Ammepress..

[Pida2011]

Da har jeg og gubben sett på fødselsfilm og ammefilm vi har lånt av jordmor.

 

Syns alt blir veldig påtrengt (hvis det er det rette ordet). Føler meg presset til å amme og at alle reagere negativt når jeg ytrer følelsen med ammepress. Kan ikke jm og leger la alt dette komme naturlig og slutte å presse en allerede spent førstegangsfødende?

 

Har i utgangspunktet ikke lyst til å amme og i hvertfall ikke amme til barnet er 2 år (som de sier at man burde gjøre på ammefilmen). Men jeg skjønner at dette er for barnets beste og er praktisk. Derfor skal jeg prøve å amme til barnet er 5mnd. og så får jeg se etter det. Kan ikke bare fagfolket godta det og heller rose for at man prøver ihvertfall?

 

Er jeg supersær eller er det noen som har de samme tankene?

 

 

 

 

[ALIICE]

Du er absolutt ikke sær!

 

Jeg ammet nr 1 helt uten problemer, men må si at amming er kraftig oppskrytt!

At det er så lettvindt og koselig er jeg ikke enig i. Jeg syntes det var pes å hele tiden måtte være tilgjengelig med "matkammeret", og kunne aldri dra noen steder uten å ha med ungen.

I tillegg gikk jeg rundt og var konstant bekymret for å få brystbetennelse.

 

Følte det var et ekstremt ammepress på sykehuset, og den ammefilmen nekta jeg å se.

 

Fullammet i 5 mndr, fordi det var det jeg fikk beskjed om, ikke fordi det var så koselig og lettvindt.

Syntes det var en enorm lettelse å begynne med fast føde, for da kunne andre enn meg gi mat, og jeg visste hvor mye ungen hadde spist!

 

Skal prøve å amme denne gangen også, men har jeg de samme følelsene som sist, så begynner jeg med mme:0)

 

Dette blir spennende!

[Mini nr 2 i mars]

Jeg syns ikke du er sær! Og jeg er enig med deg i at det kan bli mye ammepress! Hvis du klarer det må du bare blokke det ut, kjenne på magefølelsen din og hva som er riktig for deg!

 

Jeg hadde riktignok ikke noe problemer med ammingen med førstemann, men har ingen forventning om at det skal bli likt med nr 2, og ser ikke på det som et nederlag dersom det ikke blir amming.

 

Så også en eller annen ammefilm på sykehuset sist, og visste ikke om jeg skulle le eller grine...syns det hele ble for dumt

 

Det viktigste er at babyen får i seg mat, om det blir på den ene eller den andre måten

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄ƷXenalita]

Om du ikke vil amme, så ber du om å få en pille på sykehuset, slik at melkeproduksjonen ikke kommer igang.

 

Om du vil amme eller ikke er da din sak. Ingen som står med en pistol til tinningen din og sier du skal amme!

 

Ha bein i nesa og foreta et valg uavhengig av hva alle andre mener.

 

Om du ikke vil amme, trenger du ikke begrunne det med nei,, altså jeg har ikke lyst.. er redd for at puppene skal bli ødelagt osv.. Du trenger bare si at det kommer du ikke til å gjøre uansett.

 

Det finnes røykepress, drikkepress, mobbepress.. osv. Er du sterk nok ,så tar du eget valg.

 

Amming er noe som jeg er svært begeistret for selv. Hadde alltid riktig temperert melk, trengte ikke å vaske og koke flasker, kostet mye mindre enn melkeerstatning, fungerte som en fettsuger..

Jeg spiste alt jeg ville mens jeg ammet og ungen hadde det kjempefint.

 

I starten var jeg veldig redd for at andre skulle se meg amme osv pga jeg ikke ville vise mine bryst.. Men etter noen få ganger så ble puppene mine en melkeautomat..

 

Ei venninne av meg ammet ikke ungen sin, og fikk en tablett på sykehuset. hun var kjempefornøyd med valget sitt. Hun fikk jo også en større frihet og kunne la mannen ha ungen om hun ville finne på noe.

 

Det er fordeler og ulemper med alt. Bare ta ditt eget valg og ikke la andre "presse" deg.

 

Om du føler press. Så si ifra. "Jeg føler at du presser meg til å foreta et valg jeg ikke ønsker å ta.. "

[Pida2011]

Man ønsker jo alltid det beste for babyen og siden dette er nytt for meg så har jeg tenkt til å prøve. Men det er godt at man har et valg.

 

Det hjelper å få bekreftet at jeg ikke er alene i verden. Føler meg litt koko i det siste, masse hormoner og forventninger. Men nå er det "bare" 12 dager til termin. Så da får vi se hva som skjer. =)

[Oktobergutt2010:)]

 

 

Det stemmer nok ganske bra at det er et enormt ammepress, både fra familie, sykehuset, jordmødre og helsesøstre. Det er slitsomt, og vanvittig frustrerende å føle at man MÅ gjøre det. Amming skal først skje når man er avslappet, det funker så veldig dårlig om man ikke er det.

 

Jeg følte meg presset opp i ett hjørne, og følte ikke at det var mitt eget barn jeg kunne få bestemme over. Det er jo tross alt din egen kropp, og din egen baby - Det er du selv som bestemmer hva som passer deg og dere best. Det er veldig mye fokus rundt amming (Så jeg er litt sjokkert over at du ikke er blitt slaktet sålangt) og mange kommer til å spørre om melkeproduksjon, om du tror h*n får nok og alt som hører med, man blir engstelig for mye å stiller seg et spørsmål til kroppen om den fungerer slik den skal for babyen's skyld. Jeg ville heller ikke amme, syns både det var merkelig og ukomfortabelt, men jeg ammet den første tiden alikevell nettopp pågrunn av presset rundt det. Til slutt latet jeg som at jeg pumpet på flaske, slik at folk rett å slett bare kunne holde kjeft, men fremdeles tro at det var min melk.

 

På helsestasjon fikk jeg spørsmål fra helsesøster om jeg ammet. Jeg hadde på forhånd sagt til samboer at jeg kom til å ljuge, og han hadde bare med å nikke på det jeg svarte. Helsesøster spurte om det vanlige, og til slutt ble jeg så dritt lei spørsmålet at jeg måtte bare ærlig innrømme at amming ikke var noe for meg. Jeg så skuffet ned på sønnen vår og tenkte at "fy, det var godt å få det ut... men nå skal jeg faen få høre" Helsesøstra sa bare en ting med et smil, "Du gjør det som passer best for deg, har du det bra - har han det bra" og vi snakket ikke mer om det. Jeg var sjokkert, her hadde jeg løyet lenge, og føltes ut som jeg kom ut fra et skap Men det gikk helt fint! Å gud så deilig!

 

Sa i fra til min mor og bestemor som var overhysteriske over MME at nå fikk de bare holde kjeft begge to - De hadde fått sine barn, og var ferdig med det. Nå var det MIN tur til å bestemme over mitt eget barn. De mumret litt, og det ble med det....

 

Buttom line; Gjør som du vil, ingen vits i å ljuge eller finne på noe lurt. Du gjør helt enkelt som du vil! Som det blir nevnt, er det deilig å kunne ha kroppen for meg selv igjen, helt for meg selv. Og at pappaen kan gi ham mat, og det setter han stor pris på selv. Vi er på en måte "Like viktig, og jeg har ingenting han ikke har, eller kan"

[tina 79:)]

Du har fått så mange råd over her som er kjempefine, så jeg skal ikke si så mye annet enn at hvis du virkelig vil prøve, så pass på at du er "bevisst" hva dere gjør allerede fra starten. Engasjer deg i ammingen på sykehuset, så har du et mye bedre utgangspunkt for å få det til hjemme.

 

Det er heller ingen som sier at du må fullamme hele tiden. Jeg kommer ikke til å ha noen kvaler for å gi MME og amme litt rundt hverandre hvis følelsen av melkemaskin blir for sterk. Det gjør ingenting å levere ungen til noen du stoler på i noen timer, med en flaske MME for å få litt fri til deg selv. For meg var dette veldig viktig.

 

Jeg likte ikke å amme forrige gang, men hjelpes for et styr det er med flasker, sterilisering, pulver, vann i riktig temperatur osv osv, så det er mange fordeler med å ha puppen tilgjengelig.

 

Jeg fullammet datteren vår i to måneder sist, og følte det som en stor lettelse når jeg så smått begynte å suppelere med MME. Vi fortsatte med puppen i ulik grad til hun var 7 måneder. Da var hun lei, og jeg klar for å slutte, og jeg er godt fornøyd med det.

 

Denne gangen gleder jeg meg faktisk til å prøve å mestre ammingen, men blir det like psykisk belastende som forrige gang, så kommer jeg til å delamme når jeg vil, for å ikke miste meg selv i spedbarnsperioden. Det viktigste for meg denne gangen er at jeg VIL prøve, og da skal jeg bruke tiden også på fødestuen på å ta kontroll over situasjonen, og følge med på hva som skjer. Dette vil forebygge problemer med såre brystvorter og dårlig melkeproduksjon.

 

Lykke til uansett hva du velger. Vær stolt av å være en bevisst mor, en bevisst mor blir alltid en god mor!

[AlmaN]

Ja, det er en del ammepress eller idyllisering av amming i disse videoene. Det er synd hvis du føler deg så presset at du får aversjon mot amminga på grunn av presset. Men det er vel ikke bare derfor. Klart det kan være mye strev med amming. Det er slett ikke så veldig naturlig og behagelig for alle.

Du må selv finne ut av hva du vil. Hva tror du selv om ammingens betydning?

Amme i 2 år er det ikke mange som gjør, det vil jeg si er for viderekomne og de som virkelig trives med amminga.

Du skriver at du tenker å prøve 5 mnd selv om du ikke har så lyst. Jeg tenker det er en bra innstilling. Du vet jo ikke hvordan det er før du har prøvd. Det kan jo hende det går rimelig greit og at du vil trives ok med det? Men vær forberedt på noen problemer de første ukene.

Og slutt for all del hvis det oppstår problemer som du ikke makter å løse eller at du bare mistrives med det. Da er det bedre at du gir mme og får overskudd til barnet i stedet. Du kan selvfølgelig la være å prøve i det hele tatt også, men slik jeg leser innlegget ditt er det ikke akkurat det du vil heller?

 

Jeg var i utgangspunktet veldig innstilt på å amme. Det oppsto noen problemer underveis som gjorde at jeg tenkte det blir max 6 mnd, men det gikk mye bedre etterhvert, så det ble et år til sammen. Selv da kunne jeg ammet lenger, men da gadd jeg ikke mer rett og slett. Og jeg var i full jobb. Jeg tror heller ikke det har så stor verdi å holde på mer enn et år.

 

Dette finner du ut av! Lykke til!

[Gjest]

 

 

Jeg hadde heller ikke så lyst å amme som førstegangs, syntes også det var press rundt dette. Men i ettertid ser jeg at jeg har kost meg masse med ammingen, og man knytter bånd til babyen gjennom ammingen, det gjorde i vært fall JEG. Og nå gleder jeg meg til å amme igjen:)

Jeg ser også i ettertid at jeg var veldig ung og umoden på den tiden, når jeg tenkte på at ammingen var stressende og ikke ville amme før jeg engang hadde prøvd...

Nei ha bein i nesa, gjør det du føler er riktig for deg.

[prinsessell]

Her er det ingen fasit, prøv å se hva du synes! FORDELEN er jo att ungen ikke blir syk mens du ammer pga antistoffene i melka og slippe alt stress med tåter og nan og oppvarming her og der!! tok noen uker før jeg ble komfortabel med det, men det er verdt ett forsøk iallefall!

[Snøfnugg75]

Hei du! Eg forstår godt kva du meiner. Som fyrstegongs er det jo ikkje måte på kva andre skal meine om eins eigen kropp.

Eg var også veldig skeptisk til dette, og at "alle" framstilte amming som så veldig naturlig.

 

Det er sjølvsagt veldig gode medisinske grunnar til at amming er bra - for majoriteten.

 

Eg bestemte meg for å sjå korleis det gjekk -

og det gjekk veldig bra. Det var ikkje ekkelt, men føltes heilt rett og bra.

Det var overraskande. Også med nr 2 tenkte eg at "det var vel aldri naturlig å amme?" - men når barnet var født, kom dette av seg sjølv etter nokre dagar. Eg har enda opp med å amme begge mine i over 1 år.

 

Still med ope sinn, så ser du kva som skjer. Det at du vil prøve er bra, og litt knot i starten er det for dei fleste.

 

Lykke til

[Gjest LilleDina +spire + 2englebarn]

Om man vil amme er opp til hver enkelt, ingen som kan presse deg til noe du ikke vil.

Vil man ikke amme, så er den saken avklart, blir man presset til det, så kan man faktisk få depresive tanker, tanker om at man er slem som ikke vil det beste for barnet osv.

Nei, om man prøver å amme er jo det et pluss, men klarer man det ikke/ liker det ikke, så går det fint å bruke erstatning.

 

Men en liten ting: De pillene som man får for å stoppe melkeproduksjonen, ikke altid de virker! fikk de selv i 09, men produserte melk i ca 5 månder etterpå, hadde melkspreng fra helvette, så måtte håndpumpe innimellom..

[Musemora]

Jeg storkoste meg med amming jeg. Fullammet i over sju mnd. I forhold til resten av livet mitt blir denne perioden med å være bundet forsvinnende liten. Har også prøvd flaske og symtes det var ett pes med vasking koking, varming osv. Mye lettere å bare slenge frem puppen. Ammet i 2 år.

[Ella_Bella_Snupperella]

For meg var det å skulle amme en selvfølge og jeg satte pris på all den informasjonen jeg kunne få tak i! Jeg opplevde aldri noe press fordi jeg nok var så innstilt på at amme skulle jeg!

 

Opplever man press er det nok fordi man, uansett grunn, ikke vil amme. Og det har har du jo lov til! Det finnes mange som er veldig klar på hvorfor de ikke vil amme og disse tar ofte valget sitt og hverken angrer eller føler de må forsvare seg. Men det finnes også dem som ikke vet hvorfor, men de bare vil ikke. Om man ikke er helt klar over hva det er som gjør at man ikke vil, vil man alltid opplever at velment instruks og opplysning kjennes ut som pressmiddel eller kilde til dårlig samvittighet!

 

I bunn og grunn synes jeg derfor at man bør gå i seg selv og finne ut hva ammemotstanden skyldes og er det en grunn man kan stå inne for så slapp av, si nei og ikke kjenn på presset! Finner man ut at man bekymret seg over noe som faktisk ikke er så viktig eller har rot i virkeligheten - da er man kanskje i stand til å legge det vekk og ta en ny vurdering med åpent sinn! Og kanskje kommer man frem til et annet synspunkt? Og kanskje ikke, men da kan ingen si at valget ikke var overveid!!!

 

Personlig synes jeg å amme var verdens mest praktisk, lettvint og lystbetont opplevelse! Men det var meg! Ikke alle trenger å se på amming slik jeg gjør og jeg trenger heller ikke å skjønne meg på dem som ikke vil! Jeg skal ikke dømme! Det blir folk av flaskebarn også!!! Min bestevenninne fikk ikke til å amme sin sønn og han er verdens nydeligste 5 åring!!! Og naboen min er super karriærekvinne og valgte å ikke amme sin datter og det finnes ikke blidere jente!

 

Poenget mitt... Ta et bevisst valg, stå inne for det og opplevelsen av press vil gjerne forsvinne! Om valget ditt er å prøve det ut synes jeg du bør skaffe deg mest mulig info og støtte - da får du forhåptligvis en god ammeerfaring og kan være fornøyd med det!!! Og drit i alle andres sine meninger om hva du skal eller bør velge å gjøre... Det er ditt valg og det er ditt barn!!!

[Pida2011]

Takk for alle tilbakemeldinger.

 

Har ikke hatt problemer med å stå på mitt. Har sagt ifra at meg skal gi amming en sjanse. Men fremdeles er det mange meninger om dette. og ikke alle er like åpensinnet som mange av dere.

 

Vi får se hvordan dette ender. Kanskje jeg blir frelst og ender som en superammer. =)