Tidenes svigerm(areritt)or! Hjelp!

[snart mamma til nr 2:-)]

Min svigermor er en dame jeg aldri har møtt makan til. Hun gir et kaldt førsteinntrykk, og holder egentlig dette inntrykket hele tiden. Hun er ikke snilll med min samboer (hennes sønn) og slenger han ofte full i dritt uten grunn. Hun er ikke i stand til å vise følelser på noe plan og tenker egentlig bare på seg selv og sitt beste.

 

Vi har ikke mye kontakt med denne damen,men hun ringer innimellom og tar de obligatoriske samtalene. Jeg orker ikke lenger ta tlf når hun ringer til meg.

 

Hun sier heller aldri unnskyld for noe hun har sagt til min samboer, som forressten er verdens snilleste og beste mann (noe hun utnytter til sitt fulle)

 

Når hun fikk høre at hun skulle bli bestemor sa hun egentlig ingenting og har ikke brydd seg en døyt disse 9 mnd. Hun har faktisk strikket noen klær,men har ikke nevnt med et ord at hennes sønn skal bli far.

Plutselig nå når det er to dager til termin ringer hun og prøver smiske seg innpå. Jeg er overbevist om at det er for at hun skal komme og ta det obligatoriske bildet som hun kan vise sine venner for å bevare sitt "perfekte" ytre. Jeg vil ikke ha henne på besøk, og det vil heller ikke min samboer.

 

Hva skal vi gjøre??

Jeg føler hun er en manipulerende, psykisk syk kjerring, men syns det er så vanskelig siden hun er familie??!!!

 

Noen med tips, erfaringer, råd?

[snorkfrøken*]

Her må dere ta hensyn til dere selv, og si til dama at det ikke passer med besøk/dere ikke orker å ha henne med en nyfødt baby. Det vi fikk vårt første barn gikk mannen min hardt ut i god tid før fødselen og fortalte sin mor at hun ikke fikk komme på sykehuset. Det var nok tøft for henne (første barnebarnet og greier), men tror hun skjønte det. Min svigermor er en snill og grei dame, men jeg var redd hun skulle stå og skrape på døra til føden, og det stresset meg veldig, derfor sa vi fra. Vi visste ikke hvordan form verken jeg eller babyen ville være i, og det var en lettelse å vite at det bare ville komme besøk om vi ba om det. Nå var jeg i fin form, og vi ble noen dager på sykehuset pga. babyen måtte behandles for gulsott, så da ba vi bestemor komme likevel, noe som var kjempestas.

Det som er viktig er at dere setter grensene selv, og ikke lar dere manipulere, hun vil sikkert spille på deres dårlige samvittighet, men det må dere bare ikke la gå inn på dere. Be henne heller på dagsbesøk når dere har kommet hjem, funnet roen og kan orke en visitt. Om hun bor utenbys så gjør det klart for henne at hun må finne andre å bo hos denne gangen...

Lykke til!

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Oi oi oi!!

Svigermor fra h.... med andre ord...

Har ikke egne erfaringer slik som dette men har en nær venninne med samme dilemmaet å det endte rett å slett med at de fikk nok av oppførselen hennes å ikke ønska kontakt med henne om hun ikke tok tak i seg selv..

 

Er nok det jeg råder dere til også, sitt ikke å ta imot dritten men ta dette opp med henne så får hun ta det som hun vil.

Hvorfor skal dere føle dere forpliktet til å opprettholde en kontakt om det kun fører negativt med seg..

Nei sett ned foten da det her er snakk om et nytt individ som kommer til verden å skal omgås farmor, å helt ærlig... Hadde mora til mannen min oppført seg slik som dette hadde jeg sanneli vært meget tilbakeholden med nærkontakt med ungene.....

 

Huff, som om du ikke har nok nå å tenke på så skal du sitte å bekymre deg for dette å...

Hva mener samboeren da om det hele?

 

Har han konfrontrert mora si før med tanke på hvordan hun er mot dere?

 

 

[Makko med to små gutter]

Dere må bestemme dere på om dere vil ta kampen.

 

Et alternativ for "våpenhvile" om dere ikke orker kampen, er at hun får komme i "felles arealet" på sykehuset, og at mannen din møter henne der (og sier du er for sliten).

 

Da får hun være stand by, og får sms om at "det passer at du kommer om en time" (koordinert i fht amming). Da blir besøket kort (for barnet må jo ha mat igjen), og du slipper å ha henne i hus iallefall da er jo faren for at hun setter seg i sofa'n og BLIR!

 

Ellers er svigermor av den avventede typen i forhold til graviditet. Det er liksom ikke sikkert at det blir noe baby før vi har den i armene. - At hun har strikket noen klær betyr vel at hun bryr seg litt iallefall.

[Mamma til*2 jenter*]

Gi henne en sjanse til!

Det er trossalt hennes barnebarn..

Om DU vil hun skal ha et godt forhold til sitt barnebarn så gjør du alt du kan for å vise henne at du er et godt menneske.

Hun ødelegger for seg selv..Det er hun som ikke vil ha et forhold til sin egen sønn. Det er hun som velger å være sånn.

Men har du tenkt over at dette kanskje er på tide å forandre?

Du skal bli mamma,han skal bli pappa å svigermor/mor skal bli BESTEMOR!

Barnet vet ikke hvordan bestemor er men om du fra starten av involverer henne så mye som mulig(skriv meldinger der det rett å slett står: HA EN FIN DAG! VI ER GLA I DEG )

Prøv også å send henne meldinger der du sier at alt er bra med babyen i magen,oppdater henne å vis at ialefall DU bryr deg om at ditt barn skal ha sin bestemor inni bildet på en god måte!

Det er en forsvarsmekanisme kun svigermødre kan ha dette med å blokkere. Men en eller annen plass ligger der en god grunn.

Kanskje hun føler seg tilsidesatt,glemt eller rett å slett har mistet noen hun er gla i for ikke så lenge siden.

 

Jeg vet bare at om du setter deg på bakbeina å nekter så synker du like lavt som hun nå har gjort.

 

Dere lever bare en gang..

Om du prøver vet du ialefall at du gjorde et forsøk for ditt barns skyld!

 

[snart mamma til nr 2:-)]

Ja et besøk på sykehuset er absolutt et godt alternativ,da slipper vi ha henne i hus. Det at hun har strikket de klærne kan jeg garantere er fordi hun skal ta bilder av jenta vår i de og vise rundt. Hun gjør det hun kan for å holde et perfekt ytre.

 

Min samboer synes dette er kjempevanskelig,for hun skuffer han stadig vekk. Den uka han fortalte at han skulle bli pappa sa hun at hun lurte på om han følte seg presset og blablabla... og at han er ditt og datt og det er ikke måte på. Hun viste ingen glede over å skulle bli bestemor. Sist vi traff henne og mannen reiste hun seg ikke opp for å gi klem til sin egen sønn engang,men bare satt der som en stiv stokk. Jeg får helt vondt av hele greia.

 

Jeg tror min samboer har et evig ønske om at hun skal forandre seg,mens hun bare blir verre og verre. Hun er så falsk hyggelig mot meg at jeg ikke klarer forholde meg til henne. Vi skal gifte oss til sommeren of for noen mnd siden ringte hun og sa at hvis pappaen til min samboer ( altså hennes eks) kommer i bryllupet, kommer ikke hun. Så ja,hun tenker på SEG SELV!

 

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre,må neste bli opp til min samboer alt sammen da det er hans mor. Men jeg kunne tenke meg å gi henne et par alvorsord;-)

 

Ikke er hun spesielt glad i barn heller. Jeg har en datter på 6 år fra før av og henne irettesetter hun rett som det er. Hun kranglet til og med med henne om Ludo regler en gang vi var på hyttetur og sier hun skal sitte pent og spise osv osv... det er helt fælt:-(

[Trollmor til 2]

Vet du hva? Jeg ville fortalt denne dama akkurat hvordan hun oppfattes av dere jeg. At sønnen hennes er skuffet og såret over oppførselen hennes, at du synes det er fryktelig vanskelig å forholde deg til henne osv. Slike mennesker vil ihvertfall ikke forandre seg dersom ingen gir dem beskjed om hvordan de er!

Selv sliter vi litt med min manns mormor. Hun kan for eksempel finne på å kaste noe hun har fått i gave, rett foran øynene på den hun har fått det fra, fordi hun ikke liker gaven. Hun er ikke redd for å si meningen sin og hun overkjører min svigermor til tusen! Spesielt når hun er med på besøk til svigermor... Jeg er ei jente som hater å være streng, direkte og si min krystallklare mening, men ift "mormor" har jeg funnet ut at det ikke er noen annen måte å være på. I begynnelsen turte jeg ikke å si henne i mot. Jeg bare nikket og svelget kamelene. Og jeg ble overkjørt! Vi var forresten naboer på det tidspunktet... Men så fant jeg ut at nok var nok. Og jeg lot meg ikke lenger pille på nesa av den eldre nabodama som tilfeldigvis var min manns mormor. Og nå respekterer hun meg og sier stadig vekk at hun liker meg så innmari godt...

Av menn jeg har truffet opp igjennom, er det ingen jeg har kjeftet så mye på som min svigerfar. Han er.. Eh.. Umoden på mange områder (for å si det pent!). Han synes for eksempel at det er kjempegøy å dra katten i halen og han vil lære datteren vår å gjøre det samme. Også mener han at han kan bestemme hvordan vi skal ha det i vårt hus. Som for eksempel ift golv. Vi har bestemt oss for et mørkt golvbelegg, noe som han tror han kan bestemme at vi ikke skal ha. Og han kritiserer min manns byggeevner (de er snekkere begge to) hver gang han har mulighet. Sånt finner jeg meg ikke i og gir svigerfar kjeft og beskjed om å reise hvis han ikke kan oppføre seg. Svigerfar er tørrlagt alkoholikker med sosial angst, men meg er han veldig trygg på..! Bare fordi jeg tør å si i fra!

Så si i fra du også! Om svigermoren din blir sur og fornærmet på deg/dere, så er det hennes problem! Om du/dere lar dere overkjøre av henne, så er det deres problem... Hun bryr seg ikke om at hun sårer og skuffer fordi ingen gjør henne obs på at det faktisk er det hun gjør.

[snart mamma til nr 2:-)]

Ja,det er ikke umulig at jeg går til det skritt å si rett ut til henne hva jeg mener. Sånn som hun tråkker over samboeren min,og egentlig alle andre på sin vei kan ikke fortsette.

Det er noe med at det er hennes eget valg å oppføre seg sånn. Men da må vi også kunne velge å ikke ha henne i livet,selv om det ikke er lett å velge bort sin egen mor.

 

Jeg takker uansett for råd,så skal jeg prøve å ta mot til meg og gi henne beskjed neste gang hun finner på noe faenskap!

 

Med to dager til termin er det uansett ikke lenge til hun tar en tlf om å komme og levere de fantastiske klærne hun har strikket tenker jeg. Men det skjer ikke før hun kan ta bilder som hun vise frem, vettu:-(