Gå til innhold

VÅRE 6-ukers kontroller - nødvendige?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg var hos legen min forrige uke for å ha min 6 ukers kontroll.

Sykehuset var veldig på det at det er viktig for mor å ha sin 6 ukers kontroll, men når jeg kom til legen, syntes ikke han det var nødvendig med noen sjekk i det hele tatt.... Han bare lurte på hvordan fødselen hadde gått, slo opp vekt og lengde på babyen på dataen sin, og ønsket meg lykke til videre!

Jeg spurte om vi ikke skulle ta en gynekologisk undersøkelse, men da sa han at det ikke var nødvendig siden jeg tok en for 1 år siden!

Da følte jeg meg litt dum for i det hele tatt å ha bestilt time hos han.... det var jo bare en liten samtale på knappe 5 minutter, og så ut døren......

Hva skal egentlig foregå på denne 6 ukers kontrollen?? Er den kanskje ikke så viktig som Føden skal ha det til?? Eller....?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

hmm.. hørtes da litt merkelig ut. Godt mulig det ikke er nødvendig, men legen min tok gynokologisk undersøkelse i alle fall. Sjekket at ting hadde grodd riktig, testet styrken i underlivet med at jeg skulle knipe, tok sånn livmorhalskreft prøve.. ja.. hun sjekket alt grundig. Hater sånne sjekker, men følte meg trygg etterpå med tanke på at da visste jeg at alt var like normalt igjen etter fødselen. Snakkes også om prevensjon.

Gjest JuniGull10 og mange drømmer...
Skrevet

Jeg har et inntrykk av at det var mange som opplever dette når de tar kontrollen hos legen. Jeg valgte å ta kontrollen min hos jordmor og angrer ikke på det. Hun hadde god tid og det har aldri legen. Vi snakket om fødselen, barseltiden, amming, hun sjekket stingene, hun informerte om prevensjon og kvinnehelsen sånn generelt (minte meg på at knipeøvelser er viktig uansett, gjør det til en vane å sjekke brystene for kuler en gang i mnd ++) og hun sjekket blodprosenten.

 

Jeg måtte innom legen for å få en resept et par uker etterpå og der var det bare "Ja, fødselen gikk bra? Stor gutt, ja? Jasså. Har du målt blodprosenten? Jasså. Ok, lykke til videre.."

Skrevet

Hehe, legen min nevnte ikke graviditet eller fødsel med et ord da jeg var innom der for å få hostesaft halvannen måned etter at Påsan kom; og det var han jeg gikk til for sf-måling osv... er vel travle dager for disse legene. Husker at da jeg byttet til ham, håndhilste han og presenterte seg de tre første gangene jeg var der :b

 

(Kanskje jeg rett og slett ikke gjør særlig inntrykk!)

Skrevet

Jeg hadde grua meg stort og lenge for kontrollen, for jeg ville ta opp ting som ammeproblemer, og at jeg har følt meg deppa i lang tid, og at tårene sitter veeeeldig løst for tiden. Men siden jeg kom til en fremmed lege (samme som hadde hatt kontroll på jenta, men følte ikke akkurat kjemien) og en mannlig sådan, klarte jeg bare ikke å gjøre annet enn å nikke og si "jaaaada, det går så bra atte!" da han spurte om alt gikk bra og jeg følte jeg taklet det nye livet som mamma.

 

Angrer veldig på at jeg ikke sa noe, hadde vært godt å få en psykolog eller noen å snakke med. Men skal til jordmor i neste uke for å snakke om fødselen, da tør jeg forhåpentligvis å åpne kjeften.

 

Jeg trodde grunnen til 6ukerskontroll var å sjekke at alt var grodd og på vei til normal tilstand, snakke om prevansjon, og få sjekka at alt står bra til mentalt, men han spurte bare hvordan det gikk, og om jeg kunne tenke meg ppiller, før han skrev ut en resept til meg, og sa "lykke til". Så synes ikke akkurat at det var nødvendig, nei!

Skrevet

Men da har jo ikke legen gjort jobben sin!

Han skal sjekke at rifter har grodd og at sting har løsnet som det skal.

Han skal også foreta en GU og sjekke at livmoren har trukket seg tilbake til normal størrelse. Og at du ikke har utflod som lukter osv.

Også er det dette med prevensjon. De sjekker vel som oftest blodprosenten også?

 

Noen leger altså.. Sukk.

Skrevet

Min lege gjorde heller ingenting. Hun sa bare at det var vel ikke nødvendig å snakke om prevensjon siden jeg hadde ivf.

Underlivsundersøkelse ville hun ikke ta siden fødselen hadde gått problemfritt. Jeg spurte om ikke hun kunne ta en cyto prøve (celleforandring) men det ville hun ikke siden det ikke var lenge nok siden sisst. (Jeg hadde celleforandring og laseroperasjon på 90-tallet, men likevel). Så pratet vi litt om hvor deprimert jeg er og hvor dypt jeg savner min mor som døde da jeg gikk gravid. Og det var det. Spurte etter psykologisk hjelp da jeg gikk gravid, og fikk resept på antidepressiver så det nevner jeg ikke igjen (hentet selvfølgelig ikke ut medisinen).

 

Skrevet

Hæ??? hadde jeg vært deg ville jeg bytta lege asap!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...