Gå til innhold

Gruer meg til samtale på sykehuset!!!


Anbefalte innlegg

Skal inn på sykehuset på fredag i samtale med jordmor ang min fødsels angst.. Tok dette opp med fastlegen min tidlig i svangerskapet og han mente at jeg burde komme inn ganske fort. For jeg kunne ikke gå slik hele svangerskapet mitt å bare grue meg. Prøvde å fortelle han hva jeg er redd og hvorfor jeg er redd. Han mente først at etter en samtale med jordmor så ville alt være over....

Da begynnte tårene å trille på meg,for når jeg gikk med nr 2 så hadde jeg mange samtaler med jordmor,det hjalp lite. Hun lyttet liksom ikke etter hva jeg sa,men mente at alt lå til rette for at jeg skulle greie dette,og ingen fødsel var lik.

Men det som var veldig rart var at etter at jeg fikk tilsendt jornalen fra sykehuset der jeg fødte første gangen,og hun leste den,så blei hun sint. Hun sa at hvis jordmoren hadde nølt noe lengre så hadde ikke førstemann greid seg. Jeg hadde hele tiden visst at det var noe galt,men at det var så alvorlig visste jeg ikke. Første gangen hadde jeg ei arrogant jordmor som ikke informerte om noen ting,fikk ikke noe oppfølging etterpå som samtale ang fødselen..

 

Derfor var det tøft da jeg gikk gravid med nr 2 og jordmoren bare ville hysje det bort,hun skreiv i papirene mine at jeg var veldig redd og måtte få god oppfølging.Jeg følte at hun ignorerte totalt angsten min. Fødsel nr 2 gikk greit,men ikke med meg. Jeg fikk tilbake fødsel nr 1 og fikk panikk.. Tårene trillet,jordmoren hadde et slit med å roe meg ned så jeg kunne samarbeide.. Samboer ble vettskremt når han så hvor redd jeg var. Denne gangen føler jeg meg ikke sterk nok på noen måte til å gå gjennom en fødsel til.Fortalte til legen at jeg har vurdert abort fordi jeg har sånn angst for fødselen,og bare DEN tanken synes jeg er så jævlig urettferdig mot lillebabyen!!!! Legen min mente at jeg skulle bare ta det helt med ro jeg kunne få keisersnitt om det kunne hjelpe meg,men måtte være klar over at det var ikke noe lettere utvei.

Nå i ettertid når jeg tenker over de samtalene med legen min ang ks,så ønsker jeg det bare sterkere og sterkere. Men har lest her inne at det er en J.... lig kamp for å få dette... Har en fantastisk mann som støtter meg alt han kan.

Gruer meg til samtale på sykehuset,er redd at de skal bare sitte å fortelle meg hvor fint alt vil gå... At kvinner er skapt for å føde osv...

Hva burde jeg forvente meg på en slik samtale? er redd jeg bare blir å knekke sammen undersamtalen..

Hvor redd må man være for å bli hørt,og tatt på alvor??

 

 

 

Fortsetter under...

At det er en jævlig kamp tror jeg nok kommer ann på hvem man spør (og hva slags sak de legger frem). Jeg tror nok det er en større "kamp" for 1.gangsfødende som hovedsaklig er redde fordi de har lest at noen revner osv. Har man en godt begrunnet frykt eller fysisk handicap er det sjeldent en kamp. Det mange jordmødre er opptatt av, er at man reparerer ikke redselen ved å ta keisersnitt. Det kan være løsningen, men redselen og fødselen må bearbeides uansett. Mange tror ks er løsningen for alle fødselsproblemer. Dette, sammen med standard informasjon om den risiko og skader en mageoperasjon kan ha (sykehuset må oppgi dette pga norske lover) føles ofte som et angrep på en usikker og hormonell gravid.

 

Jeg har hatt 4 samtaler nå. Ikke fordi jeg behøver så mange for å få keisersnitt (er allerede lovet det...) men samtalene er veldig nyttige for meg for å få bearbeidet en tidligere fødsel/keisersnittopplevelse. Mitt inntrykk er at så lenge man selv fremstår som gjennomtenkt og ikke går inn i angrepsposisjon og oppfatter alt tilsnakk som "vaginalt fødepress" blir man veldig mye bedre behandlet.

 

Lykke til på samtale. Bruk den fornuftig. Uansett keisersnitt eller ei så kan det virke som du har behov for å få bearbeidet tidligere fødsel, og det er det disse jordmødrene egentlig er der for. Informasjon og lytting. Til syvende og sist er det overlegen som tar endelig beslutning på keisersnitt.

Legg det frem slik du gjør her. Ta med deg innlegget og les det hvis det er enklere å si hva du føler da. Jeg tror ikke du skal være redd for å ikke få ks. Tror det har litt med innstillingen også, vet du at du MÅ ha ks så er det bare å si det. Legen vil jo bare sjekke at du ikke vil ha ks på feil grunnlag. Møter du feil lege så ta et møte med en ny lege.

 

Jeg gruer meg litt jeg også, samtidig som jeg er rolig. Jeg vet jeg vil få ks bare jeg ikke gir meg, noe jeg har litt lett for å gjøre, så må bare forsikre legen om at det eneste riktige er ks selv om han informerer om farene ved det.

  • 4 uker senere...

Lenge siden jeg var innpå her,har vært mye opp og ned med meg i det siste.. Møtte ei fantastisk hyggelig og forståelse full jordmmor på føden.

Men jeg knakk totalt sammen når jeg kom inn der,aner ikke hva som skjedde,eller hvorfor... Mannen min ble helt sjokkert at ting var så ille...

Snakket litt om hvorfor jeg var der,hva jeg er redd for,hun sa at hun egentlig skulle snakke om alle fordelene ved en vanlig fødsel,men la det helt vekk... Hun henviste meg til gyn.pol klinikken dagen etter slik at jeg fikk tatt ultralyd av den lille skatten og en samtale med en lege der.:) Men samtalen med hun legen hjalp lite,jeg følte meg helt tom... Hun jordmoren sa også at jeg måtte forvente meg at de på gyn.pol ville prøve å overtale meg,men jeg måtte bare si hva jeg følte å fortelle dem det samme som jeg hadde sagt hos jordmor.

 

Ble også henvist til en psykolog for å begynne å bearbeide første fødsel.Har vært i en samtale med han,skal på nytt dit i dag. Han mente at mitt beste var at jeg får ks og at de setter en dato,slik at jeg kan slappe av å ta vare på meg selv.

Så jeg håper at etter samtalen på gyn.pol ogetter samtalen med psykologen i dag at jeg vet mere :) Hadde jo vært deilig å få svar :)

Ønsker dere ei god helg :)))

 

Annonse

Fikk innvilget ks,er så ufattelig lettet... Det er så godt å vite at man blir hørt på når man føler det slik man gjør :) Så nå er datoen satt,og jeg kan senke skuldrene :) Gjett om vi skal feire det i dag med en skikkelig god middag :)

Takker så masse for det :)

Det er godt å vite at jeg ble hørt og at de ikke tvinger meg denne gangen...

Jeg skal ha ks i Molde.

Du må bare stå på,gi ikke opp!!! :)

Håper at det ordner seg for deg :) Ønsker deg masse,masse lykke til! :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...