Egentlig bare drittlei hele svangerskapet

[Testos]

Og jeg er bare 13 uker på vei. Jeg har lagt på meg ni kilo, fordi jeg er konstant kvalm og da får jeg en konstant hang til å spise noe for å døyve den ekle følelsen i magen. Jeg føler meg feit og ønsker egentlig ikke at noen skal vite at jeg er gravid, så jeg har ikke enda sagt det til noen. Alt er forskjellig fra da jeg skulle ha førstemann, da var jeg så stolt at jeg fortalte det til alle straks testen var positiv. Og jeg gikk med mammatøy lenge før det var nødvendig. Jeg kunne ikke få mage fort nok og jeg følte at jeg struttet, enda så mye syk som jeg var. Jeg stortrivdes som gravid og jeg var forsiktig med hva jeg spiste, jeg ville gjøre alt riktig. Nå er jeg bare lei og spiser absolutt det jeg vil. Kan være fordi vi egentlig ikke ønsket oss flere barn. Vi ønsket bare å ha den ene og vi hadde så mange planer. Nå begynte alt å gå på skinner med henne og så klarer jeg å bli gravid igjen. Jeg var så fortvilet at jeg ikke fungerte på ei hel uke. Og da jeg innså at dette må jeg bare takle så kom følelsen av å ville kveles av hele greia. Jeg skal bli mamma igjen. Enda en fødsel. Enda en gang få kroppen ødelagt. Og ikke minst, mange måneder med kvalme og oppkast. I morges kasta jeg opp til det kom bare gult skum opp fra magen, da var jeg så utslitt at jeg grein.

Jeg synes det er trist, og jeg føler meg mislykket siden jeg føler det sånn. Lenge håpet jeg at jeg skulle abortere, men den følelsen er borte. Jeg vil at alt skal være i orden med barnet, men nå har jeg fått det for meg at det er noe galt, eller at jeg kanskje har sånn der blæremola. Jeg har mareritt om det om natta.

 

 

Noen andre som har det sånn?

[Linda :) Har født nr 2 <3]

Forstår at du kan føle det sånn men prøv å tenk på det lille vidunderet som vokser inni deg, ikke alle er så heldige å få oppleve det. Jeg bekymret meg også mye tidlig i svangerskapet og var på tre tidligere ul før den ordinære og alt sto bra til Jeg har også gått opp mye, er snart 26 uker på vei og godt opp 13 kg :-/ Gikk opp tilsammen 24kg sist så blir nok noe sånt noe denne gang også men jeg klarte å slanke vekk alt og skal klare det igjen. Jeg er også lei til tider men så tenker jeg på når den dagen jeg skal få se lille babyen og hvor godt det skal bli å holde henne inntil meg og kose med henne Prøv å tenk positivt, kan nok være en periode du har hvor alt føles leit også går det seg til

[LilleMalin♀♂♂]

Vet du, jeg tror det er kvalmen som påvirker psyken din veldig. Jeg er kvalm selv, i tredje svangerskapet og har veldig dårlig samvittighet for den lillle i magen siden det går lenge mellom hver gang jeg tenker noe hyggelig ift den...

 

Jeg har fått to barn før og vet hvor slitsomt det er å føde (de trenger endel hjelp av folk og utstyr for å komme ut, kan du si...), og har mange abivalente tanker ift til fødsel.

 

Du gir det første barnet ditt et søsken og det synes jeg er den beste gaven et barn kan få! En å dele motgang og gleder med hele livet:)

 

Jeg håper du har en forståelsesfull lege som sykemelder deg, så du kan få hvilt det kroppen trenger nå. Det kommer bedre dager, det er jeg helt overbevist om!

 

Klem:)

 

[Gjest]

 

 

Vet du hva, jeg hadde det AKKURAT som deg da jeg var like langt påvei. MEN det endret seg, og jeg er sikker på at det gjør for deg også. Jeg sammenlignet også dette svangerskapet med mitt første som jeg hadde for flere år siden, for det var jo så mye enklere, tross kvalmen.

ALLE jordmødre sier at svangerskap nr to og tre blir hardere rett og slett, man er mer frustrert, mer bekymret, mer angst etc (det gjelder selvsagt ikke for absolutt alle, men de fleste av oss)..

HOLD UUUT, snart begynner du å glede deg over lille nurket som er i magen som er veeldig mammadalt der inne!! <3<3<3<3

Det hjalp for meg å dra på tidlige ultralyder for tilknytning, og etterhvert kom gleden! Jeg så en liten sprelsk og kosesyk baby i uke 13 i magen, legen som tok ultralyd sa at han trengte en koseklut:)

[Testos]

Tusen takk for trøstende ord. Jeg tror også det er kvalmen som gjør meg sånn. Det hjelper å høre at andre har hatt det likens.

 

Klem

[prøverigjen:)]

syns at graviditeten til uke 19ca var bare pytom omtrent. slet ikke med kvalme, men enorm tretthet og mismot. hadde og en abort en mnd før dette svangerskapet, og var gått opp 12kg ved første kontroll hos jormor uke 13(tilsammen med begge graviditetene). følte meg så tjukk, men nå har maget poppet masse ut og er i uke 23(har ikke turt å gå på vekten), så da ser jeg ikke så tjukk ut men gravid ut, selv om det har lagt seg kilo ellers her og der. jordmor sa til meg at det er vanligst å legge på seg mest i starten for noen, men at kilone jevner seg ut.

 

håper at du kan få en sykemelding og få hvilt deg. prøv å finn på noe koselig hver dag. så er det jo store sjanser for at kvalmen snart bedrer seg. fattig trøst nå kanskje,,, dere har jo tatt et valg om å beholde innenfor de 3mnd, så jeg tenker at det kommer til å snu den ambivalensen til babyen, at du innerst inne ønsker babyen, at når du blir bedre så føles det kjempebra!!!!

 

sender masse gode klemmer til deg!!!!!!

[Hjærtegull <3 08+11]

Så godt å se at jeg ikke er den eneste. Er sliten og lei. Kasta opp oppmot 10 ganger for dag. Har ei på 2,5 fra før og føler at hun sliter meg ut. Den i magen er planlagt, men jeg kjenner jeg angrer på det. Jeg vet at det blir bedre, det ble det sist, men er veldig tungt!

 

Er 14+1 idag og kaster ikke opp lengre. Tar ingefærtableter som virker veldig bra! Tips Energien begynner sånn smått å komme tilbake, og gleden vil nok komme etter det!

 

Lykke til, det ordner seg!