Holder det på å rable for meg??

[gravidia]

I desember 2009 sluttet jeg med p-pillen av medisinske grunner, og etter hvert som venninnene mine fikk barn, begynte ønsket om enda et barn å komme. Jeg og min mann har tre barn fra før, så kan vel ikke klage over at jeg er barnløs. Etter en del diskusjoner, har vi full uenighet om det å få et barn til. Jeg vil ha, mens mannen mener både alder og økonomi tilsier at det er stopp. Våren 2010 viser testen positiv, og etter noen uker begynner mannen også å glede seg. Alt er bare lykken, men da jeg var 12 uker på vei, hadde jeg en spontanabort og etter dette har både psyken og humøret sakte men sikkert forsvunnet fra min hverdag - spesielt når jeg er sammen men min mann. Han er nå fast bestemt på at han ikke skal ha flere barn, han sier at han skjønner at jeg er lei meg, men mener at mitt ønske om barn kommer til å ødelegge ekteskapet vårt. Selv om han vet at jeg ikke bruker prevasjon, er han ikke redd for å ha sex... Som dere skjønner, så er jeg fremdeles ikke blitt gravid. Problemet er bare at jeg føler at jeg har mistet det meste av de følelsene som jeg har for min mann, og sitter på nett og ser på sidene til ulike klinikker i utlandet som driver med inseminasjon, eggdonasjon og sæddonasjon for single.

Finnes det noen andre der ute som har opplevd eller er i den samme situasjonen som meg. Folk sier at tiden leger alle sår, men for meg blir det verre og verre ettersom tiden går.

Jeg er tross alt blitt 35 år, og da føler jeg at den derre "klokken" er begynt å tikke for meg... Tanken på det å bli alenemor for 4 skremmer meg heller ikke, da mannen min jobber turnus likevel og jeg er alene 6 mnd hvert år med de tre barna vi allerede har....

Håper noen der ute kan gi meg et råd eller noe, for nå vet jeg snart ikke hva som er hverken rett eller galt i forhold til dette.....

 

[Gjest]

Det virker sm at han mener ønsket ditt om barn gjør at dere glir fra hverandre mens realiteten er at det er ønsket at om ikke flere barn som gjør akkurat det... kan hende han nå sier nei igjen selvom han gledet seg fordi han ikke vil at verken du eller han skal gå gjennom det å miste igjen, tilfelle det skjer...

 

Ønsket ditt er tydelig stort siden du vurderer andre måter alene. Kanskje du skal se på forholdet deres først, hvorfor har du mistet følelsene for han?

 

Jeg gjør selv så godt jeg kan for at dette overnaturlige ønsket mitt om barn ikke skal komme mellom meg og samboer, men fy f. det er ikke lett! Dessverre så blir det fort "mas" for andre....