3 år, og hyl og skrik og surv. Noen som har noen gode tips til å snu denne trenden??

[Anonym bruker]

Jenta vår kan våkne opp om morgenen å bare være sur og grinete for absolutt ingenting, hylskriker om lillebroren bare ser på henne feks. Jeg kan prøve å rose hu for noe hu har vært flink med, men også ros bare preller av, og hu kommer bare med survelyder og vrir seg bort. Survespråk har jeg sagt jeg ikke skjønner, så hu må snakke skikkelig om hu vil oppnå noe. Idag hylskreik hun i sikkert 20 min, fordi? Jo fordi hun ville at jeg skulle bære henne ut fra badet. Jeg forklarte at hun fikk spørre skikkelig uten den surve og skrike stemma, så skulle jeg gjøre det. Det endte opp med at jeg og lillebroren satte oss ved bordet med frokost mens hu skreik som besatt i gangen. Måtte spørre om hu ikke skulle ha mat så jeg skulle rydde bort hennes mat, og da kom hun løpende å sku ha mat. Hyl og skrik et par min til, så roet det seg. Kjenner jeg nesten får fnatt av dette tullet. Var inne på tanken at kanskje jeg er FOR streng, så hun blir krakilsk av det, eller om det bare er slik man må regne med og fortsette å stå på sitt.. Håper inderlig noen har noen tips, for dette tar på

[Anonym bruker]

Kunne vært meg som skrev dette, skriking og hyling for "ingenting", så plutselig er det greit igjen... Utrolig slitsomt, må liksom gå på nåler for å unngå utbrudd...

Her varierer dagene veldig, noen dager har flere utbrudd, andre går rimelig knirkefritt...

 

Har vel ingen tips egentlig, forsøker bare å tenke at dette er normalt, en fase, og har samme regler og grenser som alltid. Å være konsekvente prøver vi også å opprettholde, noen ganger bare gjøre våre ting (rydde, spise osv.) og vente på at det går over, kanskje trøste litt å forklare tingenes tilstand, osv. osv. Men virker som om INGENTING vi gjør eller sier hjelper- han er utrøstelig, tårene spretter og alt er galt...

 

Vi får vel holde ut, går nok over.. gleder meg i alle fall til å få tilbake den blide godgutten min.... en gang... Men følger tråden, tips kan trengs ja..

[Anonym bruker]

Kunne fort vært meg som hadde skrevet dette også..

 

Eneste tipset vi har er at vi sier "du har ikke lov til å hyle/rope til meg", hvis han gjør det bevisst..

 

Og når lillesøstra tar leker, eller tar på han eller hva søren som kan være galt den dagen, forklarer vi det positivt: men hun liker jo bilen din, hun vil være god mot deg osv...

 

Krysser fingrene for at fasen går over fort!!!