Hvordan forbereder dere dere mentalt til fødselen?

[La vita è bella <3]

Kanskje et veldig personlig spørsmål, men jeg prøver likevel:)

 

Tenker om dere skriver ned ting, samtaler med mann/mor/andre etc..

 

Jeg var veldig godt forberedt sist, og tenkte positive tanker hele veien. Dette hjalp også veldig med å bearbeide fødselsopplevelsen etterpå også.

 

Men denne gangen klarer jeg ikke å samle tankene mine! Så føler meg ikke så godt forberedt til at fødselen skal sette igang, og jeg har to uker til termin.. Jadda

[Utålmodig fødeklar♥J07, G11♥]

Jeg snakker mye med jordmor, hun booker dobbeltimer til meg hver eneste gang, for det bobler litt over for meg når jeg endelig har time hos henne:)

 

Planen fremover er at jeg skal skrive et lite brev og ta med det når jeg skal på føden. Der vil jeg skrive ned hva jeg tenker/ønsker for fødselen. Hadde med det sist også. Skrev bl.a. hva jeg var åpen for av sitte/liggestillinger, hva jeg kunne tenke meg å prøve av smertelindring, før jeg evt. måtte ty til sterkere kost som f.eks. epidural osv osv.

 

Før jeg skriver dette brevet skal jeg til samtale med fødselsangst teamet ved mitt sykehus, da jeg hadde noen opplevelser sist som jeg vil unngå denne gangen. Burde vel forberede et lite brev til dette også...må nok sette meg ned og tenke litt.

 

Lykke til:)

[rovilera]

Hei, jeg er gravid med nummer 3 og har hatt to veldig ulike fødselsopplevleser tidligere. En veldig traumatisk og tøff fødsel med førstemann og en nokså grei og kortvarig affære med den yngste.

Til denne fødselen prøver jeg å sette av tid jevnlig til å spenne av kroppen og "mentalisere" de positive opplevelsene fra siste fødsel. Jeg kan feks ligge flatt eller på siden og puste rolig, få alle kroppens muskler til å slappe helt av, koble helt ut.. rett og slett øve på å ta kontroll over kroppen, og ikke minst slippe alle spenninger. Har klokketro på at det vil hjelpe under fødselen, men uansett er det til god hjelp nå også som jeg er 32 uker på vei og graviditeten virkelig begynner å kjennes i en travel hverdag. Om du ikke greier å tenke på selve fødselen, kan det kanskje være en ide å bare "tømme" hodet innimellom, øve på å puste jevnt og med laaaange og roooolige åndedrag, og å la kroppen spenne skikkelig av. Jeg har troa på at det er god fødselsforberedning, jeg! Lykke til!

[2tettebabyer]

jeg er generelt veldig dårlig til å slappe av og spenne av i hverdagen, og det tror jeg gjenspeilet min første fødsel. jeg spente hele kroppen og jeg ble bare liggende med intense rier uten at det hjalp på åpning i det hele tatt. fikk epidural og smertene forsvant og kroppen slappet av og på en time hadde jeg full åpning....

 

men hva har jeg gjort for at det ikke skal skje denne gangen?? hmm absolutt ingenting faktisk, selv om jeg burde. håper så indelig på rommet med badekar denne gangen for tror det vil hjelpe mye.... jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å slappe av når smertene setter inn, og føler egentlig ikke at noe forberedelse vil hjelpe....

 

jeg skal prøve å ikke bli så avhengig av lystgassmaska og denne gangen. jeg lå å hyperventilerte i den sist og ble skikkelig svimmel....

[AS3*]

Jeg er førstegangs, så har ingenting å sammenlikne med

 

Jeg har mange venner som har født og har delt sine historier med meg. I motsetning til mange andre vil jeg gjerne også høre de historiene hvor ikke alt gikk på skinner, for å være forberedt på at alt kan skje.

 

Jeg er innstilt på, så godt det lar seg gjøre, å slappe av og la kroppen gjøre jobben. Kroppen har ordna opp fint i graviditeten til nå, og jeg har all grunn til å tro at jeg skal fikse fødselen også.

 

Jeg har ikke skrevet noe fødselsbrev ennå, men tenker på å gjøre det.

 

Helt ærlig er jeg mer spent på hvordan det skal gå når vi bærer inn bilstolen med det lille kreket og skal klare oss som foreldre på egenhånd...