Er det frekt av meg/oss og bare reise?

[Anonym bruker]

Besteforeldrene på farssiden til barnet har sagt ifra at de kommer når han fyller ett år (som er om ca 6 uker). De spurte ikke om det var greit, og spurte heller ikke om vi hadde andre planer. Enkelt og greit: "Vi kommer."

 

Nå ønsker jeg ikke å feire hans første bursdag hjemme likevel. Mye bare for å vise dem at det hjelper ikke å legge sine egne planer uten å spørre oss først, og mye fordi jeg er lei deres totale overkjøring. Ikke bare det, men svigermor har også bedt andre medlemmer av sin familie hit + ei venninne. Hallo!

Ikke klarer mannen min å se litt av min side heller! Han må ALLTID forsvare eller bortforklare sine foreldres oppførsel! Er så lei jeg!

 

JEG har hvertfall ikke tenkt at dagen da barnet er ett år, og dagen da vi har vært foreldre i 1 år skal feires med disse menneskene. Og ja, jeg må innrømme at jeg gjør det også fordi jeg er LEI det kvinnemennesket og hennes familie.

Jeg planlegger derfor å bare reise bort. Ikke hjem til min familie eller min manns familie. Men bare bort; vi tre.

 

Forslag? Hva gjorde dere "normale" mennesker på byltens ettårsdag?

[Anonym bruker]

Jeg anser meg som rimelig normal, og hadde da blitt hjemme og feiret sammen med familien. Skjønner at du føler deg overkjørt (er litt i den situasjonen selv), men akkurat når det kommer til 1-års dagen burde du bite tennene sammen og delta med resten av familien.

 

Hyggelig for barnet å se bilder når han blir større også, og se at det var mange som feiret han.

[Anonym bruker]

Ditt egosentriske nek! Du må bare svelge i deg at du er lei av dem, de er barnets besteforeldre, og din egoisme og hensyn til deg selv må du sette til side for barnet sin del. Jeg blir så kvalm av folk som deg som ødelegger sitt barns muligheter til å bli kjent med sine besteforeldre.

[Anonym bruker]

Hi

 

Hvor i all verden ødelegger jeg mitt barn muligheter til å bli kjent med besteforeldrene? Fordi at jeg for EN GANGS SKYLD ikke spiller deres dørmatte?

 

Hvorfor er bursdagen så viktig for alle andre enn mor? Ja, det er barnets dag..Men, hvorfor må det være en selvfølge at "hele" familien må være samlet på alle høytidsdager?

Noen ganger så kan man bare ikke svelge flere kameler...

Og dere som ikke har opplevd å bli TOTALT overkjørt, baksnakket, hetset osv; dere vet absolutt ikke hva dere prater om. Håper dere aldri finner det ut heller.

[Anonym bruker]

Nå mistenker jeg at du er ho dramadama som har lagt inn mange innlegg tidligere om familiekonflikter og dåp osv, og i såfall så vet jeg jo at dere er helt sinnsyke hele gjengen og synes rett og slett synd på ungen som må vokse opp som målskive for voksne menneskers konflikter.

 

Vi normale mennesker fra normale familier ville selvsagt blitt hjemme og feiret barnets første fødselsdag med familien. Hvis mine nevøer fyller år venter jeg ikke akkuratt på noen invitasjon, det er da en selvfølge at nærmeste familie er med å feirer dagen med mindre de det gjelder ar lagt spesifikke planer om å reise bort (og da mener jeg ikke planer lagt i trass):

[Anonym bruker]

og du er et nek 22:17

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt hjemme, det er barnet ditt sin 1 årsdag.

Stas for barnet å bli feiret av besteforeldre, noen ting får man bare svelge for andre sin del. Her, ditt barn sin del.

[Anonym bruker]

Vi feiret hjemme med familie over 3 dager...Stor familie,liten plass Skjønner jo at de også ville ta del i bursdagen hans

[Anonym bruker]

Er jeg? Det ante jeg faktisk ikke. Takk for opplysningen.

 

22.17

[Anonym bruker]

På barnas fødselsdag har vi feiret sammen med besteforeldre og våre venner/ barnas venner.

 

Har hatt store konflikter selv med svigermor, men barnas bursdager har jeg nok svelget, selv om det ikke alltid lykkes like godt. Vi har kommet fram til en løsning der svigers ikke bor hos oss, men i nærheten når de er på besøk hos oss ( de bor ca 100 mil unna oss), og slik kan vi klare å være sammen et par timer i bursdag, for barnas del.

 

Håper du også klarer å svelge denne kamelen, og heller "melde deg/dere ut" på andre tidspunkt enn akkurat barnets bursdag, husk, hn blir jo bare 1 år en gang i livet :-)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Herregud, hvorfor er det ALLTID mammaen som er den egoistiske, som må svelge all dritten og sette ALT hensyn til seg selv til side???

Er det bare mammaen som skal ta hensyn til svigerforeldre, hele tiden, uansett hvor urimelige disse måtte være?

 

Sett ned foten en gang for alle Hi, og vis at du ikke finner deg i noe dritt. Du er ikke forplikta til å ta mer dritt enn hva andre gjør bare fordi du er mor, i motsetning til hva flertallet her inne synes å tro.

[Anonym bruker]

Du spør: "Er det frekt av meg/oss og bare reise?"

Ja, det er frekt.

Stakkars mann, sier jeg.

[Anonym bruker]

Hæ?

Ja merkelig at besteforeldrene vil komme på 1 års dag til barnebarnet sitt gitt.

 

EGO KJERRING .... OMG .... Selvsagt forsvarer samboeren din foreldrene sine!!!!!

 

Vi normale mennesker er hjemme og inviterer slekta på kake og kaffe.

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt hjemme og feira med de som kom, selv om det er meget spesiellt av din svigermor å ta med sine egne gjester hjem til dere.

 

Skjønner også at her ligger det mye mer bak enn bare dette, jeg har også hatt mine runder med svigermor, men når det kommer til barnet mitt så later jeg som ingenting for dette er ei dame jeg til tider ikke takler, men som barnet mitt forguder og hun får mye ut av å være sammen med henne.

 

Etter noen år har jeg lært at det faktisk ikke er værre enn å ta en tlf til henne å si hvorfor jeg ikke vil ha det sånn, og da forstår hun og det blir bedre. Mulig du bare må ta igjen med henne og forklare, men ville tatt det etter bursdagen,

 

[Anonym bruker]

jeg skjønner godt at du blir frustrert, men når det gjelder barnet ditt sin dag syns jeg du bare må heve deg over det. barnet kommer først etter min mening

[Anonym bruker]

Vi " normale" mennesker feirer bursdagene til barna våre sammen med familien, for vi ser at barna er en del av en større sammenheng enn bare mor-far-barn. Vi anser det også som en selvfølge at besteforeldrene er invitert. Har du sett hvor mange innlegg det har vært her inne hvor folk er skuffa fordi besteforeldrene ikke kunne komme?

 

Du har problemer med svigerforeldrene dine. De har muligens også problemer med deg, men klarer å sette det til side og se det du ikke ser: At 1-årsdagen til "bylten" ikke handler om deg eller dem, eller forholdet dere i mellom, men om BARNET.

 

Om du trumfer gjennom det å reise bort den dagen fordi DU ikke orker å være sammen med dem, så gjør du denne dagen til noe som handler om deg. Hvis barnet fikk velge ( jada, vet at han er 1 år) hva tror du han ville syntes var stas?

 

Jeg antar at du er den som har klaget din nød over svigermor flere ganger her inne ( jul, bursdag osv), og selv om vi bare blir presentert for din side av saken, så sitter jeg faktisk igjen med inntrykket av at det er du som er den sære, egne og vanskelige i denne saken, og at svigermor nok er en mere romslig og avslappa type enn deg.

 

Husk at du skal ha et forhold til disse menneskene de neste 20-30 åra av ditt liv. Da kan det være greit å prøve å heve seg over en del ting som skjer, sette grenser på en hyggelig måte ( "Koselig at dere kommer, svigermor! Dere er hjertelig velkommen, men i denne omgangen så passer det ikke at venninna di blir med. Hun får heller hilse på en annen gang, for nå blir det bare familie."), og tenke, når du sliter som værst, at dette er noen få timer av ditt liv, og at mannen din og barnet setter pris på at de er der.

 

Til det en eller annen sa om at det er "alltid moren som skal føye seg..." Det er ikke å "føye seg" å invitere besteforeldre i bursdagsselskap. Det er normalt.

[Anonym bruker]

INVITERT er et stikkord her, 22:28. INVITERT!

 

[Anonym bruker]

Nå er vel problemet her ikke at Hi ikke har invitert besteforeldrene, det fikk hun nemlig ikke sjans til før svigerforeldrene inviterte både seg selv og andre.

Jeg hadde blitt dritsur om andre "kuppa" mitt barns 1-årsdag. Man får da for pokker pent vente på invitasjon, og ikke tro man selv bestemmer hvem som skal komme!

Hi: inviter til barneburdsag også denne dagen, inviter alle småunger du kan oppdrive. Så får du i hvert fall demonstrert hvem som arrangerer bursdagen for ditt barn.

[Anonym bruker]

Hi

 

HVorfor skal jeg oppføre meg normalt ovenfor mennesker som er langt fra det selv?

Ærlig talt, barnet driter da i om det er 2 eller 24 stk der!

Og vet dere...Jeg synes faktisk at man heller skal ta hensyn til mor enn bestemor. Om det betyr at hun ikke kan komme på 1årsdagen; so what?

Hvem taper på det? Hun, jeg eller barnet?

 

Jo; HUN!

 

Heeerlig å kunne si det!

[Anonym bruker]

Ja 22:46, det er helt normalt å invitere besteforeldre i bursdagsselskap.

Det som IKKE er normalt, er å invitere seg selv, OG andre, i et bursdagsselskap som ikke en gang er planlagt av hun som skal arrangere det. Det er vel ikke gitt at Hi ville feire bursdag med besteforeldre og deres venner den dagen? Kanskje hun ville ha barneselskap den dagen, og invitere besteforeldrene senere en gang?

 

Besteforeldrene får føye seg de også, og vente til de blir invitert!

[Anonym bruker]

Ok, så om de ikke oppfører seg normalt, så gir det deg grunn til å oppføre deg like dårlig? Høres ut som om dere i såfall fortjener hverandre...

 

Og, nei, det er ikke HUN som taper. Det er barnet. Du må bare løfte blikket fra din egen hevngjerrige navle for å se det.

[Anonym bruker]

Bare si at det ikke passer den dagen, at dere har lagt planer, men at de er hjertelig velkomne *den og den datoen som DU har bestemt*.

[Anonym bruker]

Barnet driter nok ikke i om det er 2 eller 24 der, min 1åring satt på enden av bordet og storkosa seg fordi det var så mange mennesker her.

Men på den andre siden så vet jo ikke en ettåring at han har bursdag, så merker det jo ikke om det ikke blir noe av.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor du spør her når du helt tydelig ikke er interessert i andre svar enn det du allerede hadde bestemt deg for. Nemlig at det er alle andre som er urimelige og at du er et uskyldig offer i det hele.

[Anonym bruker]

Det er ihvertfall demonstrativt. Og jeg synes vel ikke din reaksjon gjør deg så mye bedre enn svigermor. Det handler ikke om å finne seg i hva som helst, men om å ta det som et voksent menneske og å være den voksne dersom foreldregenerasjonen ikke helt makter det.