Gå til innhold

Har det såå vondt..


Anbefalte innlegg

heihei.. jeg ville bare dele noe med dere.. som gjør at dagene blir triste.. som gjør at jeg føler meg null verdt.. jeg er en jente som har holdt meg unna porno, og syntes at det bare leder de masse fantasier, som kan ødlegge forhold/ekteskap..

 

er selv gift og har 2 barn, og er kun 21 år.. mannen er 25..

han gidder hvrken hjelpe meg hjemme, la meg sove på helger eller ta sg av ungene, blandt annet mate dem.. jeg som må gjøre alt.. absolutt alt.. rydde klær, vaske kjøkkenet og ta oppvasken, og dassen og dusje barna, og kle dem på.. og ALT.. det eneste han gjør er å bytte på sofaen.. noen ganger sitter han på den ene siden andre ganger på den andre.. han kan leke md barna. og jeg vet at hna er glad i dem.. vi har hatt våre oppturer og nedturer.. balndt annet har han kontaktet 1 vennine og sagt at han liker henne.. (latet som om han var en annen) og kontaktet masse andre jenter.. jeg er ganske sikker på at han ikka har møtt dem.. kun på nett ellr mobil.. dette r noe jeg ville forlate han for.. han har også vært voldelig flere ganger.. men dette har gitt sg nå, siden jeg har gått rett til hans familie, og bedt dem om å snakke md han..

det som er så vondt nå.. er at hver gang vi har sex..later han som om jeg er en av mine venniner... spessilt en vennine av meg,.. som han vet at jeg ik blir så såret av.. ellrs snakker han om flere 15-16 åringer som hn vil ha på senga.. (ikke navn, bare sånn generelt unge jentr) han sier an har lyst til å suge dem, og masse drittttt... de siste tre gangene har jeg latt han gjøre dette... da han liker det.. sånn sammenhengende.. men igår.. så ville jeg bare være meg selv.. og ikke bli noe.. men han begynte å snakke om det selv.. og fortsatte og fortsatte med det.. det var dritt.... jg føler at han bruker meg samtidig som han tenker på andre.. ik bare tenker.. det er trist når han nevnr at han vil suge puppen til hun ene vennina mi... jeg møter jo mine vennr non ganger.. og da blir det bare trist.. når han har snakket slikt.. han nevnte igår blandt annet at når han blir 70-80 år vil han ha en 16-18 åring på senga og sånt... hva bør jg gjøre? jeg har dårlig selvtilitt også.. i tilegg til alt dette har jg dårlig selvtilitt også... gått litt opp i vekt etter to tette barn.. og følr mg tjukk.. veier 84 kg.. hva hadde dere gjort i mitt tilfelle.. hvis dere hellr ikke ville gå fra mannen...

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/142822132-har-det-s%C3%A5%C3%A5-vondt/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Holmorama

Hvis du vil kjempe for forholdet trenger dere profesjonell hjelp, er min mening. Han trenger profesjonell hjelp.

 

Han har vært voldelig. Du var flott som gikk og snakket med familien hans!!!

 

Han fantaserer om andre jenter, ikke bare for seg selv, men også hvor du må høre på og late som du er andre. IKKE FINN DEG I DET om du ikke selv synes dette er en gøy lek.

 

Dere har to barn. Jeg kan forstå at ut i fra dem vil du bevare dere som familie. Men hvilke rollemodeller blir dere for barna deres? Når han ikke behandler deg med respekt, hvordan skal de kunne behandle deg med respekt etter hvert som de blir eldre? Eller annet: hvordan skal de føle seg trygg dersom han igjen blir voldelig mot deg? En ting er hvordan ting starter. En annen ting er hvordan ting utvikler seg. Barn får med seg det meste. Å være vitne til vold (høre det eller se det) er like skadelig som å bli utsatt for vold.

 

Jeg personlig hadde nok pakket sakene til denne karen og kastet han ut for lenge siden. Andre velger å jobbe med ting. Du må ta ditt valg.

 

Jeg mener du fortjener bedre. Du fortjener å sitte med et godt og trygt selvbilde (som han i dag gjør mindre for hver dag som går). Du fortjener å ikke ha det vondt. Du fortjener å bli møtt med respekt og likeverd. Du fortjener at han tar del i husarbeid og barneoppdragelse (ikke bare lek og kjærlighet).

 

Hvis du hadde lest dette, at en annen hadde skrevet det. Hva hadde du rådet henne til å gjøre?

 

Du vil ikke gå fra han. Men da ville jeg fått hjelp som sagt. Kontakt et familievernkontor. Det er gratis og man trenger ingen henvisning. Dersom HAN ikke vil ha hjelp til forholdet. Hva da? Du kan ikke redde dette alene. Hvis han bare synes at alt er greit og ikke vil bedre ting. Vil du fortsatt ikke forlate han?

 

Lykke lykke til. Slik som du har det skal man ikke ha det.

takk for en tilbakemeld.. har følt meg såååååååå dårlig, at jeg har ventet hele dagen på at noen skulle svare meg, at noen skulle fortelle meg hva jeg bør gjøre.. jeg vil snakke med han igjen om at vi må på familivernkontoret.. jeg har sagt det til han tidligere.. men han vil ikke være med på det..han sier at alt er bra.. når jeg vil snakke ut med han om våre problemer vil han ikke snakke.. og sier at jeg bare skal slutte å mase... og jah jeg vet selv hvor sterk jeg har vært.. men nå... orker jeg ik tanken på å være en annen for han.... aldri får jeg no gave fra han, eller tegn på at han virklig elsker meg.. han kysser og koser med meg kun når han er ute etter noe virker det som.. så er han veldig frekk i tileg til alt dette... det er vondt å leve det livet jeg lever.. når han snakker slikt som at han vil ta jenter som r 16 år gamle, når han r 70 år.. viser at han kanskje er pedofil, jeg vet ik hva jeg skal tru eller si... kanskje jeg er litt for mye ødlagt nå?? mine venner har sagt at jeg bør forlate han, etter flere ganger med tull... men jeg greier det ikke bare.. nå skal vi reise på ferie til søstrene hans i mars.. får se hvordan det går der....

sist vi var på ferie, klappa han til meg foran sin familie, og alle i familien krangla med han... han dreit ut sin egen kone... jeg hadde taklet alt så mye bedre hvis jeg bare hadde v'ært litt eldre... å være 21 år.. og barn til to... og alt hjemme.... jeg sliter meg ut .. hver dag...

Gjest Holmorama

Kanskje du må være litt streng med deg selv og svare ærlig på noen spørsmål, kanskje få noen svar fra deg selv som du ikke liker. Slik som du har det nå kan du bare ikke fortsette å ha det...

 

Du greier ikke å forlate han. Det krever styrke? Jeg vil si det krever utrolig mye mer styrke å være i det forholdet du beskriver!!! Ja. Det å splitte opp er vondt og en hard prosess, jeg har selv vært gjennom det. Det er tøft når det står på. Men du må tenke på deg selv oppi det hele, så vel som barna.

 

Hva trenger du han til, egentlig? Hva er det han tilfører som du ikke klarer deg uten?

 

Er det pengene, økonomien? Alene vil du få mye støtte og hjelp fra det offentlige. For å få full oversikt kan du, før du tar noen avgjørelse sjekke dette ut ulike steder. Gå til NAV og finn ut hva stønader du har rett på om du blir alene med barna. Her snakker vi mer i barnetrygd, barnebidrag, overgangsstønad (som gir deg noen år til å kunne få stabil og god jobb, og utdannelse om det skulle trengs).

 

Er det å være to om arbeid med hjem og barn? Allerede har du fortalt at du sitter med alt. Og uten han blir det faktisk MINDRE totalt sett. Du slipper å rydde og vaske etter han, du slipper å ordne med hans klær osv.

 

Er det den følelsesmessige biten du trenger? Han gjør det vondt, han sårer deg. Både fysisk og psykisk.

 

Det er IKKE normalt å styre på i den seksuelle verden slik han gjør - med mindre det er en gjensidig lek dere har, noe dere ikke har. Han trakker på dine følelser ved å bringe andre inn i deres seksualliv slik han gjør. Og på denne måten har han også en makt og kontroll over deg - selv om han ikke slår.

 

Det er ikke lett å være alenemor, aldeles ingen dans på roser. Men jeg, med mine erfaringer synes det er verdt det når forholdet ikke er til å satse på (og jeg hadde en samboer som tok MASSE husarbeid, mer enn meg, som behandlet meg med respekt hele tiden, som ga meg gaver hele tiden, en perfekt samboer på alle vis, unntatt at jeg ikke behandlet han med respekt pga mangel på de rette følelsene og det klarte jeg ikke leve med).

 

Du er verdt så mye mye mer!!! Du er fortjent å ha en mann som elsker deg og behandler deg med respekt og likeverd, en som vil ha deg og bare deg i sengen, en som gir deg gaver for å vise at han setter pris på deg, en som shiner huset en dag så du kan slappe av, en som lar deg sove ut om morningene osv osv.

 

Det er ditt valg. Jeg tror at en dag har dere splittet opp. Det er spørsmål om tid. Det tar tid å bli klar til noe slikt noe. Det krever styrke og tro på at en klarer det. Per i dag stjeler din samboer troen du har på deg selv og hva du er i stand til å klare.

 

Du er 21 år. Du er ung. Du har hele livet foran deg. Gjør deg selv en tjeneste og gi deg selv det du fortjener - spesielt siden din samboer ikke gjør det. Ikke vent til du er 40 og føler at han har tatt fra deg hele ungdommen din.

 

Til sist: det er ikke sikkert at det riktige er å gå fra han. Det er der jeg personlig heller. Du må ta ditt valg. For ditt liv og for dine barn.

takk for fine ord igjen... jah det er jo slik at det er meget vansklig å forklare han at jeg har følelser.. at jeg får dt vondt av det han gjør... det er umulig nesten.. uansett hvor mye jeg snakker til han, forstår han det ikke... jeg har jo gått med på å bli en annen jente for han, men han VET at jeg ikke har dt godt av dette.. og han vet at jeg gjør dt for hans skyld,.. og han vet at jeg også innimellom bare gråter non tårer... han vet alt.. han er bare en egoist.. som kun tenker på seg... så tenker jeg at er det grunnen til å gå fra han?? det er jo masse annet også.. men jeg vet ikke.. jeg skjønner ingenting.. jeg får ha tiden som hjelp.. og se hvordan det går.. foreløpig så ignorer jeg han bare mest mulig... sovna før han kom hjem.. spurta han idag om han hadde sitti på pcen etter at han kom fra jobb, og han sa klart nei.. noe jeg visste at han har... jeg hørte at dataen slo seg på.. men prøver å ikk bry meg.. han har en mail.. som han ik gir meg adgang til, hverken viser meg.. og jeg vet at det er masse jenter der ute.. tar jeg det valget om å gå fra han, gjør jeg det md en gang. håpr han da forstår hvordan han har vært... men da kommer det til å bli seint..for jeg kommer da ikk til å forandre min avgjørelse.. og da er det heller ingen vei tilbake. jg hvertfall venter til jeg står på mine egne ben... skal ta en titt innom hva jeg har rett til.. andre sider enn nav??

Denne mannen ødelegger deg. Han ødelegger seg selv også, men det bestemmer ikke du over.

 

Flytt, straks.Tro på en gammel ringrev: dette blir bedre umiddelbart etter skilsmissen. Du får færre personer å stelle for og rydde etter, og færre bekymringer. Muligens dårligere råd, men det er verd det.

 

(Og en flott revansj ville jo være å si til venninna di at han fantaserer om samleie med henne. Det er garantert at hun vil sky ham som pesten hvis han prøver seg!)

Annonse

Hei du:) jeg opplever noe av det lignende med min samboer. Vi har problemer som du nevner. Min er veldig sex fiksert,og tyr fort til vold. Jeg har gått til familien hans flere ganger,for å få dette til å stoppe. Når jeg leser det du skriver,så skjønner jeg hvor ille det min noen ganger gjør med meg og er, men det du sier om at han fantaserer om andre,er å gå for langt. Du har 2 barn,om du ikke greier å gå fra han for din egen skyld,hva med for deres ? jeg er 1.69 høy og veier 68kg, jeg har gått opp 11kg på kort tid,så jeg blir kalt feit og stygg,og det er ikke bra når noen behandler ett annet menneske slik.... Jeg har selv tatt det valget at jeg vil være med min samboer,på det grunnlaget at vi har ingen barn,han sårer kun meg,og de gode sidene veier opp for de vonde. Ved å bli hos min,velger jeg og å MÅTTE gjøre alt,for om jeg ber han gjøre noe, blir det bråk, så av egen vilje, gjør jeg alt i huset,og da blir det ikke bråk. det du må finne ut, er om du er villig til å brette sokkene hans,lage maten, rydde etter han å ta imot at han fantaserer om andre.

Selv er jeg ikke den som burde fortelle deg noe,men tror du at du og barna ikke fortjener ette bedre miljø enn der giftige dere nå omgir dere i?

 

Om ingen ting du gjør hjelper,og DU VIL HA HAN, ville jeg begynt å trene, bruke penger på å freshe deg litt opp,slik at DU får litt selvtillitt. Vis han hvor bra du er,og ikke gråt eller la han føle at du gjør hva som helst for han. Tydelig er han en SYK syk mann,og om du vil velge å leve i ett forhold hvor alt bare er ett spill, så spill tilbake. kanskje han har en kamerat du kunne tenkt deg? så si det til han, vet det kan virke barnselig,men han er tydelig bare ute etter å trykke deg ned,og la deg føle deg stygg og forjævelig., la han få føle litt på hvordan det er å ha en partner som fantaserer om andre.

 

Hvordan ser mannen din ut?

Om du nå bruker litt tid på deg selv ,slik at du føler deg fin,så vet jeg at du vil vokse og endag få nok av han,endag får styrke til å forlate han. Du har tydelig ikke lært hvor fantastisk du selv er i oppveksten, du tror at du ikke kan få bedre,men det kan du,pass nå på at du ikke lar det du føler om deg selv,gå videre til barna dine,slik at de ender i ett slikt forhold når de vokser opp. Håper du får det bedre:)

 

Se filmen The secret,den ser jeg når jeg trenger litt motivasjon:)

Gjest Antarctica

Syns dere åpenbart begge er sammen med syke menn.

 

Hvis de blir voldelige om ikke alt går som de har bestemt så nytter det ikke å si at "det er bare meg han sårer" (da har du jo allerede avgjort at dere ALDRI kan få barn) eller si at han "i alle fall ikke fantaserer om noen andre". Du forteller jo at han er sexfiksert. Stikk fingern i jorden, selvsagt gjør han det, din type også!

 

Men du tror at det er greit å være dørmatte for en som ikke er så veldig utro. NEI, det er aldri greit, og det finnes ikke positive sider som er så gode at de rettferdiggjør vold. Beklager, men det der er unnskyldninger du har overfor deg selv når du innimellom har det hardt sammen med mannen.

stakkars deg :( mannen din er virkelig ikke godt.

Jeg hadde gått fra han uten tvil, han er respektløs, ekkel, stygg i oppførselen og ikke noe grei type!!!

 

Men siden du ikke vil det så må dere gå i terapi, hvis ikke han vil det (han kommer garantert til å si at det ikke er noe feil med seg selv, men med deg) Så du må være sterk å si terapi eller skilsmisse!!

 

Lykke til-_!!!!

  • 3 uker senere...

Jente du er 21 år ! hva venter du på? du har ett LANGT FLOTT LIV forran deg og det finnes MANGE mannfolk der ute som hadde likt deg for den du er!

 

jeg er 23 år og han en sønn på 3 . jeg har ikke vært gift men har VÆRT i samme situasjon som du er i. med min ex samboer.

 

jeg fant i meg alt for mye, jeg fikk ikke råd eller noen ting jeg tok meg selv i nakken å gikk. jeg la på meg rundt 20 kilo når jeg var sammen med han. jeg var så langt nede at jeg gikk fra 59 kilo til 85 kilo ca.

 

han hadde vært med mange av veninnene mine og det var sårene bare det for han sa til meg at han villa ha 3 kant med meg og dem han hadde vært med tidligere.

 

domme meg sa ja greit, jeg er ikke med dem jentene lengre. klarte det ikke jeg følte meg som ei jævla nikke dukke. forelska blind og sårbar.

han fantaserte om jenter som var yngre enn meg igjen. når jeg ble sammen med han var jeg 19 år og han var 28.

 

hvor mye yngre ville han ha dem? det visste ikke jeg. men uansett jeg kom meg ut og jeg har aldrig hatt det bedre enn det jeg har det nå. jeg sitter å ler av meg selv hva faen så jeg i han han var jeg me i 3 år.

 

jeg har tatt av igjen, nå veier jeg 62 kilo og er stor fornøyd med alt. jeg er forlova med verdens herligeste gutt som har reddet meg fra depresjonene og bygd opp selvtilliten min, de finnes.

 

-du har 2 unger tenk på dem. og ikke mint deg selv.

gutten min har det så mye bedre for han ser at mamma har det godt <3

 

følg hjertet ditt ikke gjør noe som du kommer til å angre på. du er FORTSATT ung ;)

 

lykke lykke til <3

Jeg har lyst å si at du må se å komme deg ut av dette forholdet. Jeg er litt eldre enn deg, og kan si at dette garantert ikke kan vare over tid. En dag vil du rett og slett vokse deg eldre og sterkere enn du er nå, og innse at dette ikke er en mann som er god nok for deg.

 

Men, jeg er villig til å være enig i at dere kan prøve terapi først. Ta kontakt med familievernkontoret, i kommunen. Vær helt ærlig om det du har sagt her, ta gjerne en utskrift med.

 

Det er mye som må forandre seg hvis dette forholdet skal ha en sjanse. Først og fremst bidrar han ingenting i huset, og lar deg gå som en vaskekone og barnepasser i ett. I tillegg overkjører han selvtillitten din og trykker deg ned i sex-/parforholdet. Psykopat kalles det han er. Du tar rett og slett skade av å være sammen med ham.

 

Barna, de har det best med en glad og lykkelig mor. Du kan ikke spille et spill til de er voksne, og er det noe bedre at det da tar slutt liksom?

 

Håper du har familie og venner rundt deg som kan støtte deg og barna, så går nok dette veldig bra. Du er heldigvis ung, lykken venter nok der ute et sted. Bruk tid, i så fall. Ikke forhaste deg ut i noe nytt, det er godt å vite at man kan stå på egne ben. Lykke til!

 

 

Kom deg vekk, mannen din er et sykt menneske!

 

Ingen barn har godt av å vokse opp i en familie der far mishandler mor fysisk og psykisk (for det er det dette er).

 

Den eneste grunnen til at du ikke selv ser hvor skadelig dette forholdet er, er at du står midt oppe i det. Mulig har du opplevd vonde ting tidligere i livet og oppveksten som gjør at du ikke tror du er verdt bedre. Men det er du!

 

Ingen skal ha det slik du her beskriver, dette er ikke normalt.

 

 

  • 1 måned senere...

min største bekymring er når barna dine vokser opp. hvis mannen din fantaserer om yngre jenter, og er voldelig mot deg, hva kan han komme til å gjøre mot barna deres når de blir større, det hadde jeg kommet til å bekymra meg over for hver dag jeg var sammen med han! i dette forholdet kommer du aldri!!! til å få respekt, pakk sakene dine og kom deg unna fortest mulig er mitt råd, før han knekkes deg helt psykisk, for da kommer du deg aldri noen vei:( du er jo kjempeung og har ett langt flott liv foran deg sammen med ungene, bare du kommer deg unna!

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...