Noen som kan komme med noen positive tanker?

[Anonym bruker]

Tilhørere egentlig ikke dette forumet. Jeg er ikke "stor" nok, men er ganske overvektig...

 

Jeg har det med å jojo slanke meg, men klarer ikke å følge de målene jeg setter meg. What to do?

 

Har spurt lege etter hjelp, fikk turnuslege (ung, supertynn flis i 20-åra) som mente at bare jeg begynte og spise sunt, og mosjonere, så kom jeg til å gå ned + det å skille mellom "fest og hverdag"

 

Jeg vet mye om ernæring, kcal, mosjonering og bla, bla, bla... Men føler at jeg ikke blir tatt på alvor. Virker som om jeg ikke er "stor nok" for legen... Ble ikke spørsmål om trøstespising, depresjon, o.l.

 

Noen som har noen fornuftige tanker og komme med?

[Super-Mish]

Hei!

 

Jeg tror leger generelt er dårlige på å ta opp temaer som trøstespising med mindre man tar initiativ til det selv, jf dagens i Aftenposten:

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4009798.ece

 

Ingen sammenligning med deg forøvrig, siden jeg ikke kjenner deg ... men selv kjenner jeg meg godt igjen. Jeg har vært innom både anorexi, bulimi og tvangsspising, uten at noen lege har reagert på min kroppsvekt verken den ene eller den andre veien.

 

Min erfaring som pasient er at du må formulere klart og tydelig hva du ønsker hjelp til. Det er ikke alltid like lett, for ofte har man det slik man har det i forhold til mat og vekt nettopp fordi følelses- og tankelivet er altfor sammenfloket og vanskelig å forstå.

 

Siden du selv tar opp trøstespising og depresjon mot slutten av innlegget, går jeg ut fra at det er her du mener problemet ligger. Da kan kanskje kognitiv terapi være noe for deg? Henvisning får du hos fastlegen din.

 

Jeg tror det er få som er så heldige å ha en lege som har ork og tid til å faktisk jobbe med hele mennesket, slik den medisinske grunnutdanningen vektlegger. Det er mye lettere å skrive ut en resept og lire av seg noen floskler om trening, enn å se pasienten i øynene og spørre "hvorfor". Ja, selvfølgelig kan de aller fleste gå ned i vekt ved å trene og spise riktig - det vet alle - men når man ikke får det til, kan det være gode grunner til det!

 

Da jeg begynte på medisinstudiet for to år siden var vi rundt 100 stk, og ingen overvektige. Rundt omkring i gangene er det heller ingen spesielt kraftige folk å se. Grunnene til det er nok mange, men det er ingen tvil om at miljøet på studiet (naturlig nok helsefokusert) bidrar til mange uteksaminerte leger med liten eller ingen forståelse for hvor komplisert problembildet ved overvekt kan være.

 

Jeg tror, som sagt, at det kan lønne seg for deg å vurdere kognitiv terapi. Det er ikke bare for gærninger ;b .... og det betyr ikke at du skal fortsette hos psykolog resten av livet (hvis du ikke vil), kanskje er det lett å finne ut av, kanskje du bare trenger litt hjelp for å komme deg over kneika.

 

Selv har jeg det aller best i de periodene hvor jeg ikke tenker på mat og vekt i det hele tatt. Da lever jeg sunt fordi det får meg til å føle meg vel, og ikke fordi jeg forsøker å slanke meg. Det er mye lettere sagt enn gjort, jeg vet det! Men i dårlige perioder, hvor jeg veier meg flere ganger om dagen, spiller det egentlig ingen rolle hva vekta sier, for sjelen har det vondt, uansett.

 

Jeg håper du finner den hjelpen du trenger! Klem fra meg

[Ø & K venter jente]

hei,

 

Jeg hadde det samme med min forje fastlege, men så flyttet han og jeg fikk en ny som er helt super. Han LYTTER og kommer med forslag og tiltak og sender ut evt søknader til helsetilbud som kan være aktuelle. Har du evt prøvd å snakke med en annen lege? Det var til STOR hjelp for meg å føle at jeg ble hørt og tatt seriøst og ikke bare sett på som jeg var en lat sofagris som ikke gjorde noe annet enn å se på tv og spise snop. Noe jeg ikke gjør!

 

På rikshospitalet har de også en egen "avdeling" for overvektige gravide der man kan søke plass og få hjelp med kosthold etc og ekstra oppfølging under svangerskapet. Nå vet jeg ikke hvor du bor, men kanskje de har ett sånn tilbud i nærheten hvis du ikke bor i oslo området?

 

Eller kan det snu seg fort Jeg begynte plutselig å gå ned selv om jeg ikke gjorde noe annerledes! Tror det har med mindsetten å gjøre - jeg ble mer innstilt på at jeg skulle gjøre noen forandringer og tenke mer postitiv og nyte hverdagen mer. Og VIPS var buksene mine store i lårene og under rompa Ikke magen da selvfølgelig, men jeg har kunnet bruke de lenger