Hjemmefødsel!!

[karolineb]

Hei!

 

Er det noen her som har tenkt å føde hjemme? eller som har gjort det før? Jeg er nå gravid med tredjemann og vurderer sterkt hjemmefødsel da de ikke lengre har kapasitet til å ha fødestua åpen på det sykehuset jeg sokner til! Vil gjerne høre om erfaringer..

[sonderskov]

Hei!!

 

Jeg fødte en gutt hjemme i februar!! Det var en kjempe fin og fantastisk opplevelse... :-) Som førstegangsfødende visste jeg jo ikke hva jeg gikk inn til! Men for meg føltes det mye mer "trygt" hjemme - og det er det beste valget jeg noensinne har tatt!!

Gutten veide 4,6 kg og var 55 cm lang, men alt gikk kjempe bra!! Ingen rifter eller noe... Riene startet på natten, jeg ringte etter jordmor kl 9 på morgenen, og han er født kl 15.20 - frem for peisen her i stuen. Det var en koselig og intim opplevelse!

 

Selvfølgelig skal man ha hatt et problemfritt svangerskap etc. Men hvis forholdene ligger til rette for det, så vil jeg så absolutt anbefale hjemmefødsel på det sterkeste!!!! Ingen vitenskapelige bevis på at det er mer farlig enn å føde på sykehus... Tvertimot er det mindre komplikasjoner (inngrep osv.) ved et ellers problemfritt forløp... ;-)

 

Nå er jeg gravid med termin i juli - og planlegger selvfølgelig å føde hjemme igjen!!! Gleder meg!!!

 

Mette.

[trippeltopp]

Jeg har tenkt tanken selv, men i og med at det var litt komplikasjoner etter fødsel forrige gang vet jeg ikke om jeg hadde våget.. Men ellers ville jeg seriøst vurdert det, for det må jo være helt fantastisk...

[Ooops I did it AGAIN]

Man får ikke hjemmefødsel dersom en har hatt komplikasjoner ved første fødsel.

 

Kunne for det første ikke tenke meg hjemmefødsel, og jeg fikk komplikasjoner ved begge fødslene mine.

 

Ingenting i forkant som kunne gi mistanke om at kompl kunne oppstå.

 

Derfor synes jeg det er rart de tillater førstegangs hjemmefødsel.

Hadde jeg ikke vært på sykehus sist ville gutten vår ikke overlevd da det ble katastrofesnitt.

 

[Jente0411*Høygravid!*]

Min søster fødte sin førstefødte hjemme:)) han var stor! 4kg og ganske lang,hun hadde rier nesten 24timer før han kom,men hun klarte seg med en paracet og akupunktur:-)

[morromor]

jeg har også kjempelyst til å føde hjemme.. Desverre så bor jeg langt ute i skogen, 5 mil med humpete og svingete vei fra sykehuset. og et ambulansehelikopter hadde ikke hatt mulighet til å lande nærmere en 2 km. så da turte jeg ikke. om noe skulle skje har jeg jo ikke sjangs.

 

Men, fikk heldigvis plass på føderiket så det gleder jeg meg masse til!

det er jo ikke et sykehus, å man får bestemme alt ved sin egen fødsel. så føler det var det beste alternativet for meg.

 

Skjønner veldig godt at noen vil føde hjemme. Anbefaler alle å lese denne bloggen

 

http://hjemmefodsel.blogspot.com/

 

 

 

 

[sonderskov]

Hei igjen!

 

Føler bare jeg må skrive en liten kommentar...

Det er utrolig mange som skriver "hvis jeg hadde født hjemme ville barnet mitt ikke ha overlevd".

Når man planlegger hjemmefødsel må man være forberedt på å få MANGE slike kommentarer!! Og man treffer flere leger som fraråder hjemmefødsel på det sterkeste etc.

Det vil si at det krever stor viljestyrke å holde på sitt!! Spesielt når man er i en ekstra sårbar periode, hvilket man jo er som høygravid...

 

Men du man er overbevist om at hjemmefødsel er det mest naturlige valget for deg og føler deg trygg på dette, samt svangerskapet er komplikasjonsfritt, så håper jeg at du klarer å motstå alle andres delvis skremmende kommentarer og råd!!

 

For min del er det helt motsatt... Hvis jeg hadde født på sykehuset ville fødslen høyst sannsynlig endt med hastekeisersnitt!!!!

Jeg hadde nemlig litt høyt blodtrykk på slutten av svangerskapet... Dette er det mange som får de siste ukene fordi kroppen er så tungt belastet (så egentlig er dette ikke farlig, men veldig normalt)...

MEN, på sykehuset ville det medføre at de av rutinemessige grunner ville kreve at jeg skulle ha epidural under fødslen (de fleste med høyt blodtrykk blir rådet til dette)!! En epiduralbedøvelse gjør i de fleste tilfeller at riene blir mindre effektive og fødslen ville kunne gå i stå...

 

Det er en ting... Noe annet er at jeg ikke ville føle meg like trygg på et sykehus, hvor det er så mye stress med jordmorskifte, venting etc. Turen dit og forholdene på fødestuen ville med sikkerhet også ha påvirket rienes effektivitet og kroppens evne til å jobbe aktivt... Jeg ville ikke kunne slappe ordentlig av under åpningstiden, og et øket nivå av stresshormoner i kroppen ville ha negativ innvirkning på fødselsforløpet...

 

Disse to faktorer - sammen med det forhold at babyen var 4,6 kg tung og 38,5 cm rundt hodet - ville nok ha medført forløsning med sugekopp, tang eller keisersnitt...

 

Jeg er LYKKELIG for at jeg valgte å stå imot diverse skremmekommentarer og råd fra "kloke" leger om å droppe hjemmefødsel... I stedet fikk jeg en fantastisk flott opplevelse hjemme sammen med samboer og jordmor som var der 100 % for meg!! Vi er alle forskjellige... Og det viktigste er at vi føder der hvor det føles mest trygt for oss selv!! Om dette er hjemme eller på sykehuset er individuelt....

Men vi må legge tilrette for at kroppen kan jobbe effektivt, og dette kan den best når vi slapper av og er trygge!!!

Kvinner er skapt for å føde barn - dette er helt naturlig, så hvorfor er vi egentlig i gang med å miste troen på egne fødeevner??

 

Ha en fin søndag alle!!!

[morromor]

Kjempeflott inlegg sonderskov.

 

Jeg er helt enig med deg. Om man kan og vil er nok hjemmefødsel en mye roligere og bedre opplevelse av fødselen. Er også helt imot alle de medikamentene man kan bli påtvunget på sykehuset. Bare det og bruke epidural så ofte som de gjør er jo veldig betenkningsverdig. Når man får epidural er man med en gang over i risikogruppen, og 40 % (!) av alle som får epidural må ta keisersnitt. Dette gir de til folk som i utgangspungtet har en normal fødsel! Ellers er det jo også trist at de fleste som føder på sykehus ikke har mulighet til og bestemme 100 % over sin egen fødsel. Og det at de har en rutine på og ikke la navlestrengen pulsere ferdig er jo helt uakseptabelt.

 

Men, men skal selvsagt føle seg helt trygg på at det er dette man vil. Og for min del er det desverre alt for langt til nærmeste sykehus. Ikke det at det er noe farligere å føde hjemme, for det er det jo ikke om man har normale svangerskap. Tvert imot. Hadde jeg bodd en halvtime fra sykehus hadde jeg aldri vert i tvil om hva jeg hadde valgt. bare sånn itilfelle noe ikke gikk som det skulle.

 

Synes bloggen til kristina er helt fantastisk. Har lest meg igjennom alle historiene hennes. Er så heldig at jeg har fått henne som jordmor på føderiket. Og det er jeg kjempegla for :-)

[Ooops I did it AGAIN]

Kjære deg sonderskov!

 

Jeg ble passe provosert av utsagnet ditt om at mange kommer med kommentarer om at barnet ikke ville overlevd... Som om det ikke var tilfelle!

 

I mitt tilfelle gikk fosterlyden så mye ned at det var like før hjertestans hos babyen. Og er ikke noe jeg 'bare sier'.

De tar ikke katastrofesnitt uten at det virkelig står om liv!

Og det hadde ikke vært mulig å få ut barnet på noen annen måte siden han satt fast i navlestrengen som var for kort til å kunne dra han ut.

Tro meg, de prøvde!

 

Så, hadde jeg vært hjemme hadde han ikke overlevd!

 

Og ære være dem som ønsker hjemmefødsel. Det er da opp til hver enkelt å finne ut hva som passer dem best.

Men saken er at man aldri vet med sikkerhet hvordan en fødsel vil forløpe.

[sonderskov]

Hei Mamma til tre?

 

Nå er jeg redd at du har misforstått innlegget mitt... Jeg er lei meg hvis du ble provosert - for det var slet ikke meningen!!!

 

Det var ikke ment mot deg personlig, men som et eksempel på noen av de skremmekommentarer kvinner som planlegger hjemmefødsel får!

Jeg ville bare berette om situasjonen min - og at forhold ved og intervensjoner på sykehuset faktisk kan være det som forårsaker komplikasjoner i en fødsel....

 

sonderskov

[addaadda]

Sorry, klarer ikke holde meg........

 

Hvorfor så jævla naturlig og hvorfor skal det være så fantastisk.

 

Det viktigste er da at barnet kommer ut friskt og at mor ikke får så mye skade. Hvordan det skjer driter jeg i.

 

Å føde er naturlig for de fleste og de aller fleste barn blir født friske uten komplikasjoner, men spedbarnsdøslighet og barsel død var ikke sjelden før i tiden. Så hvorfor ta sjanen.

 

 

Jeg har jobber på nyfødt intensiv på rikshospitalet i 8 år, hvor jeg møter alle barn og foreldre som er i den lille gruppen hvor det ikke gikk så bra. Herregud vi klarer å redde så mange, det er den mest fantastiske jobb man kan ha, men de fleste av disse ble født på sykehus med mer eller mindre ekspertise når noe ikke går så bra.

 

Da martha louise fødte hjemme, var det et helikopter surrende over huset hennes, og vi var i full beredskap på RH, som vi alltid er. Fordi ingen planlegger å få syke barn eller at barnet sitter fast eller får for lite oksygen.

 

Nei Jeg gruer meg ikke til fødsel (enda), jeg håper min kropp viser urkvinnen i meg og at den får vise hva den kan, Men hvis det er noen kneiker og kroker på veien vet jeg at teamet på rikshospitalet vet hva de skal gjøre slik at jeg og lillesnupp ikke får varige men, det er det viktigste for meg.

Jeg gleder meg vilt til å møte henne, selve fødselen er bare noe vi må igjennom for å møtes.

Spiller ikke med våre liv, Hvis jeg kommer hjem med en frist lita tulle, vet jeg at er det faktisk ikke er en selvfølgelighet.

 

 

[kokosyklus]

Mamma til tre? :

Det er jo ikke rart at de tillater å føde hjemme. Det er ikke sykehusets ansvar å sørge for alle barnafødsler i landet. Sykehuset har et TILBUD til alle gravid om ultralyd, oppfølging og et sted å føde med fagpersonell, men fødselen kan man fint velge å gjøre på hvilken måte man vil. Alt er frivillig. Det er bare å finne seg en blomstereng og vente ( satt på spissen) ....

 

Jeg vet jeg er kverulerende nå, men det er ingen andre enn den gravides ansvar eller valg:)

 

 

[kokosyklus]

Skal navlestrengen pusere ferdig? Hva er grunnen til det? Knaskje det er noe jeg kan be om på sykehuset...

 

Selv tør jeg ikke føde noe annet sted enn på sykehus, men jeg er generelt redd for å dø utenom fødsel ( lol) så tanken på å gå gjennom dette alene her i stua kommer til å frike meg mer enn å deale med jordmødrene.

Sist fødsel var jeg rimelig klar på at jeg ikke skulle ha epidural før de mente det i så fall skulle være absolutt nødvendig. Helst ikke i det hele tatt.

Så satte snuppa seg fast,nektet å komme ut og jeg hovnet opp slik at livmormunnen så ut til å lukke seg. Da stoppet de fødselen med epidural og andre ting jeg ikke husker og sørget fro at hevelsen gikk ned før de satte igang igjen. Jeg ble ikke presset til noe, fikk føde på huk med epidrual ( heia Ullevål som er lang frem på det området) og hadde hele tiden kontroll. Ingen som sto over meg og stresset med noe selv om jeg i ettertid har hørt folk bli sendt til Drammen og Fredrikstad på samme tidspunkt.

Det var en fantastisk opplevelse for meg. Stille og rolig gjennoom to vaktskifter. De sørget fro at jeg fikks amme jordmor på vaktskifte nr to, så de kjente meg godt. For noen er det tydeligvis mer stress å føde på sykehus, for meg er det motsatt.

 

Å føde hjemme må være en fantastsik opplevelse, med all den roen man har sammen etterpå. Ingen som står på gangen og hyler med pressrier og skal ha sengen etter dere:)

De døgnene på barselhotellet vil jeg egentlig være foruten denne gangen, så jeg skal forselå å heller reise hjem så fort vi har hatt legevisitt og heller komme til kontroller. Det var en fantastsik tid å hotellet og, men jeg håepr å slippe det denne gangen. Tipper jeg sover bedre hjemme enn i de klamme, varme rommene på barsel.

 

Hvis dere velger å føde hjemme vil jeg ønske lykke lykke til:) Håper dere deler den historien med oss i ettertid!

 

[Ooops I did it AGAIN]

Sonderskov:

 

Da får eg beklage at jeg misforsto, innlegget ditt kom etter meg som var den eneste som hadde kommet med en slik kommentar.

 

Og kokosyklus:

Jo, det er litt rart at de tillater hjemmefødsel sin planlagt fødsel hos spesielt førstegangs.

Dersom, Gud forby, det ikke skulle gå bra en gang, hvem tror du vil få ansvaret?

Jo, det blir jordmor. Uansett valgfrihet. Det kan argumenteres med at hun burde reagert før eller ikke gjorde ting helt riktig. Og det kommer den fødende til å vinne på.

 

Kjenner ei jordmor som driver med hjemmefødsler, og ingen førstegangs får føde hjemme med henne som jordmor. Første fødsel må ha vært helt fri for komplikasjoner.

[Tulla med tre små]

Heisann!

Jeg har født en gang på sykehus og en gang hjemme, og planlegger hjemmefødsel nr 2 om få uker. (Er i uke 35 nå.)

For min del er jeg ikke et sekund i tvil om hvor jeg foretrekker å føde!

Jeg har ikke noe spesielt imot norsk helsevesen utover det at de trer endel rutiner ned over hodet ditt når du kommer inn til fødsel, men jeg føler meg både tryggere og bedre ivaretatt under en fødsel hjemme!

 

Hvis du har hatt to problemfrie fødsler før, det er en hjemmefødseljordmor i nærheten av der du bor, og du selv er komfortabel med en hjemmefødsel, kan jeg bare anbefale det på det varmeste! Tilogmed min i utgangspunktet superskeptiske husbond har gjort helomvending i sitt syn på hjemmefødsler etter å ha vært med på både en sykehusfødsel og en hjemmefødsel! Nå kan han ikke få skrytt nok av hvor mye bedre og enklere det var med hjemmefødsel enn sykehusfødsel!

 

Anbefaler deg også å sjekke ut trådene på "Hjemmefødsel - diskusjon". Der møter du flere av oss som har planlagt å føde hjemme, men endt på sykehus, som har født hjemme, og som planlegger å føde hjemme ved neste fødsel!

 

Lykke til!

[karolineb]

Hei!

 

Vil bare takke for mange fine svar! Blir nok hjemmefødsel her, føler at det er det beste da man slipper å føde med hvem som helst som jordmor og i tillegg havne på flermannsrom etter fødsel hvor far ikke kan overnatte og som jeg antar er svett og ubehagelig i juli!!

 

-karoline

[kokosyklus]

Lykke til:))

 

Vi kommer til å reise hjem med en gang vi har hatt legevisitt. Godt å slippe varme barselhotell og alt opplegget rundt det:)