Spire2013??? <3 Skrevet 9. februar 2011 #26 Skrevet 9. februar 2011 Går bra her men lurer veldig da. Har IKM 18 feb ( tror jeg men ut fra syklus før sa. Sa 18 jan- 32 dagers syklus osv) Jeg er forberedt på å kanskje må vente litt ekstra pga den. Er 1pp etter sa og er ikke helt sikker på dpo men sikker noe lignende som deg Lollo83. Krysser fingrene for at det klaffer snart =)
Kameline Skrevet 9. februar 2011 #27 Skrevet 9. februar 2011 Vi prøver også på den første Dvs offisielt er vi ikke igang enda - men muligheten er det abolutt likevel denne mnd PS! Jeg har problemer med å se nye innlegg inne på tråder. Noen som har samme problemet? f.eks "LISTE IKM 7" klarer jeg ikke å se det nyeste innlegget...det siste jeg ser er mitt eget... Noen som har peiling?
Rime Skrevet 9. februar 2011 #28 Skrevet 9. februar 2011 Vi prøver også på våres første og er no i vår 15pp med MA i juni, men det virker ikke som kroppen vil bli gravid igjen etter det, så i morra skal jeg bestille time hos legen for å se om vi kan få hjelp. Kjenner det tærer på tolmodigheten av og til, men er optimistisk og tror nok at det blir vår tur til slutt. Bare sårt å vite at vi kunne hatt en liten en no hvis det hadde klart seg sist gang, men som jeg sa, vi er optimistiske og håper på en liten en innen utgangen av 2011 Er no 4 dpo, og har kjempe vonde brystvorter, så det kan jo hende at vi klarer det no, men tør ikke håpe for mye, for er blitt skuffet så mange ganger før!!
Vizzy Skrevet 9. februar 2011 #29 Skrevet 9. februar 2011 Vi prøver også på vår første. Vi startet prøvingen i slutten av mars/begynnelsen av april i fjor så året nærmer seg. Var hos gynekolog for en liten sjekk og fikk beskjed at livmor og eggestokker så greit ut. Han mente at han kunne se at et egg hadde sluppet på venstre side så det ble litt kos i går. Håper det går denne gangen ellers så skal jeg ta blodprøver. Gynekologen ville samboer skulle teste sæden, noe han ikke er så gira på.Litt redd for å få dårlige nyheter.
Erle85 Skrevet 9. februar 2011 #30 Skrevet 9. februar 2011 Jeg sluttet med prevansjon i april 2009, å vi har siden den gang prøvd på nr 1... Vi har nå startet utredning, så skal til gynekolog igjen neste uke, hvor vi får svar på prøver Grugleder meg...
Metti er håpefull Skrevet 10. februar 2011 Forfatter #31 Skrevet 10. februar 2011 hei forhåpnigsfull vi er også under utredning .... Har en progesteron prøve igjen så skal vi begge to inn etter det å få svar på prøvene... Jeg også grugleder meg !! redd for hva prøvene sier
Forsvarsfrue^^ Skrevet 10. februar 2011 #32 Skrevet 10. februar 2011 Hei, vi har nå prøvd siden aug 08, da jeg sluttet på pillen... Det er sant som du sier, tålmodigheten blir satt på prøve på nytt og på nytt, for vær mnd som går å det ikke klaffer. Vi er nå henvist til videre utredning på sykehus, så vi får se hva det bringer med seg, kanskje vi er heldige at det bare er en hormon forstyrrelse til meg pga pillen, for har ikke hatt 100% regelmessig mens siden pille slutt.! Lykke til Metti
vår første 19 mnd prøving Skrevet 10. februar 2011 #33 Skrevet 10. februar 2011 Nå venter jeg bare på ikm 18 februar , håper på full klaff
Metti er håpefull Skrevet 10. februar 2011 Forfatter #34 Skrevet 10. februar 2011 Ser vi er noen som er under utredning !! Spennende . I dag fikk eg skikkelig angst for svaret på sædprøven !! livredd for at det ikke skulle være celler der
Hjerteskatten<3 Skrevet 11. februar 2011 #35 Skrevet 11. februar 2011 Vi prøver også på våres 1, går inn i 5 pp, hvis ikke det har klaffet nå, noe jeg tviler på.. Jeg var gravid i september, men det viste seg å være en ex.u.. ( Har så dårlig tålmodihet, vil bli gravid nåååååå !! :-)
Drømme Stress ned-mamma Skrevet 11. februar 2011 #36 Skrevet 11. februar 2011 Prøver på vår første. Har prøvd i...ja..lenge..2 år og noen måneder. Hersens hormonprevansjonen....måtte ha intens kur med bidronninggele før eggløsning kom tilbake 16 mndr etter pilleslutt. Så er egentlig bare i 9 pp nå.......det føles rett og slett tragisk..! Men men. Er ikke noe vi kan styre uansett, så vi venter tålmodig, og lever livet mens vi venter. Koser oss og er spontane nå mens vi kan Tar oss en kjapp en om ettermiddagen og sånn. Hehe. Reiser på bobilferie til danmark og rølper oss i ei uke og to. Bestemmer torsdagskveld at vi stikker til svigers som er 6 timers kjøretur unna. Har masse kjæledyr vi koser oss med og duller og diller alt vi orker. I begynnelsen gikk jeg og følte at livet stoppet opp mens vi prøvde. Alt jeg gjorde var og vente på denne baby'en som aldri kom. Men så skjønte jeg det at... Oops. Verden har ikke stoppa. Alle rundt meg fortsatte sine liv, og jeg falt mer og mer ut fra det. Det er ingen som stopper opp for å vente på "vår" baby. Sakte men sikkert har jeg bare tvunget megselv til og innse, at verden går ikke under om vi ikke får noe baby, verken nå eller aldri. Den fortsetter. Så vi kan bare leve sånn livet vårt er nå, i dag. I dag, er vi to voksne, gifte mennesker, som er fryktelig glad i hverandre og bare vil kose oss sammen og ha det morro mens vi kan. Man vet aldri hva som skjer, og det som er viktigere for meg enn noe annet, selv baby, er mannen min og forholdet mitt. Jeg vil ikke ha barn hvis ikke det blir med han, så da er det min første prioritet og ta vare på mannen min og kjærligheten oss i mellom. Blir det baby av det, så er jo det bare flott og ingenting ville gjort meg lykkeligere. Mange glemmer desverre sin andre/bedre halvdel, under prøvetiden. Og det er nok ikke få som har reist fra hverandre etter at de begynte og prøve på baby. Så ta godt vare på mennene deres, jenter. Er ikke han viktigere enn en baby dere ikke har? Det er trist hver gang jeg får mensen, og jeg er lei meg i en dag og to. Men ikke sånn at jeg sitter og hulker for megselv. Så når pms'en slipper taket, glemmer jeg hele babygreiene og bare gleder meg over hver eneste dag jeg får med min fantastiske mann! Et barn er et privilegium..ikke en nødvendighet, selv om det kanskje føles sånn. For meg, er mannen min en nødvendighet. Og når man får dekket sine behov, så kanskje ønsket etter noe mer ikke er så altoppslukende? Prøver bare og gi fra meg noen råd og lærepenger jeg har fått på veien. Stress er nok omtrent mer prevantivt enn noe annet, tror jeg. Så jeg eliminerer stress fra min hverdag, så godt jeg kan. Og da må jeg sette pris på det jeg har, istedenfor og lengte etter det jeg ikke har. Det er mye jeg ikke har..altfor mye. Uansett, lykke til alle førstegangere. Håper ikke dere må vente så veldig mye lenger før dere kan si dere skal bli mamma Men hvis det skulle ta litt tid, så prøv og tenk over det jeg skriver her. Man ødelegger segselv og lykken sin av og sørge over hva man ikke har. Jeg har mannen min, koselig leilighet, nedbetalt bil, god seng og et tålmodig hjerte DET er jeg glad for, hver eneste dag. (Oi...ble langt dette...)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå