nå er både jeg og pappan slitne!

[Anonym bruker]

vi har en veldig aktiv 2 åring...som ikke hører på noe av det vi sier til han..noen ganger må vi faktisk bli rasende for at han skal høre. Jeg har veldig liten lyst til å måtte bli sint hele tiden.

han får for eks ikke lov å hoppe i soffaen,men han hører ikke når vi sier det ikke er lov.

Vi har prøvd time out,noe jeg ikke er så fan av egentlig...men nå har vi prøvd alt så da måtte jeg prøve for å se om det hjalp! det hjalp helt til han kom inn i stua igjen... blir sprø snart jeg!

 

han har også en del raseriutbrudd om dagen...spessiellt når vi er i butikker å han ikke får løpe rundt som han vil...Vi har tatt han under armen å gått ut i bilen med han mange ganger,men det hjelper jo ikke!

når vi skal ut å kjøre bil,blir han helt stiv så jeg får ikke satt han inn i bilen,kan jo nesten ikke presse han ned med makt heller....jeg trenger seriøst litt råd og hjelp......barneoppdragelse er neimen meg ikke lett!

 

 

[Anonym bruker]

Høres ut som slik vår var... han er 2,5år. Det går i perioder, nå er han snill som et lam.

 

Prøver hele tiden å gi han rom og tilrettelegge for at han skal "lykkes". At vi ikke skal komme i konfliktsituasjoner. Vi har plass og rom til at han kan få ut energi. Har lært oss å tolke humøret hans ganske bra. Enkelte dager er det slitsom å være barnehagegutt. Da er det 3 ting som fungerer uten konflikter; leke ute i snøen, bading og/eller tv.

-Bruker også alarmen på telefonen min flittig. "om 5minutter ringer klokka og da skal vi...." da får han tid til å "avslutte" det han holder på meg. Dette minsker frustrasjonen hans merkbart!

 

MEN endel negativ atferd må få konsekvenser. Enkelte ting overser vi bare. En stund var det kjempe festlig å legge føttene på bordet, dette er ikke farlig, og i seg selv ikke spesielt morsomt. Ved å ikke gi det noe som helst oppmerksomhet forsvinner det helt av seg selv. Han prøver av og til når vi har besøk og han ikke får "nok" oppmerksomhet.

 

- Vi er konsekvent på hvilke regler som gjelder. På ting vi "reagerer på" får han 1 advarsel så fjerner vi han fra det han holder på med. HVER GANG!

 

Hopping i sofa'n når han ser på tv, fører enkelt og greit til at tv'n blir skrudd av. I starten bare for noen minutter, men nå skrur jeg av og lar den bli av. Men blir gjerne med å leker.

 

I andre tilfeller er det beste ta han ut av situasjonen og sitte å holde han på fanget, eller sette han på gulvet å holde han fast. Det høres brutalt ut, men alternativet er han leker seg med ett eller annet bare det å legge seg på rygg og "vifte" med beina ser ut til å gi han plenty av underholdning...

 

Rett etter jul synes han det var fantastisk morsomt å rote, f.eks. ta hundematen å kaste utover alt. Da holdt vi han faktisk til han ble med på å rydde (første 2 gangene tok det laaaang tid!). Etter 4 ganger sluttet han med atferden helt.

 

Tull i butikken fører til at vi går å setter oss i bilen. Til vanlig får han se film i bilen (vi kjører ofte ganske langt, siden vi bor på landet), men selvsagt ikke da.

[Anonym bruker]

har en veldig aktiv og til tider vanskelig gutt på 2år 10mnd. Men merker at han er MER aktiv og slitom og hører VELDIG dårlig når han er sliten. Vi har begynt å legge han tidligere nå, kveldsstell kl 18.30 leggings før 19.00. han sovner som regel før 19.00. Mellom 12-13 timer søvn på en natt. Hvis han er over normalen slitsom på dagtid må han hvile. Selvsagt vil han ikke hvile, vi legger oss sammen i våres seng og stryker han på ryggen og koser med beina, da sovner han, eller slapper godt av. Merker tydelig forskjell på uthvilt 2åring og sliten 2åring.

 

Voksne blir slitne og trøtte av for lite søvn, barn blir overaktive og veldig slitsomme. Sjekk hvor mye og hvor god søvn; vaken mye på natten??

 

en annen ting for fungerer VELDIG bra for oss er AVTALER. Feks levering i bhg har vært slitsom en periode. Da gjorde jeg en avtale/forklarte gutten hva som skulle skje i forklart før vi gikk hjemmefra: "Nå skal mamma og du gå til bhg. Mamma blir med inn på bhg og hjelper deg av med klærne, så skal du bli med bhg-dama inn i lekerommet men mamma skal gå på jobb. Mamma henter deg seinere idag. OK??". Her må gutten svare JA før vi går slik at jeg vet at han har skjønt opplegget. Dette repeteres rett før vi går inn i bhg (bra hvis man har sagt ifra til bhg på forkant slik at de vet "dealen") - vips gikk det kjempelett å levere!

 

Dette kan kopieres til alle situasjoner: middag, butikken, lesestund etc: forklar hva som skal skje og hvordan man gjør (det er ikke sikkert att han har skjønt det...) Dette gjør at gutten skjønner at han ikke kan forhandle i alle situasjoner.

 

siden er som du sier konsekvens veldig viktig.

 

lykke til!

[Bubba75]

Vi hadde det sånn en periode i sommer (da var jenta vår akkurat 2 år). Var forferdelig slitsomt og frustrerende, men det hjelper å lage avtaler og fortelle hva som skal skje på forhånd slik som de over her skriver. Vi har også brukt alarm mye, slik som hun ene skriver. Og så må man bare ta dem vekk fra situasjoner gang på gang på gang. Selv om det ikke føles som om det sklir inn, så hjelper det på lang sikt. Ved å være inkonsekvent så varer problemene bare enda lenger. Og velg kampene, man kan ikke ta alle. Raseriutbrudd f.eks. ignorerte vi. Da fikk hun ligge på gulvet å skrike, også i butikken. Jeg gjorde ikke noe nummer av det. Sa at nå fikk hun reise seg for nå skulle vi gå videre, og så begynte jeg å gå. På forhånd hadde jeg fortalt at vi bare skulle kjøpe mat, ikke godteri, og hvis hun ble kjempesint hvis hun ikke fikk noe eller løp vekk fra meg i butikken fikk hun ikke være med på butikken på lenge. Og det skjedde jo noen ganger... Hun ville heller ikke sitte i bilsetet sitt og jeg fortalte at det var farlig hvis vi kræsjet, og at hvis en politimann så oss så kom han til å bli kjempesint på mamman som ikke passet ordentlig på jenta si i bilen. Hvis hun ikke satte seg ordentlig da, så fikk hun beskjed om at da kunne ikke hun bli med til steder vi må kjøre bil. Vi bor ganske sentralt, og er ikke avhengig av bil til bhg. f.eks. Hadde vi vært det så hadde det jo ikke funka.

 

Og: det er helt vanlig i den alderen, og det går over!