Er det normalt å bli helt tiltaksløs?

[Gjest Mentha og ♥Keiseren♥]

Snart 4 uker siden fødsel nå. Føler jeg går rundt i en boble om dagen. Dårlig nattesøvn, en gutt som skal ha mat hver 3. time, bleieskift - en sirkel som går igjen og igjen. Husarbeid på vent, utslitt mann på arbeid fra tidlig morgen til kveld, babypass hele dagen, lite fornuftig mat, ingen tid til meg selv.

 

Noen dager klarer jeg ikke stå opp skikkelig en gang, blir bare sittende på sofaen i joggis og se på tv, kun avbrutt av amming og stell. Har liksom ikke tid til meg selv om morgenen, og dermed går fort dagen uten at jeg får gjort stort annet med meg selv enn å pusse tenner. Ikke kan jeg gå ut på trilletur, det har vært bikkjekaldt ute, så øsregn i noen dager, og nå er det blank is. Føler meg bare helt uttafor. Regnet jo med en omveltning, men ikke på denne måten! Tappet for energi og ikke lyst til noe som helst. Er ikke deprimert, men er samtidig redd for at jeg skal bli det.

 

Bør vel egentlig bare ta meg sammen, men det går liksom ikke så lett det heller Nå har mannen blitt syk i tillegg, så det er synd på han også, samtidig som jeg skal prøve å skjerme lillegutt.

 

Er dette noe som er normalt?? Føler meg som verdens største latsabb for tiden...

[Margarita --]

Du verden, dette kunen jeg skrevet selv:)

 

Min mann ble operert i nesa i går, så nå er han helt invalid, kan ikke løfte eller noe..

 

Jeg står opp i tolv tiden med jenta, setller godt med henne, men ikke meg selv. Hele dagen går til pupp, belier og stell og kos, og så er dagen over. Ligger på sofaen dagen lang, ut kommer man seg jo ikke. Kun noen korte turer til helsestasjon, kiropraktor ol. Jeg er helt utslitt, orker ikke lage meg annen mat enn pizza eller en brødskive, ellers går det i potetgull og sjokolade, hvis ingen lager noe til meg.. Orker virkelig ikke noe annet!

 

Har et "kolikk" barn, hun sover ikke o mnatten , spiser hver time døgnet rundt, og trenger endel oppmerksomhet.. Og mannen min får sove om natten siden han jobber og har en veldig slitsom jobb.

 

Men det er tøft!! Føles som om folk forventer at nå skal alt være normalt igjen (hun er 6 uker). Mamma kom istad å sa nå var det virkelig på tide at jeg begynte å lage middag og stelte litt med mannen min... Gjett om jeg ble forbanna da!!

 

Usj, tungt dette her, men det er jo verdt det! Heldigvis!

[*Nøtta*]

Det er nok helt normalt.

 

Jeg hadde det ogå slik,og flere av mine venninner forteller om samme fenomenet.

 

De første 8 ukene gikk jeg rundt i en døs,fikk ikke i meg mat før mannen kom hjem fra jobb og laget til meg. Ikke var jeg sulten heller egentlig.

All tid bare forsvant mellom hendene på meg og som du sier,var ikke deperimert,men redd for å bli det.

Men så plutselig en dag så lettet det.

 

Og alt ble bare bedre og bedre.

[-trollemor-]

det høres helt normalt ut.

Det skal være kos og lite fokus på annet i begynnelsen. Håper du ser kosen og nyter den lille babyen din :-)

Bare daff og sov, du trenger det!

 

Jeg husker jeg hadde dårlig samvittighet også for å sove. Men etter noen mnd var det ikke tøys lenger, da måtte vi stå opp tidligere pga hun bestemte det... Så nyt de slappe dagene, i sengen! Spis når du orker og det er normalt å ha stort søtsug når du ammer....

Jeg mistet alle babykg når småen begynte å spise grøt. Da begynte jeg å spise med henne, gikk tur ca hver dag på en times tid.

 

Kos deg!

[Gjest Mentha og ♥Keiseren♥]

Det er kanskje fælt å si det, men det er godt å høre at det er flere som har det sånn Og veldig godt å høre at det går over!

Søtsuget kjenner jeg veldig godt, har klart å dytte i meg to sjokolader i dag Mat er det verre med - er heldig om jeg får i meg to måltider om i løpet av en dag. Men men... Gikk ned 15 kg de første to ukene, men den siste har jeg faktisk lagt på meg 2 igjen. Huff

 

Da setter jeg meg i sofaen igjen, med beina godt plantet på bordet, og med litt mindre dårlig samvittighet enn tidligere... Takk skal dere ha, damer!

[*Lissi*]

Helt normalt:-) Jeg sov noen timer hver dag de første ukene. (etter de eldste var reist på skolen og i barnehagen) Alt for å fungere på ettermiddagene.

Det blir lettere. Gi deg selv noen uker. Er en stor omveltning å få barn.

Jeg synes det hjelper å komme seg ut i frisk luft. Får liksom mer energi og kreftene tilbake. Ikke så lett hele tid nå om vinteren dessverre.

Lykke til videre!

[Mjølkekua]

Jeg har en datter på nesten 8 mnd, og synes jeg er tiltaksløs enda.. eller, jeg var faktisk utrolig aktiv i starten. Når hun var 6 uker pusset jeg opp hele rommet hennes fra grunnen, men riving av tapet, helsparkling, ny tapet, maling, listing etc.

 

Så plutselig ble hun mindre sovebaby, og nettene ble tunge. Da slo tiltaksløsheten inn. Er ikke helt krise altså, jeg kommer meg på barseltreff, trening og andre avtaler, men noen dager kan jeg bare sitte inne og ikke gjøre noe før jeg ser at, oj, nå må jeg rydde, lage mat, hente i barnehagen etc.

 

Jeg er ofte våken fra 0500, og leverer i bhg ca 0900. Rydding og plikter til kl 10, så egentid til kl 11 - da våkner snuppa. Så er det lek, stell, mat og kos til 1330. Da er det ny lur og litt mer egentid - før jeg må lage mat og rydde på nytt kl 1500 (da våkner også snuppa). Klokken 1530-1545 må jeg hente i barnehagen. Også er det full rulle etter det til kl 1900.

 

Det blir litt mer man MÅ gjøre når man har to - men jeg har en tendens av å utsette alt til siste øyeblikk (i håp om at det forsvinner av seg selv...;-p). Det er sjelden jeg unner meg det, men klarer jeg å ta meg en liten lur, så er det alltid veldig deilig.

 

Du skal ikke ha dårlig samvittighet. Bare nyt det og snart får du en baby som er litt roligere og du får mer overskudd igjen :-)

[fumi110111]

Høres ut som en kopi av mine dager egetlig dette. F. eks i dag kom jeg ikke på å børste håret eller tennene før nærmere 16.. Før det så var det soving på sofaen samtidig med at tuppa sov, stell og mating..

Får spader av å ha det sånn, men jeg regner med at det går seg til etter hvert som vi får fastere døgnrytmer og får mulighet til å sove litt lengre om natta :-)

[Nat27]

Det er helt normalt, og selv om man føler seg litt uglesett av resten av verden så er dette tiden for å slappe av, bruke sofaen mest mulig og bare nyte tiden. Man får den aldri igjen...

 

jeg føler meg fremdeles veldig tiltaksløs, 3 mnd etter fødsel. Vi har hatt mye siden småtten ble født, dødsfall i nærmeste familie, avliving av hunden vår, bursdager, jul, dåp i morgen osv... Huset vaskes når det virkelig må, ellers gjør jeg bare forefallende arbeid som klesvask, handling og matlaging f.eks..Tidligere var huset sterilt omtrent til enhver tid..

 

de første 8 ukene kom jeg meg sjelden ut av morgenkåpen før datteren min kom fra skolen i 2-tiden, og noen dager er det slik enda. Og jeg kan ikke klage på mangel på nattesøvn eller noe. Har en baby det er null stress med, og finnes ikke sliten. Bare tiltaksløs. Det er litt deilig også egentlig. Regner med at energien til å stelle med meg selv og bare være meg igjen kommer etterhvert. Nå om dagen er det bare baby baby baby, alt annet får vente. Bare koser meg og nyter samværet med familien! Stress får man nok av når permisjonen er over og "dagliglivet" med jobb og alt begynner igjen.

[littlefairy]

sååå godt man ikke er alene! :)

har det akkurat sånn jeg også, og småtten er litt over 5 uker nå... gikk min første trilletur når han var 4 uker, og det fikk bittelitt mer futt i meg, så nå prøver jeg igjen de dagene det er litt mildere i været, da har man litt bedre samvittighet resten av dagen

men bor fortsatt i joggis og sofaen begynner å få innsunket hull etter meg :S