Trass hos 1-åring??

[Magia]

Hei!

 

Gutten min er snaaart 1 år, så jeg snek meg inn hit for å spørre dere kloke damer om dette. Han er som sagt snart ett år, og oppfører seg veldig "trassete". Han gjør akkurat det han ikke får lov til hele tiden, mens han ser på oss og signaliserer tydelig at han vet det ikke er lov (typ, dytte på TV'n, trykke på knappene på siden, prøve å ta på døra til vedovnen som han tidligere har forstått at han ikke kan osv osv). Når vi skal spise er det en kamp uten like, maten han vanligvis liker vil han ikke ha. Han gaper, men snur seg unna i siste liten og hyler og hyler. Han slenger seg rundt i stolen og peker på kjeks-pakken med rugkjeks, mener han skal ha det til hvert eneste måltid. Bleieskift har blitt et kapittel for seg selv, hvor han kjemper imot, spenner beina så man ikke får løfta opp for å tørke/vaske stumpen. Han nekter også å sove på dagen, gjør alt i sin makt for å ikke sovne. Så vi ender opp med en overtrøtt, sliten unge hver eneste kveld. Begynner å bli litt lei dette nå, og vet ikke riktig hva vi skal gjøre.

 

Så spørsmålet mitt er: er det vanlig at en ettåring oppfører seg slik? Er det trass? Hva kan man gjøre? Forstår de f eks hvis man forsøker å ignorere den dårlige oppførselen, eller er man fremdeles på et stadie hvor man bør reagere med trøst på all gråt?

 

Noen som har opplevd lignende?

 

Takk for svar!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Han hørtes ytterst normal ut :-)

 

Jeg har skrevet masse om dette her:

 

http://www.dinbaby.com/forum/thread/142508763

 

I et av svarene lenger ned i tråden har jeg beskrevet litt hvordan man tror 1 åringer tenker når de gjør ting "de vet de ikke har lov til", denne kan kanskje være nyttig å lese? Jeg fikk meg en tankevekker når jeg leste dette selv med min eldste i hvertfall, og synes det ble mye enklere å takle slike situasjoner når jeg hadde mer kunnskap om det :-)

[_Løvemamma_]

Kom over dette på et annet forum, synes det sier mye

 

"Her kommer sitat fra Gode knep for småbarnsforeldre, boka til Elisabeth Gerhardsen, om å prøve å sette grenser for barn. Kanskje er det fler enn meg som kjenner seg og ikke minst ettåingen igjen...

 

"Ettåringen mangler ikke evnen til å lære. Hun lærer noe nytt hele tiden. Det hun mangler, er evnen til å stoppe seg selv eller kontrollere egne impulser. I tillegg mangler hun evnen til å kunne spå i nær fremtid, det vil si evnen til å kunne forutsi flere "ledd" fremover når hun har begynt med noe.

 

En ettåring ser verden omtrent som en serie lysbilder der hun til en hver tid bare greier å tenke et bilde fremover. Et ettåring som fingrer med stereoen, greier ikke i tankene å "spole frem filmen", slik at hun kan tenke over hva som vil skje til slutt hvis hun fortsetter å klå, som for eksempel at du blir sint. Hun ser stereoen, lyser opp, og tenker "Knapper!". Ivrig stabber hun bort til den. Først når fingrene når knappene, faller neste lysbilde på plass, som er at: "Nå kommer snart en voksen!", barnet ser forventningsfullt mot kjøkkendøra. Ganske riktig: Der står du i døra! I glede over at hun greide å forutsi at du ville komme, smiler hun bredt ved synes av det. Dette smilet springer ut av stolthet over å få rett, men tolkes gjerne feilaktig av voksne til å bety: "Ha, der lurte jeg deg!" eller: "Se hva jeg driver med, når du ikke følger med!".

 

Når hun har sett litt på deg slukner smilet. Nå har neste lysbilde falt på plass, nemlig at"Når sier mamma nei!". Dermed snur hun seg mot stereoen , rister iherdig med hodet og gjentar "Nei, ne-ei, ne-ei" for seg selv. Vel og merke men hun fortsatt trykke ivrig på knappene. Du blir enda mer irritert. Det er fort gjort å tenke: "Se der! Hun vet det er galt, men gjør det likevel!". Antakelig sier hun ikke nei fordi hun vet at hun gjør noe galt. Et nei i den alderen betyr som regel: "Den lyden de voksne lager når jeg tar på stereoen". Det betyr ikke det vi mener det betyr: "Gå vekk derfra, det har jeg sagt tusen ganger!".

 

Ditt lille avkom, som har stått og sagt "nei-ei" for seg selv, har nå fått neste lysbilde frem. "Nå kommer den voksne mot meg!" Hun snur seg, helst uten å ta fingrene vekk, og bryter ut i et smil over å se deg komme. Dette smilet betyr: "Der kommer du jo! Var det ikke det jeg visste!" Det er heller ingen ny provokasjon. Det betyr ikke: "Jeg synes det er så gøy å terge deg!"

 

Smilet slukner igjen raskt. Nå er neste melding kommet, en melding som forteller at nå kommer den voksne til å være sint å løfte henne vekk. Hun slipper stereoknappen og løper unna. Du sukker og sier noe slik som: Ja! Ikke hold på med stereoen" Det har mamma sagt". Du går inn på kjøkkenet igjen.

 

Et par minutter senere snur barnet ditt seg tilfeødigvis og får øye på stereoen. Hun lyser opp og tenker: "Knapper!" ....

 

En slik manglende evne til å tenke langt frem, sammen med en manglende evne til å la være å gjøre det hun har mest lyst til, MÅ resultere i et barn som igjen og igjen gjør ting som vi blir fortvilet og sinte over."

[Magia]

Takk for gode svar!

 

Det er jo veldig nyttig å kunne tenke på hvordan han tenker når han gjør som han gjør. Det jeg savner er noen konkrete råd og tips når det gjelder en ettåring. Han forstår jo ikke forklaringer, og tydeligvis er nei bare en morsom lyd mamma lager sammen med et artig ansiktsuttrykk

 

Alle med unger som trasser sier vel dette, men jeg føler at gutten min alltid har vært usedvanlig sta og grinete. Hehe. Høres forferdelig ut, så jeg må jo legge til at han er kjempemorsom, snill og god også

 

Forresten også veldig godt å se at det ikke bare er jeg som sliter litt med den gode bestemoren, som gnir det inn at gutten har det sååå fint hos henne, og at han aldri har grått ett sekund der borte

[EgG]

Dette var en tankevekker...

Virker veldig fornuftig egnetlig.

 

Snuppa mi har også en slik trass nå. Jeg prøver å ikke være sint, men heller bestemt. Hvis du forstår. Setter grenser, men ikke i sinne.

Det kan jo ikke være lett når man ikke kan uttrykke seg verbalt. Snuppa mi er også snart 1år. (2uker til)

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Hahaha, utrolig morsom lesing, Løvemamma! Det var som å lese om lille rampen her hjemme :-) Kjekt å vite hvordan de tenker, jeg har nok også bommet stygt her, ja.