Gå til innhold

Til dere førstegangsmødre og fedre, hvordan takler pappaen den nye tilværelsen?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har fått den oppfatningen at det tar ganske mye lengere tid for en mann å komme inn i papparollen, enn for en dame å komme i mammarollen!

 

Har lyst å høre hvordan deres menn oppfører seg som pappaer for første gang.

 

Her i huset går det ikke så veldig knirkefritt. Når han skal ha henne og jeg tar "fri" et par timer, går han rundt og banner for seg selv siden hun ikke vil sove, det er liksom det han gjør, han legger henne ned og forventer at hun skal sove, slik at han får tid til å gjøre det han vil. Når hun ikke er trøtt engang, og gråter for at hun ikke vil ligge alene, blir han sur og irritert siden hun forstyrrer han. Mens jeg er redd for å være totalt hønemor og stå over skulderen hans å fortelle at når hun gråter sånn er hun sulten, eller når hun gjør sånn må hun rape. Han har ikke skjønt forskjell på gråten enda, siden han er på jobb hele dagen og ser henne stort sett ikke mer enn en time på kvelden, men likevel blir han irritert når jeg prøver å hjelpe. Men viser ingen interesse for å ville lære på egenhånd heller!

 

Huff, har ikke lyst at dette skal ødelegge for oss, det er ganske laber stemning her, med engang jeg spør om han kan ta henne så jeg får slappa av, eller gjort husarbeid (som han heller ikke gjør) så blir han irrirtert, for han skal jo sitte å holde på med noe annet.

 

Jeg ber han ta henne, men når hun blir liggende i kurven lysvåken og gråter, og han overser, da klarer jeg så klart ikke å la henne ligge. Da blir han faktisk irritert da og, for da blander jeg meg i hans måte å gjøre ting på.

 

SUKK! Hva skal man gjøre?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Her var det ganske likt i starten!

 

Mannen var på jobb hele dage, mens jeg tilbrakte dagene sammen med vesla. Jeg skjønte stort sett alltid hva det var på gråten hennes, mens han var usikker. Jeg prøvde å gi han "råd og tips" på hva han skulle gjøre, men han tok det som kritikk. (Noen ganger var det nok litt ment som kritikk også..) Dette gjorde at han ble lei av hele småbarnsgreia, og gikk og gledet seg til hun skulle bli større. Han synes det var slitsomt å holde henne, uinteressant å leke med henne, ville ikke skifte bleie, etc. Han ville helst ikke være så mye hjemme, han ønsket å leve som før han ble pappa. Pappafølelsen uteble.

 

Jeg mistenkte og fortsatt mistenker at han hadde en fødselsdepresjon.

 

Nå er vesla 9 mnd. Hun viser tydelig at hun blir glad når han kommer hjem, det er enklere å se hvilke behov hun trenger å tilfredsstille, hun gjør seg til for å få oss til å le, hun viser tydelig at hun vil bli holdt av pappaen sin ved å strekke armer, han kan ta vare på henne en hel dag alene (trenger ikke pupp på dagtid lenger) og alt ligger til rette for at han kan ta pappaansvaret for fullt! Dermed kommer pappafølelsen snikende! Jeg begynner å jobbe om ca 1 mnd, så nå må han jo bare. :o)

 

Alt blir nok enklere for pappane når barna blir litt større! Hvertfall for de pappane som ikke synes det er så morsomt med små babyer..! :o)

Skrevet

Huff, håper det ikke varer i 7 mnd til! Nå i helga trodde jeg vi skulle kose oss sammen alle tre, men neeeeida, han har bunkret seg inne på kontoret foran data'en og spiller eller ser film eller noe, nå vil han ikke være sammen med hverken jenta eller meg :( Sier til han at jeg av og til føler meg som en alenemamma, da sier han surt "jeg kan godt flytte ut, så får du se hvordan det virkelig er å være alenemamma" - da blir jeg både redd og forbanna, det er jo like mye hans barn!

Skrevet

 

Jeg føler meg igrunnen veldig fornøyd med samboer. Han så fikk sjokk da de blå strekene kom på testen i mars 2010 og ikke var så interessert i å høre om vekstkurven til babyen i magen og fikk meg til å stille alt for mange spørsmålstegn rundt tankegangen hans, har virkelig blitt en flott pappa jeg ikke kan gjøre så mye annet enn å være stolt av. Som et tidligere innlegg, revnet jeg mye etter fødsel og fikk bekkenløsning under fødselen som gjorde meg ganske grodd fast den første tiden. Jeg syns ikke selv jeg klarte noe som helst, og han stod fint opp å skiftet bleie og tok seg av sønnen vår. På et tidspunkt var jeg så sjalu at jeg kunne fint ha kastet ham ut på veranda'n å latt han sove der :P men innså jo at jeg bare har med å være fornøyd...

 

Nå har min samboer vokst opp uten sin far, selv om faren bodde 2 mil unna fikk han ikke møtt han før han var 4 år gammel, og neste gang 16år. Så det ligger nok mye i omsorgen han har gitt til nå.

Skrevet

Pappaen her i huset er fantastisk. Han skifter bleier, leker og tuller. I dag er jeg syk, og han har gitt grøt og han har badet henne. De har også vært alene på babysvømmingen i dag.

 

Jeg kan virkelig ikke klage. Noen ganger tar han på strømpebuksa vrang, men da ler vi bare! Han er flink og like engasjert som meg!

 

Jeg tar alle nettene, men det skyldes jo at jeg ammer. Hun er 4 mnd, og pappaen har vært som dette siden første dagen!

Skrevet

 

Hahaha her tar han også på strømpebuksa feil vei, skjer stort sett hver gang ;)

 

Min har forsåvidt også vært slik siden dag en.

Skrevet

Han har også sagt at han har lyst å ta mer permisjon, helst så snart som mulig, for han er så lei jobben for tiden. Men hva da, om han overtar min permisjon, og han finner ut at det blir for mye pes? Kan vi bytte tilbake igjen, så jeg tar permisjon likevel? Må si jeg er veeeldig skeptisk til å la han være alene med henne hele dagen, ikke at han hadde gjort noe galt, han er veldig flink når han først bestemmer seg for å gjøre en innsats, men ser for meg at hun blir understimulert til de grader. Selv om han nok hadde hatt godt av å bli "kasta inn" i det, for med det opplegget vi har nå, tror jeg han lærer henne å kjenne fint lite.

 

Har ikke tenkt på at pappaer også kan få fødselsdepresjoner. Mon tro om det er noe jeg kan snakke med helsesøster om, å få henne til å snakke med han. For jeg har absolutt ikke peiling på hva jeg kan si til han uten at han blir sur og mener jeg aldri lar han gjøre noe.

 

Ikke misforstå meg, han er altså verdens beste pappa og han er hodestups forelska i lillejenta vår, men han er av den bedagelige typen som mener fruen i huset skal ta seg av barneoppdragelsen.

Skrevet

Mulig vi har to veldig LIKE mannfolk! Min er også av den bedagelige typen som helst vil ligge på sofaen å se tv, eller spille PS. Jeg blir jo fort den store gneldra.. :P

 

I starten følte jeg meg veldig som en alenemor. Prøvde å kreve at han stilte opp mer, men det førte bare til at han ble enda mindre interessert. Han ble sint, grinete, etc. Ikke akkurat en drøm å dele et foreldreansvar med! Samtidig skjønte han jo selv at han slapp billig unna, men det motiverte ikke ytterligere.

 

Jeg begynte å kreve at han SKULLE stå opp med henne annenhver dag i helga. Han var potte sur i starten, men etterhvert skjønte han vel at det var like mye hans ansvar som mitt. Og han opplevde vel også at dette mestret han utmerket!

 

Jeg googlet litt ang fødselsdepresjon for far, og han kjente seg igjen i mange av symptomene! Vi er begge helt sikre på at det var det han hadde. Det er jo en like stor omveltning for dem å bli pappaer, som det er for oss å bli mammaer, dermed er det jo ikke så rart at noen menn rammes av dette også.

 

Mitt råd er å lese deg opp litt ang fødselsdepresjoner for menn. Det er ikke like symptomer som det er for damer som jeg trodde at det var. Snakk gjerne med helsesøster, fastlege etc. Bare pass på at de har peiling!

 

Gi han mestringsfølelse som pappa sammen med barnet. Ros han gjerne opp i skyene! Ofte er de litt usikre på seg selv i papparollen (hvertfall min).. :)

 

Hvis han skal ha egentid, skal du ha egentid! Likt skal være likt.

 

Føler virkelig med deg! :(

Skrevet

Jeg er nok heldig. Min er super med jenta på tre måneder. Bader henne hver kveld og tar henne en del i helgene. Han er flink til å få henne til å sove når hun hyler og er trøtt.

 

Desverre jobber han ekstremt mye, men han prøver å komme hjem så han får badet henne ofte.

Ingen av oss skjønner hvorfor hun gråter for å være ærlig... Hyler i timesvis hver kveld om vi ikje triller eller hun ligger på puppen...

Skrevet

Selvom pappaen her er veldig flink så merker jeg at han ikke helt skjønner hvor mye jeg gjør og at han burde kanskje hjelpe litt mer til eller være litt mer takknemlig. Jeg tror de generelt trenger litt pushing :) . Men mens min trenger en liten dytt i blandt så trenger din et spark i ræva synes jeg! Tror kanskje det hadde vært verdt det å kjøre litt på og rett og slett kreve at han har henne halvparten av tida når han ikke er på jobb i en periode. Sette dere ned og bli enige om hvordan dere vil gjøre ting (hvor fort hun skal tas opp osv.). Det blir ikke noe mindre å gjøre fremover når de blir mer våken og mer mobile så det er like greit å ta kampen nå! Han blir helt klar sur men kanskje han våkner opp til virkeligheten. Han har laget et liv og må ta ansvar for det!

 

Og kanskje det hadde vært en ide for ham å bruke bæresjal hvis han vil holde på med andre ting? Kanskje det hjelper ham også å få litt nærmere forhold til datteren sin?

Skrevet

Pappaen til snuppa mi er veldig go! Han bader henne, skifter bleier, tar henne om ettermiddagen når han er tidlig ferdig på jobb så jeg kan sove litt osv, skikkelig going!

Når det er slik at vi er hjemme med de små mens pappaene er på jobb blir det vi som får hovedansvaret. I tillegg er det jo ikke så lett som mor å slippe far helt til, uten å blande seg inn.. Jeg er en ekspert på å komme med små kommentarer "kanskje hun fryser hvis så mye av henne er over vannet" "forsiktig med nakken" "nå sitter hun litt rart""forsiktig med nakken""det ser ut som om hun kjeder seg?" osv :P

Men han vet jeg ikke mener noe stygt med det, han er kjempefint, jeg henger bare fast i navlestrengen enda

Skrevet

Min mann er vanligvis veldig flink med gutten vår!

Han har hatt en unormalt travel tid på jobb siden gutten ble født, men nå roer det seg heldigvis og går tilbake til normalen.

 

Hos oss er det faktisk mannen som har vært flinkest til å høre på gråten hva babyen vil, jeg kom virkelig aldri inn i dette, men måtte se babyen og tolke på den måten. I tilleg så er det mannen som er flinkest til å få ham til å sova bra på dagen, misstenker at jeg diller litt mye selv om jeg prøver å unngå det... Kveld og natt er det nok likevell mamma som gjelder, for han har egentlig aldri greid å finne roen sammen med pappa om han kommer over i vår seng.

Skrevet

Uff, jeg føler med dere som ikke får så mye hjelp. Har ei venninne som har 2 små, og gubben i huset har aldri skiftet bleie på de. Da fikk jeg sjokk. :-o Vi lever jo tross alt i 2011!

 

Her i huset har pappa'n stilt opp fra dag en! Jeg hadde en kjempe tøff fødsel og måtte sitte i rullestol noen dager etterpå. Lillegutt havnet på nyfødt intensiv, så faren gikk fram og tilbake for å stelle han hver dag i en uke. Takk gud for at han hadde pappan sin der når jeg ikke klarte eller orket selv.

Han fikk faktisk farsfølelsen før jeg fikk min morsfølelse.:-p Det var jo på han sitt bryst lillegutt fikk ligge på først. Og jeg merker at de har et godt knyttet bånd allerede.

 

Men jeg merker også at jeg er en skikkelig "hønemor" og maser og kjaser om ditt og datt. Stakkars, mannfolka må finne seg i masse rart denne tia :-p

Skrevet

Hei,

Her er pappaen super - har vært det med begge to!

Han måtte nok ta i ekstra mye med første... for da var det jeg som hadde en mild/medium fødselsdepresjon. Jeg var sinnsykt sliten og orket nesten ikke gå opp trappen her hjemme....

 

Sånn som det er nå gjør han alt det samme som jeg gjør - bortsett fra puppen da :=)

I helgene står han opp med begge ungene - og jeg får sove litt lenger.

....siden jeg er oppe på nettene.

Når det blir slutt på nattamming - tar vi annenhver dag i helgen.

Det er rett og rimelig!

Pappaen her ville krevd å få deltatt hvis jeg hadde "nektet" ham!

Glad jeg har en sånn flott mann!!

 

Synes det er trist å høre om mennene som ikke tar ansvar!

Det er jo like mye deres barn..... og de går jo glipp av så mye!

En dag vil nok mesteparten angre på hvordan de prioriterte tiden sin.

 

Uansett - lykke til alle sammen.

Klem DD.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...