Spørsmål ang. fødsel og revning!

[Oktobergutt2010:)]

 

Ok, så jeg fødte for 3 måneder siden, jeg var selvfølgelig ganske redd for å revne under fødselen og var tenkt å fortelle jordmødrene om hva jeg følte rundt det. Men siden vannet gikk helt plutselig, og riene ble kastet over meg med en gang rakk jeg ikke si noe i det hele tatt. 1,5 time senere var jeg i pressriene, og fikk heller ikke da sagt noe om det. Jeg trodde vel egentlig at jordmor skulle si fra at jeg ikke måtte presse på et tidspunkt, men hun ba meg bare fortsette å presse hver gang jeg kjente riene. Det gikk jo greit det også, og jeg kjente veldig godt at jeg revnet mye underveis.

Hun hjalp ikke så mye til, satt bare å spredte lårene mine.

 

- Så kommer spørsmålet om det er vanlig å få beskjed om å ikke presse, slik at man forhindrer revning? Jeg fikk absolutt ingen beskjed om det, og det gikk jo som det gikk med styrtfødsel og pressing hver rie. Ble sydd i to timer etterpå, ganske heftige greier, men ingen problemer nå i ettertid og alt ser og kjennes helt normalt ut.

[meg83]

Jeg fikk mot slutten beskjed om å holde litt igjen, ja, da hodet stod i åpningen, tror jeg. Kan ha vært et par minutter eller noe, men vet ikke helt, for tidsperspektivet blir liksom helt annerledes når man er i fødsel Jeg trodde også det var vanlig, ja, men mulig det kommer an på hvordan fødselen forløper? Godt å høre at du er bra nå, tross mye revning og mye sying!

[Oktobergutt2010:)]

 

Ja det var liksom det inntrykket jeg har fått er vanlig. Ser plutselig for meg at jeg kunne slippet all syinga og vondtene i ettertid om jordmor hadde hjulpet meg litt mer enn det hun gjorde. Spiller jo ikke så stor rolle nå lenger men kan jo være greit å vite uansett

[Mjølkekua]

Her ble det smurt med olje og tøyet når hun kom ned i åpningen. Hun styra med olje, og sa at jeg måtte holde igjen rett før hun kom ut. Husker ikke eksakt..

 

Tror egentlig det er vanlig å bli tøyd, med mindre det er noe spesielt.. Jeg måtte sy noen pyntesting, men gjorde pokker så vondt i 6 uker etterpå da hun sydde litt stramt.

 

Ta en telefon til føden hvis du er usikker.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Usj skjønner godt at du sitter og tenker litt på dette nå...jeg fikk beskjed om å slutte å presse i ca en pressri eller noe..

 

 

Når du kjente at du revnet, gjorde det vondt? Uuh, det høres så fælt ut!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg hadde også en styrtfødsel denne gangen (2 timer fra første rie), og siden det gikk så fort var jeg sikker på at jeg kom til å revne herfra til månen, men fikk jaggu meg ikke en eneste rift eller pyntesting en gang.. Ble bedt om å ikke presse på 2 pressrier etter hverandre, og selv om det var fryyyktelig vondt var det nok helt klart verdt det!

 

Under min første fødsel ble jeg ikke bedt om å holde igjen, men revnet ikke da heller (bare 2 små pyntesting). Skjønner godt at du stiller spørsmålet, høres IKKE no godt ut å revne...usj...

[Oktobergutt2010:)]

Sykehuset var veldig opptatt av at vi skulle snakke om fødselen min, veldig opptatte. Dagen etter hadde jeg 4 forskjellige jordmødre og ei helsesøster jeg måtte snakke med, og da vi dro var det den helt vanlige samtalen de er pålagt til.

 

En annen ting, vet dere alle hvor mange sting ca, eventuelt grad?

Jeg spurte jordmor som sydde, men hun sa bare "Noen sting" og da jeg spurte om hun visste sånn ca sa hun "Det er vel ikke så nøye!" og jeg følte meg helt dum. Så da droppet jeg det.

 

Lurer litt på i ettertid om hun tenkte på hva hun gjorde, rettere sagt hva hun ikke gjorde og derfor ikke ville nevne noe som helst?

 

Samboer mener jeg skal få se journalen min fra sykehuset. Jeg plagdes vanvittig mye etter fødselen og måtte ha hjelp til å snu meg om natta. Ikke en overdrivelse engang Fikk seng fra kirurgisk avd. men det var ikke noe bedre.

 

[Oktobergutt2010:)]

 

Heldig var du da Dette var min første, så styrtfødsel trodde de ikke var mulig selv om jeg selv var overbevist. Hadde masse rifter, litt overalt, men heldigvis ikke noe problemer innvendig like etterpå. Så da var jeg egentlig ganske fornøyd, tross alt

[Mjølkekua]

Du har fullt innsyn, så send en mail og få det svart på hvitt... Hun sa at det var to sting, men jeg fikk med meg papirer hjem hvor det stod 4. Revner ikke noen "grad", men jeg kjente godt at det var mot siden og litt inn. Var en tapp der etter syingen, men den forsvant i lpa noen uker.

 

Må legges til at de glemte å tømme blæra mi, så måtte ligge med kateter i to døgn. De fikk ut 1,6 liter etter fødsel.. Det var kjipe greier! Måtte møte på barselbesøk med tissepose ;-o

 

 

[Gjest]

Jeg fikk beskjed om at når meg kjente at jeg måtte presse så skulle jeg bare presse på og det gjorde jeg. Etter 2 pressrier var babyen ute og jeg revnet ingenting.

Hele fødselen fra første ri og til baby var ute tok 3 timer.

[Oktobergutt2010:)]

 

Joda, det er greit for dere som fikk hjelp og ikke revnet.

Men jeg fikk ikke hjelp, og revnet.

[Gjest]

Fikk hjelp? Du fikk beskjed om å presse. Jeg fikk beskjed om å presse. Så vidt jeg kan se så fikk vi like mye hjelp du, jeg og de fleste andre som har svart i denne tråden

[Vimse + gullene]

Jeg ble ikke tøyd sånn som noen skriver, men under utdrivningen fulgte jordmor veldig med og sa jeg skulle la være og presse der og der, og presse der og der. Hun ba meg å pesepuste, noe jeg måtte gjøre i en halvtime med pressrier før ungen var i posisjon til å presses ut. Grusomt! Jeg revnet litt når ungen ble født, hun kom nemlig med en arm sammen med hodet. Grad 2b eller så. Jeg spurte hvor mange sting de sydde, men fikk til svar at de ikke telte sånt. Har ikke hatt noen plager i ettertid overhodet.

Brukte ca 2 t fra 4-10 cm og knappe 1,5 t med venting og pressing. Ganske kjapp aktiv fødsel for å være 1. gangs.

[Scarlette]

Jeg tenkte ikke på det å revne under selve fødselen, men da de måtte hente inn lege for å sy tenkte jeg, "typisk meg"

Jeg fikk en perianal rift, heter noe sånt , grad 4. Og det er hele mellomkjøttet. Legen sa at jeg ikke hadde noe skade på muskulaturen, altså lukkemuskler, klarte fint å knipe.Men da har jeg hørt i ettertid at det ikke kan være en grad 4. Mener de snakket om grad 3.

 

Men dette sa de ikke noe om på fødestuen. Da jeg kom opp på barsel kom en jordmor og sa, "Ja, du fikk jo en ganske stor rift" og jeg tenkt okey?

Hvor alvorlig er dette egentlig? Fikk medisiner og og såpe, det kom en fysioterapaut inn, og jeg fikk rekvisisjon til å gå til fysio,og skal på sjekk etter 3 mnd på kk.

 

Syns de har vært veldig flinke til å følge opp, men de som var med under fødselen og, de som sydde gav meg veldig lite info.

Ikke minst følte jeg at alle syntes så synd på meg pga riften. Men jeg har hatt det veldig bra. Var jo vondt når jeg gikk på do, var ganske rolig de første 2 ukene, og nå 2 mnd etter føler jeg at alt er grodd fint.

 

Så ja,savnet selve jordmoren og legen som var der kunne forklart litt mer. Ikke så mye hjelp i fra andre følte no jeg.

[pifi med tre nurk]

Jeg har født to ganger, og begge gangene fått god veiledening når det gjaldt pressriene. Følte begge gangene at jeg ikke hadde så mye valgt med pressingen, kroppe presset selv, og eg bare hjalp til littegrann.. men klarte å holde igjen litt da jeg fikk beskjed om det.. med frøstemann fikk jeg et lite klipp etter noen pressrier, da jordmor var redd for at jeg skulle revne.. det ble sydd etterpå og hadde ingen problemer med dette i ettertid.

 

Med andremann var det en mye raskere fødsel og pressriene var helt ekstreme, og jordmor var veldig bestemt på at jeg måtte høre på henne og pese som en hund når hun ville slik at jeg ikke presset barnet ut for tidlig.. jeg hadde ingen tro på at det skulle holde, men det gjrode det. Så jeg presset helt til hun sa "stopp" så peset jeg til hun sa jeg kunne presse igjen, sånn holdt vi på noen pressrier og etter tre /fire rier var han ute. Jeg fikk ingen rifter under andre fødsel. Følte jeg fikk veldig god veiledning. Synd at du ikek hadde samme opplevelse, trodde jordmødrene skulle være veldig godt drillet på dette nå!!

Jeg fødte på Ullevål og de jordmødrene jeg har snakket med sir at de der får veldig mye undervisning i hvordan unngå rifter hos fødende, og at det er veldig stort fokus på dette!

 

Skjønner godt at du sitter og tenker på dette og synes du kan kontakte sykehuset for å få journalen din, det har du krav på!

 

[Scarlette]

Mener jeg leste om finskegrepet?? Var en måte å ta imot barnet på som skulle hindre store rifter. Tror det er veldig forskjellig fra jordmor til jordmor hvor mye de fokuserer på rift.

 

Skal spørre om det neste gang..

[mamman til to gutter]

Jeg revnet mye under første fødsel, men da ble babyen dyttet ut ved hjelp av at barnepleieren dyttet han i rompa utenpå magen min. Da hadde jeg hatt pressrier i 2timer og de var helt enige om at han måtte ut. Jeg hørte ikke noe om antall sting eller grad når jeg var på sykehuset, men jeg ble sydd av lege. Når jeg ble gravid med nr2 begynte jeg å tenke på hvorfor de plutselig bestemte seg for at han måtte ut, så jeg ba om papirene fra første fødsel og der sto det grad 3a. Jeg hadde ingen problemer i etterkant annet enn at det var vondt å reise seg opp og sette seg ned de første dagene.

 

Under andre fødsel måtte jeg kun sy noen få sting og jeg fikk heller ikke beskjed om å holde igjen noen gang. Jeg fikk derimot beskjed om når jeg sa at jeg måtte ha litt pause at jeg måtte presse litt til, for babyen var nesten ute. Hva jordmor gjorde og ikke gjorde utenom å si jeg måtte presse aner jeg ikke, for jeg var for konsentert om pressingen til å tenke på noe annet.

[Oktobergutt2010:)]

 

Så flestparten her har fått høre det med andre ord! Fy f... så skuffende egentlig. Jeg trodde det var standard prosedyre, og hadde andre ting å tenke på der og da enn å diskutere med jordmor, som forsåvidt ikke ville sjekke meg siden jeg "garantert ikke hadde pressrier" Hadde da hatt pressetrang i 10 minutter og var vettskremt. Til slutt hjalp samboer meg opp i senga og kommanderte jordmor til å sjekke. Hun nektet fortsatt, men gikk etterhvert med på det. Hadde da 10cm åpning og hodet var i åpninga.

 

Uansett så vet jeg ikke helt hva jeg vil med dette, men jeg følte meg helt alene. Jeg vet mange fødende sier det, men samboer var lettere sjokkert over behandlingen som ble gjort. Jeg ble ikke trodd, fikk beskjed om å presse konstant til tross for at jeg gråt og sa jeg kjente jeg revnet. Fikk beskjed om at litt MÅTTE jeg revne, så da var det bare å presse.... Samt at hun ikke ville vise meg fødestillinger.

 

Sykehuset her er dårlig, veldig dårlig. Siden jeg var bom sikker på rask fødsel satset jeg aldri på et annet sykehus hvor vi må kjøre 2 time og ta ferge på 40 minutt. Jeg er glad for det valget!

 

Hva mener dere jeg kan gjøre med dette egentlig? Har som sagt lyst å snakke med sykehuset, mest for å forhindre at dette skjer med andre. Men vet ikke om noe annet grunnlag for å faktisk ta dette videre?

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jo faktisk! Snakk med sykehuset, men forvent motstand. Ikke gå gradene, slik man vanligvis skal gjøre, ta det til topps med en gang. Ellers forsvinner det på veien, tro meg...

 

Nå er det vel så vidt jeg har forstått ikke alle jordmødre som praktiserer dette med å vente en pressri for å la vevet strekke seg...men kanskje det er på tide med en skikkelig påminnelse innen fagmiljøet?

 

Jeg må bare spørre igjen...gjorde det veldig vondt når du revnet? Jeg ble klippet og kjente det bare så vidt...er så nysgjerrig, sorry (tenker på min neste fødsel hehe) :-(

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ sommerfugl]

Min jordmor klipte meg lenge før det var noen fare for å revne, slik at jeg skulle slippe nettopp dette. Det er jeg veldig glad for også. Fikk jo bedøvelse først, så jeg kjente ingenting

[Oktobergutt2010:)]

 

Ja, min samboer mener vi skal droppe å si fra til sykehuset men bare gå rett til toppen med en gang, og heller la sykehuset tro at alt er i skjønneste orden.

 

Jeg håper jeg ikke skremmer vettet av deg, for tross alt som skjedde har jeg sååå lyst på nummer to - Og ser tilbake på fødselen min med et smil og håp om at jeg ligger der en gang til i fremtiden!

 

Det gjorde nok veldig vondt, men har jo ikke noe å sammenligne med da dette var min første. Men jeg kjente det godt stort sett hele veien, og det herjet som værst da han stod i åpningen hvor han ble ganske lenge siden jordmor ikke gjorde noe annet enn å se på egentlig. Til slutt fikk barnepleier sett der nede og ba jordmor være forberedt. Jeg var da helt på tuppa siden jeg kjente at jeg hadde revnet, og at det var svært sårt. I det han kom ut hadde jeg forventa meg at alt var over, de sier jo så. Men jeg var fortsatt vanvittig sår og det svei. Under syinga merket vi at jeg ikke var bedøvd på hele venstresiden, og de bedøvde igjen uten noe hell. Vi gjorde vel 2-3 forsøk med den sprayen de bruker som bedøvelse men den hjalp lite. (jeg er livredd nåler, og hadde nettopp fullført hele fødselen uten smertelindring) Til slutt gadd jeg ikke vente mer, hadde jo så lyst å ringe familien min som satte oppe å ventet (fødte 02.26) og fullførte bare uten den bedøvelsen. Men ble jo fortalt at det var "Noen få pyntesting" men skjønte jo raskt at det var noe mer komplisert.

 

Det tok 4-6 uker før alt ble normalt igjen, klarte faktisk å snu meg på natta (hurra!) og etter det ble absolutt alt bra igjen. Så ja det kjennes, men......

[Oktobergutt2010:)]

 

Og sånn forresten, så ble jeg ikke sydd så mye innvendig. Så det tok ikke så veldig lang tid før jeg merket store forbedringer. I tillegg til at jeg var litt skeptisk på å se hvordan alt så ut noen dager etterpå, satt med speil og nektet å se. Men i det jeg gjorde det så det helt normalt ut ) Så det å ikke bli "normal" igjen nedentil var aldri et alternativ, og ikke noe å være redd for

[Gjest UndrendeUllteppe]

Ja vi skal igjennom litt vi damer...hehe...de sier jo at det beste er å revne, for da gror det så mye bedre, men det er jo også litt skummelt med tanke på hvilken vei man revner...en venninne av søsteren min holdt på å revne rett over klitoris, men JM så hvor det bar og klippet for å avlede presset...heh...Jeg har bare aldri tenkt over at man faktisk kan kjenne det (og godt) når man revner, for så vidt hadde jeg så vondt under fødselen at jeg tror ikke det var "plass" til mer smerte, kjente som sagt nesten ingenting når hun klippet. Men jenter, når den første er ute, skal det visstnok være lettere neste gang! ;-)

[Oktobergutt2010:)]

 

 

Heheh ja det skal være visst å sikkert! Som sagt er jeg ikke redd for å gjøre det igjen, så lenge alt blir normalt igjen så er det liksom helt greit

 

Samboer har lovet meg at vi skal betale den nydelige, svenske jordmora som tok vare på oss før og etter fødselen slik at jeg er garantert at jeg får ei jordmor jeg liker neste gang Og da får det nesten være samme søren om jeg revner da også

 

Jeg revnet til sidene, og rompesprekken faktisk Den i sprekka ble ikke sydd da, men skal ta meg en tur til sykehuset å si de må sy det også, da i enkelte stillinger er den litt ugunstig å ha. Ikke at jeg trenger å gå mer inn på hvordan stilling jeg mener ;p

[mamma til lillingen]

Vet ikke hva som er vanlig eller ikke, jeg fikk hvertfall klar og tydelig beskjed (type "NÅ MÅ du høre på hva jeg sier!! IKKE PRESS NÅ!") på nest siste ri, før jeg fikk lov å presse jenta ut. Klemte hele ungen ut på ei ri, det var visstnok det de var ute etter at jeg skulle klare. Skulle få to pyntesting, men da jm studerte litt bedre ble det 4 på hver side, 2 utenpå og 2 inni.