Er det frekt av meg/oss og bare reise?

[Anonym bruker]

La meg stille spørsmålet på en annen måte:

Hvorfor kan du ikke statuere eksempelet en hvilken som helst annen gang?

Be the bigger person - vær større og mer voksen enn dine svigerforeldre.

Og ta kampen i en annen forbindelse. Bak kake og hygg dere på ett-årsdagen.

Gratulerer med bursdagsbarnet!!

[Anonym bruker]

Herlighet, det finnes tusenvis av andre helger å reise bort i året, så hvorfor reise bort akkurat denne helgen??

 

Så JA, det er frekt dersom andre vil delta i feiringen!!!!

[Anonym bruker]

Hvis du ønsker krig så bare reis vekk på bursdagen. Du kommer til å gi svigerfamilien enda dårligere forhoold til deg og det kommer til å slå tilbake på deg senere. I tillegg vil jo svigerfamilien få bevis på hvor unormal du er og kan komme til å bruke det mot deg senere overfor andre. Håper virkelig at dette ikke er riktig

[Anonym bruker]

Frekt? Nei.

Dårlig gjort? Kanskje.

Barnslig og umodent? JA

 

Hva vi normale mennesker gjør? Jo, i vår normale familie er det en selvfølge at besteforeldre, tanter og onkler og oldeforeldre er velkomne til bursdagsfeiring. Med eller uten invitasjon, det er likegyldig. Noen ganger rekker vi å invitere (eller rettere sagte informere) først, andre ganger informerer besteforeldre og langveisfarende tanter og onkler om at de kommer og når. Da snakker vi om de som trenger overnatting.

 

Folk som kommer langveisfra trenger ofte å planlegge i god tid og skal de komme med offentlig kommunikasjon er det ofte penger å spare på å kikke etter billetter tidlig.

 

 

 

 

[2 små og en undulat]

At besteforeldrene skal komme på ettårsdagen er jo en selvfølge! Så heldig du er som har sviger-besteforeldre som vil stille opp og bli kjent med barnet ditt!

 

Men, at svigermoren din tar med seg en venninne er ikke opp til henne. Det er du og mannen din som bestemmer hvem som skal komme, men familien er faktisk en selvfølge.

 

Man velger ikke svigerfamilien, men man må kunne være litt medgjørlig, noe du ikke virker som!

 

Forøvrig kan jeg si at min svigermor kom og besøkte meg og gutten min 5 timer etter min andre fødsel (ks). Jeg lå i senga, med kateter og litt blodflekker på lakenet. Jeg syntes det var koselig at hun ville komme, men uten at jeg visste det hadde hun med seg sin mor (altså sviger-mormor). Skulle jeg ha blitt sur for dette? Nei, jeg syntes det var kjempekoselig! De er jo familie!

[Anonym bruker]

Lag egne bursdagsinvitasjoner og send til familie og venner, inkludert besteforeldrene. Men ikke deres venner, det blir for drøyt! Da kan du selv bestemme dag og klokkeslett. Trenger ikke mer enn 2 timer, det er mer enn nok i et barneselskap. Hvis du inviterer mange, trenger du ikke sitte å snakke med svigerforeldrene hele dagen.

 

Deres unge, så dere bestemmer. Men syns det er barnslig å reise bort, bare for at besteforeldrene ikke skal treffe barnebarnet på 1årsdagen.

 

Lykke til med feiringen, enten her eller på cafè i Svinesund eller noe.

[Anonym bruker]

Vi e normal og inviterte begges familie på kaker og kaffe....

 

Egoistisk er du!!! Klart de vil feire 1 års dagen med lillegutten!!

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg har bestemt å være den voksne, nok en gang, og la de komme og feire dagen her.. (har egentlig bare lyst å være en liten fjortis, stikke hodet under dyna og gjemme meg med babyen:-p)

 

Synes det er litt synd jeg da..Altså, at jeg og mannen min ikke fikk "bestemme" selv hvor og hvordan dagen skulle bli. Nok en gang. Alt som har hatt med barnet å gjøre dette året, alle viktige dager osv, har svigermor hatt stooor innflytelse på. Og den ene gangen jeg har sagt i fra om at slik blir det ikke, og at jeg har planlagt noe annet, vel..For å si det sånn; jeg har ikke sagt i mot henne flere ganger. (vet jeg er feig til tider, men dere sier jo selv at jeg må svelge absolutt alt av kameler, bare fordi at farmor og farfar skal få oppleve barnebarnet!)

 

Nå VET jeg at hele dagen blir slik som hun planlegger. Høres kanskje ut som at jeg bare syter uten å gjøre noe, og at jeg "bare kan si ifra til henne" og planlegge mine egne ting. Men tro meg når jeg sier; hun tar ikke nei for et nei. Og slik HUN vil ha ting, slik skal ting være. Noe annet er galt, og da er jeg psyk.

Men som mor, så gjør man det man må gjøre for at barnet skal ha det bra.

 

Min side av familien blir ikke å komme, da de bor langt unna, og fordi min far er syk. Tidligere så har de pratet om bursdagen, og at det hadde vært koselig hvis vi kom på besøk.

Det lar seg ikke gjøre at de kommer til oss, og nå som svigers har bedt seg selv, så kan ikke vi dra til dem heller.

 

Dere skjønner kanskje det ikke, men JEG synes at det hadde vært mer "rett" (hvis jeg kan bruke det ordet..) at den første bursdagen hadde blitt feiret hos min familie.

Mannens familie (les: mor/far) har fått feire alt annet med babyen, ja til og med hele jula..Og det er fordi hun har tråkket frem slik hun gjør nå: "Jeg skal..."

 

Men..Ellers så er jo de kjempeengasjert i barnet, og vil jo selvfølgelig være en del av dets liv! Og DET skal ikke jeg stå i veien for..

[Anonym bruker]

Herregud, jeg hadde aldri godtatt at noen hadde kuppa livet mitt på den måten der!

Svigermora di er ei hurpe, og mannen din er en DOTT som lar henne holde på sånn.

Syns det er på tide du setter ned foten og viser hvem som er mamma til ungen!

[Anonym bruker]

Vet du ... jeg hadde reist til min familie for å feire bursdagen der! Du har latt svigermor tråkke på deg i ett år, det er på tide å si STOPP! Jeg ville informert om at de dessverre ikke kunne komme til bursdagen da reisen til dine foreldre var bestemt for lenge siden, men at de f.eks kunne komme helga etter.

 

Og hvorfor er det alltid sånn (i alle fall på DiB) at det er så viktig at foreldrene til mannen skal prioriteres? Foreldrene til mora er det ikke så nøye med, tydeligvis! Men så er det jo sånn her inne at kvinnens svigermor er ei hellig ku som aldri kan gjøre noe galt, og det er alltid svigerdatteren som er den vanskelige og sære ... Herregud, hvor vanskelig kan det være å forstå at ikke alle har ett godt forhold til svigerforeldrene sine?

[Anonym bruker]

Hi

 

Svigers bor også et stykke unna (slik som mine foreldre), og jeg tror de har allerede bestilt billetter...Jeg "kan" liksom ikke slå meg på tverra nå.

Jeg hadde faktisk ikke planlagt dagen til mini til punkt og prikke, men tenkte å ta det da dagen faktisk nærmet seg.

Så da svigers sa til oss at de kom for (med deres bestemte stemme som lyser -vi SKAL-), så svarte jeg ingenting..Dette var for noen mnd siden allerede! Så det sier seg selv at dette er noe de virkelig ikke vil gå glipp av, siden de er påpasselige med å gi beskjed i gooood tid i forveien, slik at man ikke kan planlegge noe annet..

 

Vi hadde jo heller ikke planlagt noe spesifikt på den tiden, så da hadde jeg ikke noe å svare henne.

Blir litt dumt å si nå at de ikke kan komme likevel, da de allerede har bestilt billett og siden jeg ikke sa noe da de satt her og sa at de kom..

 

 

[Anonym bruker]

NEI det er IKKE frekt!

Jeg fatter ikke hva som feiler flere av dere som svarer her.

"Vi normale mennesker hadde feiret sammen med dem", da er vel ikke jeg blant de normale, jeg da.

 

Jeg har et supert forhold til svigerfamilien min, ingen problemer i det hele tatt, men sånn som dette hadde jeg ikke funnet meg i. Da hadde jeg mest sansynlig ringt henne og ikke klart å la være å le, og sagt: Det er hyggelig at dere vil komme, men vi har ikke planlagt hvordan denne dagen blir helt ennå. Vi gir beksjed når vi vet mer.

 

Jeg har ikke valgt svigerfamilien min, jeg er heller ikke gift med svigermor. Jeg, mannen min og barna våre er en familie, og vi setter våre grenser og legger våre planer. Det er da for pokker ikke svigermor som er "sjef" i husholdningen!!

Slik oppførsel hadde jeg heller aldri akseptert fra min egen familie.

 

HI; jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår at så mange har gitt deg tilbakemelding på at du er egoistisk, frekk osv. Men det er vanligvis sånn her inne at folk tar svigermors side, uten at jeg fatter hvorfor. Det er ikke for å være slem, men jeg hadde ikke taklet å ha en mann som er så "pinglete" i forhold til moren sin. Oppførselen hennes er IKKE ok!

[Anonym bruker]

Veldig enig med 09:47.

Det er virkelig ikke måte på hva flertallet her inne mener vi mødre skal finne oss i, bare fordi vi er mødre. Og dette kommer fra kvinner!

Det er det jeg alltid har ment: kvinner er kvinner verst!

Hi: Neste gang svigermor prøver å kuppe noe, sier du bare "vet du, vi har ikke laget noen planer for den dagen, men vi har lyst til å gjøre det selv, og gir beskjed når vi vet hvordan dagen skal feires".

Blir så ufattelig provosert av sånne svigermødre som tror de kan ture fram akkuratt åssen de vil!

[Anonym bruker]

Jeg synes det er utrolig merkelig at 90% av tråden handler om at HI må ta seg sammen og tåle at svigerforeldrene er til stede på bursdagen (noe jeg anser som normalt). Men med en gang HI bestemmer seg for å være voksen og se forbi svigermors overkjøring, blir hun umiddelbart oppfordret til å kutte dem, gjøre som hun vil osv. Akkurat stikk motsatt av det hun sier hun skal gjøre.

 

HVA I ALL VERDEN ER DET SLAGS FOLK HER INNE??

 

Jeg synes HI tok et modent valg der barnet er i fokus, og støtter henne i det. Å svelge kameler ovenfor svigerforeldre kan være en livslang oppgave, så det synes jeg en bare må lære seg til og heve seg over. Gevinsten ved å svelge kameler kan være større og bedre enn krangel og uvennskap. Man svelger selvsagt ikke kameler som er til skade for noen på noe som helst vis, men sære svigermødres meninger og måte å ta seg til rette på, det svelger ihverfall jeg jeg glatt. Min erfaring med min monstersvigermor, er at hun til slutt ga tapt og fikk respekt for meg og mine avgjørelser.

[Anonym bruker]

I mange tilfeller virker det som om svigermor mener at svigerdatteren er kommet inn i livet HUN deler med sønnen sin. Hvor vanskelig kan det være og forstå for svigermor at det er hun som kommer inn i sønnens liv som han deler med kvinnen i sitt liv (som i de fleste tilfeller ikke er mamma ...)? Tror det er mange svigerdatter/svigermor forhold som kunne vært supre hvis svigermor hadde vært litt mer ydmyk og lydhør.

[malingus]

Godt å se at det kom inn litt andre svar på slutten her!

Så merkelig at at andre mennesker vet hva alle normale mannesker ville ha gjort? Jeg er normal, men jeg ser det ikke som en selvfölge at bursdager og höytider skal feires slik eller sånn.

Folk inviterer bare ikke seg selv uten å spörre!

Og foreldre og svigerforeldre går vel under kategorien folk de også eller?

 

Nei nå må du faktisk sett foten ned!

Du må ta en skikkelig prat med mannen din, for dette hverken kan eller skal du stå alene om. Det vil bare ödelegge for dere to også!

Og vet du, det er ikke synd på barnet ditt om du driter i stort familieselskap på ettårs dagen. Ungen ville aldri vite hva den "misset"...

Skjönner at du föler det er for sent å si ifra til dem nå, men vet du, tror jeg ville gjort det likevel. Da får de seg kanskje en lärepenge?

[Anonym bruker]

Det er alltid to sider av en sak. Har hører vi kun den ene.

 

Men det faktum at du presterer å si en av grunnene til å reise bort er 'å vise dem', forteller meg at du er svigerdatteren fra helvete!!

 

Om noen tråkker over streken hjemme hos deg, så må du da være kvinnfolk nok til å si fra der og da - på en skikkelig måte.

Men tviler på du kan det...

[Anonym bruker]

Du høres ut som en bortskjemt drittunge som aldri har lært folkeskikk. Du kan tydeligvis ikke så mye om barn heller hvis du tror at et barn på ett år ikke nyter godt av at det arrangeres et stort selskap på 1.årsdagen. Min datter var så stolt på enden av bordet, fikk egen liten kake med lys og vokste sikkert 5 cm den helgen. Vi har veldig stor familie og mange venner med barn, så vi delte bursdagen over to dager slik at vi hadde plass til alle. Min datter ser med glede på bildene og snakker om alle som var der da hun ble både 1 - 2 og 3 år.

 

Det er jo jammen ikke normalt å opppføre seg slik som deg, Besteforeldrene bryr seg og vil komme på bursdagen til barnebarnet sitt. De tenker sikkert ikke på at dere har "andre" planer engang. NORMALE MENNESKER INVITERER FAMILIE OG VENNER I BURSDAGEN TIL BARNET SITT. De har jo sagt fra i god tid (6 uker før) og dere har god mulighet til å spørre om de kan komme dagen før eller dagen etter, hvis dette passer bedre for dere.

 

Skjerp deg, HI og voks opp.

[Anonym bruker]

Men det er da ingen her inne som har sagt at noen skal finne seg i ALT, vi har svart på hovedinnlegget her, ikke på tilleggsopplysninger som har det med å dukke opp her når HI ikke får det svaret hun ønsker.

 

Men uansett må HI bli voksen og ta ansvar for sitt eget liv. "De informerte oss om at de kom i god tid, og jeg svarte ingenting"... Hvorfor i alle dager sa du INGENTING? Man løser ikke problemer med å klage over sin egen tafatthet her inne, man løser problemer med å snakke med den det gjelder. Så svaret er ikke "ingenting", men noe a al "Det er hyggelig at dere vil komme, men vi har ikke bestemt oss ennå for hva vi skal gjøre på dagen" eller "Vi har bestemt oss for å reise til mine foreldre for å feire dagen fordi de ikke kan komme hit pga sykdom" eller et eller annet.

 

Dersom mannen din er enig med svigermor, så er ikke det svigermor som er problemet, men at du og mannen ikke har samme oppfatning om ting. Da er det dere som må bli enige om hva dere skal gjøre - ikke hva DU vil eller hva HAN vil, men hva DERE vil. Sett ikke skylda på svigermor uansett om hun er et hespetre eller ikke - det er DERE som må gripe tak i situasjonen. Svigermor overkjører dere ikke, dere LAR dere overkjøre. Du kan ikke gjøre noe med andre, du kan bare gjøre noe med deg selv. Du kan ikke forlange at svigermor skal slutte å overkjøre dere, du kan bestemme deg for at hun ikke får gjøre det.

 

Det heter ikke "Du må slutte å bestemme hvordan vi skal feire" - det heter "Vi vil ikke la deg bestemme hvordan vi skal feire"

 

Det dreier seg heller ikke om deg, HI - men om deg og mannen. Og om dere ikke blir enige, må dere i det minste bli enige om at dere er uenige og så bytte på å få viljen deres.

[Anonym bruker]

Ingenting med saken å gjøre, annie, over her

[Anonym bruker]

hei,. jeg har opplevd mye med svigers av overkjøring,. men når det gjelder 1 års dagen til ungen så burde du bite tenna sammen og la ungen feire hjemme hos dere.

 

i et års dagen til ene ungen her så kom ikke bestefaren til ungen, han kom heller ikke i 2 års dagen,. dette er noe ejg syns er utrolig synd,. han har valgt gutte turer og hytte turer istede for å være i bursdag til barnebarne sitt.

jeg liker ikke svigerfar, oh, han er et kapitel for seg selv, men likevell syns ejg det er synd og det for ungen sin del,. han fortjener å ferie med de som er rundt han i familie,.

 

uansett hvor mye du hater sivgers burde du faktis feire dagen hjemme og det for ungen sin del,. min unge er snart 3 år og bryr seg ikke om bestefaren sin,. det for at han har valgt og ikke være der.

 

syns dette er utrolig synd,.

gjør det for ungen din. mannen din burde også få fjerne et års dagen til ungen sin med sine foreldre,.

 

den første bursdagen får man aldri igjen,.

[Anonym bruker]

Hva faen er det her for slags svar 11:48??

Har DU hørt om folkeskikk eller?

Og, i dette tilfellet, hvorfor er det bare hi som skal vise folkeskikk?

Hvorfor skal ikke svigers vise det?

I DIN verden er det normalt å feire bursdager med familien. Men ikke sikkert det er en selvfølge for alle!

Og hele greia her er at de inviterte seg selv! I min verden er det ikke normalt å invitere seg selv noe som helst sted. De kunne SPURT om de fikk komme, om de hadde planer eller så. Men ikke bare si at de kommer da og da. Herregud så stressa og irritert jeg hadde blitt!

Uansett så er det jo tydelig fler ting som ligger bak. Dette er jo tydeligvis ikke første gangen.

Hverken foreldre, svigerforeldre eller venner får ture fram som de vil i mitt hus! For meg er det vanlig å spørre.

[Anonym bruker]

Hei kjære du

 

Jeg ble helt svett av å lese alle svarene du har fått. Men kom meg igjennom til slutt...

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har vært akkurat der du er nå. For 7 år siden, da førstemann kom. Fra den tiden til nå, har jeg svelget en hel masse kameler, kranglet, vært maktesløs og alt som hører med. Heldigvis, har jeg en mann som stiller opp.

Vi klarte det til slutt. Jeg og svigermor. VI kan være i samme hus nærmere 2-3 uker i slengen uten å gå i tottenene på hverandre. Vi har godtatt at vi er forskjellige, har forskjellig syn på barneoppdragelse og livet generelt. Vi har fuinnet den perfekte fellesnevneren, som er BARNA MEN gud så lang og slitsom den veien var...hehe.

Nå drar jeg heller på ferie sammens med svigerforeldre, enn egne foreldre...

Hold ut, si hva du mener og finn den gyldne mellomveien

 

klem

[Anonym bruker]

Hi

 

Siden min far er syk og ingen av de har anledning til å komme, så bestemte jeg og samboer oss for å dra til dem på bursdagen.

Jeg må innrømme at jeg valgte også slik fordi svigermor allerede har tatt styringen over selskapet (som hun selv har planlagt), og til og med bestilt bursdagskake.

Jada, for dere så er kanskje ikke DET noe stort, og jeg høres kanskje umoden ut..Men, for meg er det det.

 

Jeg fortalte dette til henne, og det var ikke måte på...

Hun skulle aldri komme hit mer siden hun tydeligvis ikke var velkommen..Vi måtte huske å ta vare på barnet vårt, og fortelle henne når hun blir større om hvorfor hun ikke får lov til å ha kontakt med bestemoren sin, det var min familie som styrte og bestemte over meg (!) og jeg måtte ikke la dem fortsette slik, hun fikk ikke se barnet på fødselsdagen. OSV.

 

Da skjønte jeg faktisk at jeg gjorde det rette ved å si ifra til henne..Finnes det ingen normal folkeskikk lenger? Sosiale antenner?

Hun skrev også en melding om at hvis min familie ville være sammen med barnet den dagen, så kunne de også komme reisende. (noe som ikke er mulig).

Og hvis det ikke var mulig, så skulle ikke det gå utover henne og hennes familie.

Har jeg, samboer og babyen vår meldeplikt ovenfor henne? Skal det alltid være en selvfølge at svigermor får delta på alt, og at alt skal tilrettelegges etter hennes pipe?

 

Vi spurte faktisk henne om hun ville være med oss til min familie, men nei det hun skulle ikke det..

På slutten av samtalen sa hun til mannen min: "Ja, så nå ser dere selv hva dere gjør..." (hinthint)

Hun vet hvordan hun skal få min manns sympati, og det spiller hun på for fullt...Har jeg nektet henne å se barnet?? Har jeg nektet henne noe som helst? Det eneste jeg/vi "gjorde galt", var å bestemme selv hvor vi skal feire dagen, siden det tross alt er VI som er foreldre!

 

Nei, danser man ikke etter hennes pipe..Da blir lyden ufin.

 

Måtte bare få det ut...

[Anonym bruker]

Svelge for andre? Hvor kan du se det rettferdig at andre enn foreldrene selv får en fin dag?