Gå til innhold

Vanskelig brudd... hvordan gå fram når jeg skal flytte ut???


Anbefalte innlegg

Sitter her og gruer meg til å bestille megling. Har utsatt bruddet og utflytting lenge nå pga sv.skap og fordi barnefaren ikke takler at vi skal flytte fra han. Vi har to barn, et er nyfødt.

Da jeg gjorde det slutt og ga han papirene han måtte signere nektet han totalt. Begynte å stille spm ved min evne som mamma og hintet om at jeg hadde psykiske problemer osv, og at det eldste barnet burde bo hos han :/ Han har ikke stilt opp for oss, og har fått uttallige sjanser. Vi har gått til parterapi i 6 mnd også, uten at det har hjulpet nevneverdig.

 

Han er en god pappa når han vil og en flott mann, men han har sine perioder der han er borte for oss og stenger seg inne og bare spiller data og sitter oppe hele natta. Jeg er så sinnsykt lei og bare krangler og er sur på han.

 

Lengter etter å bo for meg selv og slippe å se han han når han er sur og grinete. Men samtidig har jeg så ufattelig dårlig samvittighet og blir så lei meg fordi jeg må bryte opp familien vår. Leiligheten min er klar til innflytting, og har nesten alt av ting og tang. Men jeg får ikke han til å signere på noe, og må dermed muligens være uten penger ganske lenge. Jeg har utbetalt bare 6000-7000 kr i mnd og har ikke penger til husleia engang...

 

Hvordan går man fram i en sånn situasjon. Flytte på dagen eller snakke med han og risikere krangling og spetakkel mens jeg enda bor i samme hus som han... Det er jo ikke bare å flytte med to små barn heller... Huff.. vil bare skrike.. aner ikke hva jeg skal gjøre først....

 

En annen ting som holder meg tilbake er familien hans. Jeg vet de kommer til å blande seg oppi dette. De er sånne som vil vite alt og som har sterke meninger om ting og tang. Blant annet om at man ikke går fra hverandre når man har barn sammen osv... Gruer meg til å takle dette... Heldigvis er min familie svært forståelsesfulle og støtter meg 100 %.

 

- Lang vei å gå -

Fortsetter under...

  • 2 måneder senere...

Hei

 

det er akkurat som eg skulle har skrevet det sjøl!

 

eg sitter å tenker på det samme. barnefaren kan være den besste pappa'n til tider, men stortsett lukker han seg inne å sitter å spiller på data'n osv. det er som å snakke til en vegg.. null respons hvis det er snakk om noe følelsemessig el bare uenigheter/diskusjon.

 

men mitt problem er at om eg flytter ut så flytter eg hjem.. til der eg kommer fra å det er ett annet fylke.. vi flyttet til han hjemsted fordi HAN hadde det bedre her. eg føler meg mer alene her. savner familien min å vennene mine. samboer e veeeldi flink til å sette seg sjøl først å oss ganske langt bak i "rekken" .

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...