Mange sykemeldte?

[Anonym bruker]

Egentlig bare nyskjerrig og vil ikke at folk skal krangle på denne tråden, for det er forskjell fra mor til mor om hvor mye man tåler, "er byggd for det", hva slags arbeid man har og etc?

[♥ nr3 i juni 2011♥]

Jeg er 50% sykemeldt, ha vært det siden uke 9, og blir det trolig til jeg går i permisjon. Er barn nr 3, og mye større belastning nå enn før + et bekken som krangler.

[♀ RosaPåVei ♀]

Jeg er 100% sykemeldt,og har vært det i en uke,tidligere har jeg gått 75% sykemeldt siden Desember.

 

Har et kranglete bekken som blir verre,er nr 3 og har vært krykker og sengeliggende med de andre og prøver å holde det under kontroll denne gangen.

 

Har også hatt en fæl kvalme,og energinivået har vært likt null.

 

Så jeg er av typen som mener at man skal tross alt kunne ta vare på seg selv ETTER en fødsel og ta vare på de barna manhar fra før.

Så derfor syntes jeg det var riktig av meg å sykemelde meg 100% =)

 

Hvordan er det med dere andre damer da?

[helene0: jan09+jun11]

Jeg er nå 40% sykemeldt og har vært det i 2 uker nå. Før det var jeg 20% sykemeldt siden uke 12 ( er i uke 21 nå).

 

Grunnen til sykemeldingen er i hovedsak bekkenet. For meg er dette riktig løsning og jeg klarer å jobbe (som er veldig viktig for meg) og klarer å ta vare på meg selv (som er minst like viktig). Hadde store problemer fra tidlig i svangerskapet sist også og det ga seg ikke før over ett år etterpå. Denne gangen prøver jeg å ta mer hensyn til de signalene kroppen gir og ta det mer med ro. Som du sier, <3 RosaPåVei <3, så bør man tross alt kunne ta vare på seg selv og barna også etter fødselen.

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Ble sykmeldt fullt i to uker i går. Kjedelig, men har vært lenge plaget med vonde kynnere, så legen mente det var nødvendig. Er bare 18 uker.

[Anonym bruker]

Ja det er ikke enkelt bestandig og ta hensyn til seg selv syns jeg. Man blir så fort "dømt" når man evt får seg sykemeld. Men samtidig er det jo barnet i magen som er viktigst..

 

Når er det liksom greit at man ikke klarer mere, orker mere etc..

 

Sliter selv med korsryggen, som om jeg bøyer meg, sitter for lenge, står for lenge så blir det veldig vondt, syns ikke dette har vært grunn nok til å sykemelde meg og håper på å få time hos kiropraktor.. er bare det at det har skjedd en hendelse i familien som jeg tar veldig tungt, jeg gråter mye, tenker for mye og merker at jeg fort får vondt i magen og kan gå med hodepine nesten hele dagen. Men jeg vil ikke sykemelde meg, så dette er vanskelig syns jeg =(

[mossirose]

Jeg har jobbet 100 % frem til nå, men på mandag skal jeg på ny kontroll hos legen på sykehuset, og da håper jeg ærlig talt på noen prosent sykmelding. Fordi:

 

1) Jeg er, og har vært hele tiden, usedvanlig sliten og trøtt på ettermiddag og kveld. Såpass sliten at jeg er en sinna monstermamma som enkelte dager knapt klarer å få middag på bordet. :-(

 

2) Bekkenet begynner å bli rimelig plagsomt, særlig når jeg går og står. Enkelte dager gjør det nå også vondt når jeg kjører bil og når jeg snur meg i sengen. Og som lærer kan jeg ikke unngå å gå og stå i jobben. (I forrige svangerskap, for 8 år siden, ble jeg også sykmeldt etterhvert pga bekkenet.)

 

3) Jeg har diabetes og ser at behovet for både mosjon og insulin nå begynner å øke mye. Jeg trenger å få ryddet tid i dagene mine til å håndtere det. Jeg får det ikke til på ettermiddag/kveld fordi samboeren pendler og ofte ikke er hjemme til å ta seg av de store barna + at jeg er trøtt-trøtt-trøtt.

 

Så på mandag har jeg tenkt til å svelge all stolthet og tigge på mine knær om noen prosents sykmelding ... (Jeg har liksom en følelse av at disse sykehuslegene er vanskeligere å snakke med enn fastlegen.)

[Liisu]

Eg er sykemeldt denne uken 100%, kranglet med legen at eg skulle få 50% eller ingenting. Men eg måtte ha 100%. eg har forferdelig vondt i høgresiden(øvest, under ribbe beina)lever eller magesekken. Når eg ikkje eter er det heilt greit, men da blir eg kvalm og når eg eter da er det veldig vondt. det hjelper å ligge heilt flat på ruggen, men det orker eg ikkje så lenge.

Måtte ta blodprøven på mandag for å utelukka svangerskapsforgiftning, får vel svarene om noen dagar..

irriterandes vondt hele tiden, redd for å ete og vekten har begynt å gå ned over..nå er eg 20+ og lagt på meg ca. 1kg til sammen..litt lite? har ikkje spydd men har vært kvalm lenge..

[Anonym bruker]

Jeg jobber 100% og studerer i tillegg:) Har 1 barn fra før. Er dødstrøtt på kveldene, og bekkenet krangler litt, men prøver å ta hensyn ved at jeg tar pauser underveis i arbeidsdagen. Har en relativt fleksibel arbeidsdag, men mye stress i perioder.

Er nå i uke 23.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Ingen sykemelding på meg foreløpig... Forrige svangerskap ble jeg 20% sykemeldt de siste 10 ukene pga altfor lite søvn og kranglete bekken... Jobbet litt mindre hver dag og fikk dratt hjem og sovet en liten stund før jeg hentet eldste i bhg. Jeg burde nok ha spurt legen om sykemelding litt tidligere den gangen for jeg var helt utslitt og orket ingen ting annet enn å ligge på sofaen resten av kvelden etter at 2 åringen var i seng. Denne gangen har jeg to små som krever sitt, men sover heldigvis bedre og bekkenet og ryggen min har ikke begynt å krangle like mye som sist. Jeg håper at jeg slipper unna de samme plagene denne gangen, men jeg skal være flinkere til å lese kroppens signaler denne gangen. Jeg er litt mer forsiktig i hverdagen også, men med en 1-åring som ikke går selv enda blir det mye bæring som ikke er helt godt for ryggen. 20+0 idag...

 

Jeg mener at man må lytte til kroppens signaler. Man blir fortere sliten og har flere plager som gravid enn ikke-gravid. Man bør jo heller ikke slite seg ut mens man går gravid. Man trenger jo en god del energi og overskudd etter fødselen også...

[mmagdalena]

Full jobb på meg også. 100% lederjobb, ganske mye stress. Er ganske gåen når jeg kommer hjem fra jobben, men prøver å tenke at det må man bare takle. Forrige gang var det kvalmen som var verst, nå kjenner jeg mer til bekkenet.

Er treningsinstruktør noen timer i uka også, men nå har jeg kuttet ut de hardeste og tar bare de som er på lavere nivå. Da får jeg jo beveget meg litt selv også.

 

Man må jo kjenne etter sine egne grenser, men tror uansett at det er lurt å være noe på jobb. For mine ansatte har jeg tilrettelagt under deres graviditeter, så de ihvertfall har kunnet være noe på jobb. Det er faktisk stor forskjell på å være en dag på jobb i uken eller ingen. Da tenker jeg både fysisk og psykisk, og ikke minst at man opprettholder kontakten med kollegaer.

 

Så konklusjonen min er: Kjenn på egne grenser og oppsøk lederen din for å ta opp situasjonen. De fleste arbeidsgivere ønsker å ha oss gravide i jobb, og de er også (stort sett) mennesker som ser at man kan ha andre behov i disse måneden, og klarer å tilrettelegge for det....

 

Lykke til med formen videre i graviditen, på jobb eller hjemme

[Anonym bruker]

Så fantastisk å høre fra en leder her!

Selv vil jeg som sagt.. trur jeg har nevnt det ikke bli sykemeldt og det er fordi det finnes sånne fantastiske ledere/sjefer som dere!

[Second time mama 11.06.2011:)]

Jeg måtte kaste inn handkleet og be om 100% sykemelding for 14 dager. Har vært sykemeldt i over en uke nå, og ser for meg å komme tilbake i 50 %. Grunnen er bekkenet.

[S+C - KS 27.05.11]

Har vært sykemeldt med varierende % lenge nå. Årsaken er ekstrem svangerskapskvalme.

Fra uke 7 - 10 - 30% sm for å komme senere på jobb

Fra uke 10 - 17 100% sm - lå som et slakt i senga og spydde ved hver minste matbit inni munnen

17 - nå (23) 50% sm - fortsatt ekstremt kvalm, og er på type minus 10 kg utfra startvekt

Skal til legen på mandag, har lyst å be om å få jobbe mer nå, men fikk beskjed sist om at hvis jeg skulle jobbe 100% må jeg begynne å spise mer sånn at jeg legger på meg hvertfall litt.... og det er lettere sagt enn gjort.

 

Heldigvis har jeg fått super tilrettelegging på jobb, sjefen har vært kjempegrei og bare positiv etter at jeg fortalte om graviditeten, så jeg håper jeg klarer å jobbe noe helt frem til permisjonen. Forrige gang fikk jeg bekkenløsning og skiveprolaps i uke 20 og var 50% sykemeldt fra uke 20 - 28 og 100% sykemeldt hele 3 trimester. Det var et langt trimester det!!!!

[Anonym bruker]

Med første mann jobbet jeg 100% til jeg måtte ut i permisjon 3 uker før fødsel, da brukte jeg de 3 ukene før fødsel (baby kom på termin) til å male huset - var rett og slett i kjempeform!

 

Denne gangen er formen (søvnen) ikke fullt så bra, det som er mest plagsom er egentlig mangel på søvn, sover 2200 til 2400 - våkner av kraftige spark og "leven" som varer fram til ca 0530/0600. Så sover jeg 2 timer, før det er på tide å stå opp å få eldstemann i bhg og meg selv på jobb. Ble tvunget av legen til 40% sykemelding fra 01.01.20111 og fram til termin 15/3 pga. dette. Ønsker egentlig ikke sykemelding, men for å fungere i en krevende jobb, må jeg trappe ned litt på arbeidstid. Arbeider nå 09 til 1500 man-torsdag, og tar helt fri på fredager. Arbeidsgiver er helt topp, og lar meg styre hverdagen selv. ...Og har innsett i ettertid at jeg har en smart lege he he :-)

Lykke til damer!

 

[Minimute]

jeg er har ingen fast jobb men er vikar rundt omkring i kommunen, så jeg tar alt jeg får av jobb, som regel så klarer jeg å jobbe opp mot 100% men jeg kjenner av og til at d blir litt tungt, jobber med funksjonshemmede å i barnehage, prøver å unngå de tunge løftene så går det som regel bra. men tror nok at hvis jeg hadde hatt fast jobb så hadde jeg nok søkt om litt permisjon av og til, men syns det blir så teit når jeg "bare" er vikar.. iallefall på så mange forskjellige plasser, har en mistanke om at det blir mye styr

[mai27]

Er 100 % sykemeldt pga bekkenet. Her gikk det fra kvalme til bekkenløsning. Har vært sykemeldt i 1 mnd og regner ikke med å komme tilbake i arbeid før etter permisjonen. Er gravid med nr.3.

[mossirose]

Rar lettelse. Men nå har jeg gått et par uker og ventet på neste legetime, som var på mandag, på sykehuset. Jeg har gått og grublet på om det blir sykmelding eller ikke, eventuelt hvor mye. Sykehuslegen anbefalte sykmelding, og sendte et notat til fastlegen. Nye dager med venting og grubling. Usikkerheten, både på hva jeg vil og hva legene anbefaler, har virkelig holdt nervene i spenn. Så da jeg kom til fastlegen på mandag, og ble anbefalt 100 % sykmelding i første omgang, ble jeg ganske forfjamset.

 

Så resten av onsdagen var jeg på jobb som vanlig. Torsdag gikk jeg på jobb for å nøste opp noen løse tråder. Men i dag er jeg hjemme, og vet dere hva? Det kjennes helt greit. I dag kan jeg slappe av i ro og fred hjemme, og når jentene kommer hjem fra skolen, så vet jeg at jeg kommer til å ha overskudd til å være en engasjert mamma og ikke bare en monstermamma. Jeg blir sikkert lei om noen dager eller uker, men frem til det skal jeg i alle fall "ligge på lading" (sove ekstra, gå turer, strikke babytøy og lese bøker ...).

 

:-)