festlig menneske å leve sammen med

 

Du presser mannen din til å ta oppgjør med sin familie, som han tydeligvis ikke ønsker, for da hadde han gjort det! Kan det være mulig at det ikke er moren sin han er redd for, men deg? Slik at når du bombarderer han med skitsnakk om de som fødte og oppdro han, så sier han seg enig med deg for husfredens skyld, men når det kommer til det "oppgjøret" du vil han skal ta, så vil han ikke? Det er normalt, forøvrig å ha respekt for foreldrene sine, selv når man er voksen.

 

Kanskje han har rett, når han lurer på om du misforstår, siden du åpenbart tolker ALT svigerfamilien din gjør. Til og med kakebaking og spørsmål om bursdagsfeiringen er avlyst, er store overtramp i dine øyne.

 

Jeg tror du føler deg alene fordi du er alene. Du krever at alt skal være som DU vil. Han vil jo tydeligvis ha fred med slekta si, og feire selskap med alle sammen. Det er DU som vil ha konflikt, reise vekk, hevne deg, presse fram oppgjør. Kanskje det er deg som er den vanskelige her, og ikke svigermor...

 

Det hadde vært artig å høre historien fra svigermors side, for du framstår som mer og mer usympatisk for hvert innlegg.

[Anonym bruker]

Nå mistenker jeg at du er ho dramadama som har lagt inn mange innlegg tidligere om familiekonflikter og dåp osv, og i såfall så vet jeg jo at dere er helt sinnsyke hele gjengen og synes rett og slett synd på ungen som må vokse opp som målskive for voksne menneskers konflikter.

 

 

HAR LIMT INN SVAR FRA 22:17

 

Spør jeg også.

Er du hun dramadama som bla gneldrer om at svigermor har kjøpt barnets første akebrett uten å spørre deg om lov?

 

Hvis ja, så er dere virkelig sinnsyke hele gjengen!

[Anonym bruker]

Ja, det er samme dama med akebrett, julekalender, jul, dåp og nå bursdag!