abort?

[Anonym bruker]

Hei:)

 

Jeg har alltid vært abortmotstander. Kunne aldri tenkt meg å ta abort.

Nå er jeg i den situasjon at jeg faktisk vurdere å gjøre det selv.

Det bunner seg ut i at jeg har 2 krevende barn og en mann som alltid er på jobb. Kan ikke fatte hvordan jeg skal takle ett barn til.

Jeg er så sliten at jeg bare griner...

 

[Anonym bruker]

Ja det er rart det der, at det ikke passer alltid. Jeg er den siste som dømmer siden jeg har tatt en abort selv. Jeg kommer ikke til å si hva jeg syns du skal gjøre, det er desverre et valg du må ta helt selv. Det er du som skal leve med det. Jeg hadde ikke noe som helst problemer med min egen hverken før eller etter. Kjenner en del som har vært suuuper motstander av abort helt til de kommer i en slik situasjon som du er i. Hu ene tok en abort siden hun hadde 2 fra før, og har ikke angret.

Har du pratet med mannen din om det? Kan hjelpe å prate med han om det. Kan i hvertfall si at jeg ikke opplevde min abort traumatisk, jeg tok medisinsk som kan gi noe smerter. Men synes du det blir vanskelig er det bare å prate med legen din om et inngrep, da tar det 15 min.

Sykehuset skal også ha sosionomer som skal kunne hjelpe deg angående valget. Slik det høres ut på meg virker du svært utkjørt og det kan være tøft med et svangerskap da... Men det er du som må finne ut om dette er et prinsipp du tviholder på, eller om det faktisk rokker alvorlig med ditt verdisystem eller tro. Selv om jeg er for abort er det viktig å tenke godt i gjennom det, for du må ikke gå å angre etterpå. Det er i hvertfall energi krevende. Men ønsker deg lykke til uansett hva du måtte velge.

[Anonym bruker]

Jeg har pratet med min mann om det. Han er en sterk abort motstander. Jeg har og forklart han at jeg er så sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Fatter ikke hvordan jeg skal klare det. Han mener det vil gå helt fint.. men han er jo aldri hjemme, så hva vet han.

Jeg tror kanskje ekteskapet tar slutt om jeg tar abort, og det ønsker jeg virkelig ikke. Han er en super mann.

Hvordan foregår en abort? 'Og når er det for sent å ta abort?

[Anonym bruker]

Hei! Hva din mann tenker og føler rundt dette svangerskapet kan være viktig å lytte til, men la det så absolutt ikke være avgjørende. Det kommer til å bli din jobb å bære frem dette barnet, og som du sier er han lite hjemme, da blir det vel også mest ditt ansvar å oppdra det?

 

Jeg vil absolutt ikke oppfordre deg til hverken det ene eller det andre. Det viktigste er at dette er ditt valg som du føler deg konfortabel med. Når det er sagt så er det ikke alltid det er så lurt å skulle tviholde seg til sine prisipper bare for prinsippets skyld.

 

Nå sier du ingenting om hvor langt du er på vei, men i norge har vi fritt valg til abort t.o.m. 12 svangerskapsuke. Vi har to måter å gjennomføre en abort på: medisinsk, og kirurgisk abort.

 

medisinsk abort er den mest brukte metoden. Etter samtale med sykepleier og UL undersøkelse vil du få en pille av sykepleier som du skal svelge. Denne vil hindre at embryoet blir forsynt med mer næring, og embryoet vil dø. Etter to dager skal du sette stikkpiller i skjeden. Disse kan du velge om du vil ta på sykehuset eller hjemme. Etter noen timer vil aborten være i gang. De fleste opplever relativt sterke smerter, men dette får du smertelindring, blandt annet morfin mot. I tillegg vil du oppleve en kraftig blødning som vil vedvare 2-3 uker.

 

Kirurgisk abort gjennomføres på sykehuset. Dette vil foregå som et lite inngrep der de "henter ut" embryoet mens du er i narkose. Denne metoden er mest brukt når du er langt på vei i svangerskapet (fra uke 9)

 

 

jeg tenker at du har ett enormt ansvar som allerede er mor for to små. Det er vel kanskje først og fremst her prioriteten din burde være? Du burde kanskje først og fremst være en god morfor disse to, heller enn å sette ett nytt liv til verden, som kanskje ikke du ønsker eller er klar for nå? Som du selv sier så er det mulig at ekteskapet i tillegg ryker om enda ett barn kommer til verden. Kanskje du heller skal fokusere på å ta vare på ekteskapet så de to barna dine får ha mammen og pappen sin sammen?

 

Dette var i allefall mine tanker, men vær så snill å ta det valget som er riktig for DEG! Du skal aldri føle deg presset i noen retninger, og det er du som til slutt skal sitte igjen å vøre fornøyd med det valget du tok. enten eller.

 

Masse lykke til! Jeg sender mange tanker din vei! Håper du holder oss oppdatert

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar:)

 

Jeg tok det opp med mannen min i går. Han sa stille at det var mitt valg, men om jeg gjorde det så kunne han aldri se meg i øynene igjen. Han ville og sterilisere seg fordi han ikke følte at det var rett å drepe dette barnet og la et annet komme til verden.

Det var ikke noe truing i dette, er bare slik han føler.

 

Ikke mye hjelp i dette. Nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er helt utslitt og denne graviditeten gjør at jeg bare vil sove. Kunne sikkert ha sovet hele døgnet. Har nesten sluttet å spise, så har gått ned 4-5 kg etter at jeg ble gravid. Har mistet matlysten helt.

 

Er ca 7 uker på vei, så det er enda tid til å bestemme seg. Men synes at det begynner å haste

[Anonym bruker]

Huff, jeg føler med deg. Jeg har vært i litt samme situasjon som deg for bare noen måneder tilbake. Vi har to barn fra før som har vært veldig mye syke de første leveårene. Jeg har vært skikkelig utslitt til tider. Mannen min reiser også en del i jobben, så mye faller på meg. Jeg oppdaget tidlig at jeg var gravid, og ville bestemme meg raskest mulig for om jeg skulle beholde barnet eller ikke. Jeg ble veldig deprimert og skjønte virkelig ikke hvordan jeg skulle holde ut å gå 9 mnd gravid og ta meg av tre barn etterpå. Mannen min var først veldig imot abort, men skjønte etterhvert hvor sliten og tungt jeg hadde det. Han innså da at det viktigste var de barna vi allerede har og min helse. Så da ble det abort, men jeg var ikke lengre enn 6 uker på vei. Det var et tøft valg, men jeg vet med meg selv at jeg gjorde det rette. Jeg må konsentrere meg om de to små søte jeg har. Håper dere finner ut av det og at mannen din klarer å støtte deg i det valget du føler du må ta ( jeg var også abortmotstander inntil jeg sto midt oppi det. Slike ting kan en aldri forutse.)

[Anonym bruker]

Jeg tror det går mot å beholde. Føler at jeg ikke har et valg.

[Anonym bruker]

Hi her

 

Tusen takk for alle innlegg.

Jeg har bestemt meg for å beholde barnet.

[Anonym bruker]

GRATULERER

[Anonym bruker]

Takk:) begynner så vidt å glede meg over det som skjer:) Selv om det kommer til å bli vannvittig tøft