Dere som har tatt keisersnitt, hvordan har dere det?

[Mamma's Magic]

Jeg fødte for straks 6 måneder siden, og er fremdeles fast bestemt på at jeg ALDRI gjør det igjen. Så hvis det skal bli flere barn på oss noen gang, må det bli keisersnitt. Jeg har imidlertid hørt veldig mye forskjellig om ks, noen sier det var greit, mens andre sier det var helt forferdelig. Noen som vil dele erfaringer? Hvordan har dere det nå? Hvor mange uker etter keisersnittet?

[Gjest]

Jeg har det fint og har bare hatt det fint på alle disse 9 mnd. Ble hasteks. Hører fra MANGE om at det kan fort bli ille. Men for meg har jeg ikke hatt ett eneste problem. Har tillogmed fått bort duppen, tjukkmagen, over arret. For det får man. Dupp over arret. I grunn ikke så pent, men hva kan man gjøre.

 

Syns du skal gi vanlig fødsel en sjanse. Skulle ønske jeg kunne føde naturlig og ønsker IKKE ks igjen. Helt siden alle andre rundt meg fikk barn og var i "mammaklubben" så har jeg følt meg utenfor. Og føler meg på en måte fortsatt utenfor siden jeg ikke fikk ut ungen selv.

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

Veldig enig med jumpdumparound i det siste hun skriver. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg født vanlig. Føler meg også veldig utenfor når det kommer til fødsel. Jeg har et barn men vet ikke hva en fødsel innebærer.

Jeg vil IKKE ha keisersnitt igjen selvom jeg ikke har hatt noen komplikasjoner og kom meg realtivt raskt etter snittet.

Føler jeg aldri ble ferdig med graviditeten min, fikk aldri rier og fikk ikke følt på spenningen og lignende. Nei det ble hastekeisersnitt pga morkakesvikt.

Mitt aller høyeste ønske ved neste graviditet er å føde vaginalt!

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

er forresten 9,5mnd siden ks og aldri hatt noe problemer:) Mensen kom etter 10 uker siden vi trøblet med ammingen.

[Hannah81]

Har to barn. Eldste født vaginalt, ukomplisert og greit, yngste kom med hastesnitt for et halvt år siden. Var på beina 4 timer etter operasjonen (spinalbedøvelse), ute på relativt lang trilletur tre dager etter operasjonen og har ikke hatt noen komplikasjoner. Såret var ømt den første tiden. Det skal sies at jeg var i god form hele graviditeten. Har bestemt meg for å føde vaginalt ved en evt tredje graviditet da det som nevnt har gått fint før.

 

Følte meg litt snytt for selve fødselsopplevelsen etterpå, men det gikk greit siden jeg allerede hadde opplevd det én gang.

 

Jeg er selvfølgelig inneforstått med at det er en ikke ubetydelig risiko for infeksjon og andre komplikasjoner. Men min erfaring med ks er altså veldig god.

[Mrs Bad enkelt og greit]

Jeg tok keisersnitt for akkurat en uke siden. Planlagt og er storfornøyd med det. Er i superform og har ingen plager. River litt i såret nå og da men det overlever jeg.

Har også født vaginalt en gang men fikk alt i alt en bedre opplevelse nå. Alt var under kontroll og ble veldig godt tatt vare på

[Mamma's Magic]

Takk for svar, jenter. Høres ut som om dere alle har hatt greie keisersnitt. Jeg har altså født vaginalt én gang, og har overhodet ikke noe behov for å gjøre det igjen. Jeg synes det var en grusom opplevelse. Kan forstå at dere som ikke har gjort det, kan føle dere "snytt" pga. det som enkelte andre sier om vaginale fødsler. Mange hevder jo å ha hatt en fin opplevelse, og det er klart man føler en viss "misunnelse" når man ikke vet hva man har gått glipp av (evt, sluppet unna). For meg var det helt forferdelig, med revning og hele sulamitten, så jeg kan si been there, sone that:) Babyen fikk også ryggproblemer og diverse etter fødselen, noe hun slet med i 4 måneder etter fødsel. Så det er ikke aktuelt å gjøre igjen, hvorfor skal jeg det, tenker jeg. Bare vondt og fælt. Og vondt i såret (etter revningen) hadde jeg også i minst halvannen måned etter fødselen. Så det høres ut som om keisersnitt kan være et alternativ for meg. Takk:)

[NiT&miniputt]

Jeg syns det var herlig med keisersnitt. Det var planlagt til meg. Foregikk i rolige omgivelser, ingen smerter, og alle var supersnille. Fikk godt med smertestillende og var på beina samme dag. Ble lett sliten etterpå og det tok lengre tid før melken kom, men hadde ingen "hylesmerter". Litt ømt i såret nå 7 uker etter, om bukselinningen presser for lenge.

 

Jeg fikk beskjed om hvor ille keisersnitt var, smertene i etterkant osv..

Følte meg som verdens heldigste etterpå jeg, ikke "snytt" for fødsel i det hele tatt. Var bare kjempeglad etter en meget fin og positiv opplevelse:)

 

 

[vbu]

Har ikke tatt keisersnitt men vil bare vise litt støtte til Mamma's Magic. Hvis jeg får flere barn så blir det også keisersnitt på meg. Hadde fryktelig fødsel og har fortsatt vondt nå neste halvt år senere. Kommer sannsynligvis å slite med ettervirkninger resten av livet og muligens trenge en operasjon. Til dere som føler dere snytt, regn dere heller heldig. Det er ikke noe morsomt å gå rundt med ødelagt underliv.

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

vbu:

 

Når man ikke har fått oppleve noe som er det mest naturlige i hele verden, kan man ikke føle seg heldig.

Jeg syns keisersnitt blir tatt altfor lett på. Det er faktisk en stor bukoperasjon og risikoen for at noe kan gå galt under et ks er større enn at ting går galt under en vaginal fødsel.

Jeg som jente, som har fått et barn, vil oppleve det som følger med en graviditet. Å forberede seg i 9 mnd på en fødsel, for så å få beskjeden at man ikke fåt oppleve noe slikt er faktisk ganske vondt psykisk. I allefall for meg. Jeg har grått mine tårer over dette. Slet mye med dette i etterkant av keisersnittet.

Jeg reiste på kontroll, og 3 timer etter var gutten min født. Det var veldig dramatsik for lillegutt en periode og det kan følge med veldig mye dritt etter et ks også.

Jeg ønsker selvfølgelig ikke en komplisert fødsel, og de aller fleste har en fin opplevelse av fødselen sin selvom dette selvfølgelig er noe fryktelig vondt.

MEN det å oppleve noe som er så essensielt og innstinktivt for ei jente, det er noe jeg absolutt ønsker!

Jeg vil ALDRI føle at jeg har sluppet unna en fødsel og håper så inderlig at jeg ALDRI må ha keisersnitt igjen! Det er ikke en lettvint utvei!

[Aliena]

Har hatt to fødsler som endte med akutt keisersnitt. Greit der og da, men syntes det var veldig vondt etterpå. Å reise seg, hoste, nyse og snu seg var grusomt, spesielt de to første ukene. Nå er det åtte uker siden, har ikke hatt vondt de siste fire ukene.

 

Har ikke savnet det å føde og føler meg ikke utenfor.

 

[enits40]

Jeg har tre barn, og min desidert beste fødselsopplevelse var nå sist med keisersnitt! Fikk ingen komplikasjoner, alt gikk rolig og kontrollert for seg, og jeg har vært i fin form etterpå. Smertene i såret var ingenting i forhold til smertene under og etter vanlig fødsel, og jeg har heller ikke hatt noe behov for å bearbeide opplevelsen - etter de vaginale fødselene føler jeg nærmest at jeg har vært i sjokk! ;-)

 

Nå er det ti uker etter snittet, og jeg ser knapt arret. Har ikke noe heng over og ingen plager! Vet at noen opplever komplikasjoner og smerter, men sånn var det altså ikke for meg.

[vbu]

*Frøken Lykkelig med ♂*

Jeg skjønner tankene du har. Jeg tenkte også at jeg ville føde naturlig og at keisersnitt var det verste som kunne skje. Keisersnitt er selvfølgelig tøft og verre enn lettere fødsler. Men det er mye som kan gå galt under en fødsel. Og når man søker hjelp for man slengt i fjeset at dette er ganske vanlige plager så de må man bare leve med i hvert fall en stund til de kan bestemme om jeg kan opereres. Hva jeg skjønner ikke hvorfor vi bare blir informert over hva er galt med keisersnitt og ikke med vanlig fødsel. Hemoroider, rifter, fremfall osv. Smertene ved fødselen var grusomme men de kunne jeg kanskje glemme. Jeg klarer ikke å glemme ødelagt underliv som har ødelagt en stor del av livet mitt. Og mye av dette er plager som ingen tør snakke om så du hører ikke om de. Det er mye letter å snakke om keisersnitt plager enn fødselsplager. Så jo jeg klarer ikke annet enn å synes du var heldig. Sorry!

[Mamma's Magic]

Takk for støtten, vbu! Jeg mener fast bestemt at det med fødsel er ikke noe å savne. Det er jo helt jævlig!! Mange steder i verden nå er det nesten vanligere med ks enn vaginal fødsel, f.eks i Spania og i USA. Før jeg fødte selv, tenkte jeg at dette var det mest overfladiske jeg hadde hørt. Men så fødte jeg, og da skjønte jeg at vi blir "opplært" til å synes at det å føde naturlig er så flott. Hva er flott med det?? Det er naturlig å trekke tenner uten bedøvelse også, men vi gjør ikke det, nettopp fordi det er forferdelig vondt! Det sies at ks er veldig risikofylt og det ene med det andre, men jeg er ikke i tvil om at vaginale fødsler innebærer mye større risiko. Her forleden var det jo en dame som døde i barsel, ja i Norge!

 

Vi må ikke glemme at ks koster mye penger. Det er bl.a. derfor man ikke ønsker at så mange skal ta ks i Norge. Min lege, som er fødselslege på Ullevål, innrømte overfor meg at dette var "en av grunnene". Koster mye å ha 7-10 folk på jobb kontra å ha 1 jordmor på, som jeg hadde.

 

Nei huff, jenter, all ære og beundring for de som har født og som ønsker å gjøre det igjen, men til dere med kun ett barn, som er forløst v ks, vær så snill, ikke føl dere snytt for fødselen!! Hva er vitsen med å få noen til å sage av deg beinet med motorsag hvis du kan slippe?

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

Det er helt feil å si at det er større risiko å føde vaginalt enn ved et ks.

Dette sier seg jo selv! Et keisersnitt er en operasjon, så det er forbundet større risiko med en operasjon enn en fødsel som er det mest naturlige en jente kan gå igjennom.

Selvfølgelig kan ting skje underveis i en fødsel, men statistisk sett er det faktisk større risiko for at ting går galt ved et keisersnitt.

 

Det er fryktelig dumt at dere opplevde fødselen negativt, men de aller fleste fødende i Norge opplever faktisk fødselen som noe vondt, men positivt.

 

[MissVaiper]

Er veldig enig med å føle seg snytt, spesielt siden man er mentalt forberedt til å føde vaginalt. Jeg endte med haste ks etter å ha ligget med rier i 3 døgn. Siste halvparten (1 1/2 døgn) hadde jeg så vondt på hver rie at jeg skrek det jeg maktet (stakkars naboer). Kastet opp flere ganger hjemme før vi dro til sykehuset. Til tross for smerter, så ville jeg stå løpet ut, men babyen var stresset i magen, og fremgangen var for sakte, så da ble ks bestemt. Rier i 3 døgn og kommet til 6 cm åpning, så får jeg ikke følge løpet fullt ut. Så lenge det var det beste for babyen så var det greit, men føler meg snytt.

KS gikk jo bra, men fikk litt mye bedøvelse så fikk pusteproblemer under operasjonen. Fikk ikke nærkontakt med jenta mi foruten når hun ble lagt til for å gi pupp. Lå flatt i en seng, og klarte nesten ikke å se henne der hun lå i sin seng den første dagen, og dagen gikk SAKTE. Hun ble veldig fremmed lenge siden jeg ikke fikk holdt henne og studert henne som jeg ønsket. Jeg sprakk litt opp når jeg var kommet hjem da jeg skulle ta vogna, så slet i 5-6 uker med å få en liten del av såret til å gro.

Men tror nok at et planlagt ks kan være lettere, for da er man mentalt forberedt på det gjennom store deler av svangerskapet.

[bitthen]

Hadde hasteks pga morkakesvikt. Gikk kjempefint

 

Tror at for de som har hatt en jævlig fødsel, så er det naturlig å ønske seg ks til nestemann. De som ikke har født vaginalt eller har hatt en fin fødsel uten komplikasjoner vil nok føle seg snytt eller ønske en ny vaginal fødsel.

 

Det er så indivivuelt.

[NiT&miniputt]

 

Enig i at det sikkert har mye med de mentale forberedelsene ved et planlagt keisersnitt. Det var ikke noe annet alternativ for meg, så det var det jeg så frem til som fødsel.

 

Føler at det er litt "tabu" å fortelle om den fantastiske opplevelsen jeg hadde. Jeg følte meg som den heldigste i verden som hadde en smertefri og rolig fødsel med keisersnitt.

Klart en bukoperasjon uten et mirakel etterpå hadde nok ikke føltes så flott;) hadde sikkert ikke vært oppe og fartet rundt så raskt etterpå heller. Syns amming i sengen var kos også, og ammepute var must, men det er jo tross alt lite når en tenker på hva resultatet var.

Kjente når vi jentene på føden delte opplevelser, så virket min så mye bedre, og forventningen til at jeg som hadde keisersnitt skulle ha det så mye verre enn de, at jeg tonet ned hvor fint jeg hadde det.

 

Nå vet jeg det at mange kan få komplikasjoner, men hadde også en fin lege som før keisersnittet fortalte meg at han hadde svært få med komplikasjoner ved planlagte snitt. Da foregår alt rolig og de har god tid til å gjøre det på beste måte. Så for de som skal ha planlagte snitt å hele tiden høre om alt som kan skje er ikke kjekt.

[Lykkelig med Maiken]

Sier bare at hver og en har sin opplevelse og det er vanskelig å kunne planlegge hvordan opplevelsen vil bli. Jeg hadde kraftige rier i 2 døgn før det blei keisersnitt.. Og må bare si at jeg følte meg ikke snytt for en fødsel, men bare så utrulig glad at det finnes ks som kunne få snuppa ut. Jeg har vært heldig og har hele tiden vært i kjempe form etter fødselen. Ved neste barn har jeg som med første tenkt at det i utgangspunktet skal skje vaginalt, men så vet jeg åsså at jeg ikke en gang til kommer til å ligge så lenge med rier så da blir jeg nok å si ifra lenge før og det er på grunn av babyen. Vår snuppa halverte hadde lav hjertelyden så derfor det blei ks.

 

Det er mye følelser rundt det å få baby så jeg tenker ikke så mye bare gjør det som er best for meg og den lille:-)

[Aiva j121110 og en i mai13]

Har det supert nå, 10 uker etter :-)

Hadde planlagt keisersnitt og tenkte jo at det skulle gå kjempegreit, siden det var nettopp planlagt og under rolige omstendigheter..

Veeeeel..

Her ble det flere komplikasjoner med bl.a. blødning, atoni (livmor ikke ville trekke seg sammen) osv. Lille jenta fikk 2 snitt med skalpellen over øret (pga plutselig kjempehastverk med å få henne ut pga problemer med meg..)

Så jeg vet ikke riktig jeg.. Legen sier at vi får gjøre en nøye vurdering ved evt neste svangerskap, hva som vil være best. De skal ved keisersnitt bestille ekstra blod i forkant og være ekstra godt forberedt på alle måter med bemanning osv..

 

Barsel var slitsom. Veldig slapp etter blodtap og sånn. Bytta første bleie selv etter 3-4 dager.. Turte ikke bære henne selv.. Litt stusselig å ikke kunne løpe å ta henne opp når hun gråt selv, men måtte få andre til å gjøre det.

 

Vet virkelig ikke om jeg vil det der en gang til nei. Men det var jo min dårlige erfaring. Mange det går helt greit for. Jeg har forresten ikke hatt noe problemer i etterkant. Arret er sikkert som det skal - det bryr jeg meg ikke om i det hele tatt.

 

Lykke til uansett hva det blir til :-)

[Gjøkeredet③]

Jeg hadde KS første gang(haste), og fødte vaginalt denne gangen (9 mnd) siden.

KS'et gikk som en drøm. Ingen problemer med noe, ingen vondter, og dro hjem etter 2 dager.

Fikk høre veldig mye før nummer 2 at ; "Åh, jeg håper du får føde normalt denne gangen"

Og det gjorde jeg jo, men jeg skjønner helt ærlig ikke what's the fuzz about? Fødselen gikk kjempe greit for all del, men syntes ikke KS var så ille, eller skummelt som folk skal ha det til, selv om jeg ikke hadde noe valg den gangen.

 

Jeg glemmer nesten at jeg har et KS bak meg av og til når jeg snakker med folk om det.

[celinesbaby]

kom inn pä föden med rier med 1,5 min mellomrom ca halv seks püä morgenen, hadde da hatt rier siden midt pä dgen dagen för. sönnen min hadde snudd seg til seteleie, og etter röntgen fikk jeg ikke lov til ä föde vanlig,men mätte ta ks. var overhodet ikke forberedt ,men sä lä jeg der. spinal ble satt, fikk beskjed om at jeg ville bli lammet fra livet og ned. begynte etterhvert som bedövelsen begynte ä virke, ä fä puswteproblemer, det ble verre og verre og lungene mine ble lammet. legene sä jeg ikke fikk puste og fortalte bedövelsene hadde gätt for langt opp. det gikk ikke over för bedövelsen skulle gä ut, sä lä hele operasjonen uten ä klare ä puste, mätte til slutt fä surstoffmaske. etter operasjonen var smertene helt forderdelige. verre enn riene, for her fikk man ingen pause. i tillegg til smertene i säret. det var et smertehelvete. og jeg kunne ikke bevege med pä to dager, kjärsten mätte skifte alle bleier,gjöre alt foir meg, löfte bena mine, stötte med. klaret ikke stä opp. var fullstenig lammet i sengen, hver bevegelse var helt fryktelig. kunne ikke hoste, le, hver muskel var mörbanket. etter 3 dager klarte jeg sä smätt ä komme meg opp,med en person pä hver side som stöttet meg. det var virkelig ikke en god opplevelse. jeg fikk jo bäde og, rier i 16 timer, frem til 7 cm äpning og sä ks oppä det igjen. visste ikke man ble helt lammet og hadde sä mye smerter etterpä-. har ikke fullfört selve födselen dog. men ks ,ingen god opplevelse du. og det med pusteproblemne var forferdelig.

[Mamma's Magic]

Tror vi kan konstantere at Bitthen har rett i at dette er så individuelt. Men FYYY, Celinesbaby, stakkars, stakkars deg!! Kjære vene, er det mulig å være så uheldig?? Uffameg, håper du får hjelp med å bearbeide det psykiske, dette må jo ha vært omtrent som å bli utsatt for et overgrep. Stor klem til deg.

[Mjølkekua]

Førstemann ble forløst med keisersnitt, mens andremann kom vaginalt. Selv om jeg opplevde tiden etterpå som tøffere med vaginal fødsel, håper jeg at nestemann også kommer vaginalt. Slet mye etterpå med tanker om at jeg ikke var "god" nok, at kroppen min ikke fungerte som den skulle. Gleden var derfor stor når jeg fikk nestemann ut "riktig vei". Det føltes veldig rett, ammingen kom veldig raskt i gang og tilknytningen kom veldig raskt.

 

Jeg måtte settes i gang med nummer to pga vannavgang med mye blod, og rier som ikke startet av seg selv. Fikk epidural da jm mente at jeg ikke slappet av (og når den ble satt kom hun på 1-2-3). Neste gang håper jeg på enda mer naturlig fødsel (les uten i gangsetting, drypp og smertelindring), men vet jo nå at det ikke er mulig å kontrollere.

 

 

[indigo25]

Planlagt snitt her og en fantastisk fødselsopplevelse. Ganske nervepirrende med alle sprøytene, kateteret, alle menneskene, å bli trillet ned i operasjonsstuen, spinalbedøvelsen, forventningene, lydene, overraskelsen og begeistringen når lillegutt ga lyd fra seg..Pappaen som kom bærende inn med han og la han på brystet mitt. Noe så nydelig, tårene trilet... Selvsagt litt vondt å hoste,nyse osv noen dager/uker etterpå, men det går over og det tåler vi- litt vondt må man regne med og arret er et fint minne på at han er født. Ingen komplikasjoner her, mulig jeg ville følt det annerledes hvis det hadde skjedd noe. Men det kan jo skje komplikasjone r under vanlig fødsel også.

Seteleie var grunnen her og håper p vanlig fødsel neste gang, mest for å ha prøvd begge deler- ikke for at ks gjorde at jeg følte jeg ble snytt for noe ihvertfall- for det ble jeg ikke. Jeg er kjempefornøyd uten noe revning eller noe, magen er fin igjen og ikke vondt i såret. Begge deler er nok bra så lenge alt går bra tenker jeg