Gravid for første gang, alene og usikker på og beholde..

[prinsessapaerten]

Hei, jeg meldte meg inn her for og se hva slags respons jeg fikk, og om jeg kansje kunne få noen gode råd.

 

For ca 4 dager siden fant jeg ut at jeg er på tjukka.. Overhode ikke planlagt. Ble slutt med typen ( etter tre måneder) før jul en gang. I den perioden (for ca en mnd siden) Hadde jeg sex med 3 forskjellige, disse er da veldig tett på.. så det er vanskelig for meg og si hvem av dem som kan være faren med tanke på at det kan ta opp til 8 dager fra sedcellen og komme inn til livmoren, har jeg hørt.

 

Men jeg tenker da på og beholde. Har ingen barn fra før av, og dette er første gangen jeg er gravid. De få venninene jeg har støtter meg ikke i og beholde, og spørr meg om jeg er helt dum når jeg forteller dem at det er en tanke. Jeg vet at disse tre potensielle fedrene har INGEN interesse av og få barn/fler barn. Men.. jeg har så virkelig lyst på barn.. Det kunne gjort noe med meg, gitt meg motivasjon i livet, har altid sett på barn som den flotteste tingen i verden... osv.. jeg vil gjerne høre deres synspunkter. Er nå 6 uker på vei ca.

[C.L.H85]

Heisan dette er noe du virkelig burde overveie nøye fra eget synspunkt. Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men å være alene mamma tror jeg kan være ganske tøft. Ved tanke på at vi ikke vet hva vi går til enda. Har familien din sagt noe i dette tilfellet? vil du at barnet skal vokse opp uten en far som ikke er interessert?Jeg vil ikke råde noen til å ta abort da det er et valg du helt aleine må ta, for det er du som i såfall skal leve med det senere. Jeg personlig har tatt en abort selv og angrer ikke på det i dag. Men det var et valg jeg var 100% for. Uansett så ønsker jeg deg lykke til og husk og følg din egen stemme;)

[<3 snart mamma <3]

Hei på deg!!

Dette er kjempe vanskelig, men hvis d er noen trøst så er jeg i litt samme situasjon, men jeg vet hvem barnefaren er, men blir alene mor og d er mitt første barn, jeg vet over hode ikke hva jeg går til, men for meg er abort drap og både jeg og barnefaren er så voksne at vi viste hva som skulle til for å lage barn selvom ikke det var hensikten, han vil ikke beholdet det, men det er jeg som til 7 og sist har siste ordet og jeg beholder og har så langt ikke angret, er i uke 10 nå, er maaaange uker igjen, men jeg kjenner at jeg er lykkeligere enn lenge og d er såå deilig.

Vet ikke hvor gammel du er, men er sikker på at du vil klare dette du også og du sier jo også at du har veldig lyst på barn. jeg skal ikke påvirke deg i den ene eller andre retningen for det er kun du som kan ta det siste valget

 

Ønsker deg masse lykke til uansett hva du velger

[Mave10]

hei!

 

ville bare si lykke til, uansett hva du velger ! vanskelig å komme med råd, for bare du vet hva som passer akkurat deg, i din situasjon. min situasjon er helt anderledes, men jeg var også forferdelig usikker. hadde bare kjent pappaen i 2 mnd, da jeg fant ut ( mens jeg var innlagt på sykehus) at jeg var gravid. vurderte frem og tilbake 100vis av ganger, men visste egentlig hele tiden at jeg ikke kom til å klare å gjøre noe med det, og at jeg ville beholde det. å nå sitter jeg her, lykkeligere enn jeg kunne tro. selv om det har vært tøft, tror jeg at det er 100 % riktig- 6 uker til termin, og angrer ikke. men selv om jeg og pappaen er sammen , var jeg kjempeusikker flere ganger gjennom svangerskapet, på hva jeg hadde gjort osv. var heller ikke så mange som støttet meg, noen var som dine venner, helt uforstående til at jeg vurderte det. men det har roet seg, og nå er alle de jeg bryr meg om glade for det.

 

det ordner seg, og det gjør det for deg og, selv om du blir alene. dessuten vet du aldri hva livet har planlagt for deg, kanskje du møter den store kjærligheten om litt og dere lever lykkelig i alle dager. kanskje ikke. sånne ting kan man bare ikke vite, men du må bare kjenne etter hva som er rett for deg. og det vet du inni deg

så lenge du er tro mot deg selv, vil det som følger, bli en ren glede, selv om det i kampens hete, eller i uklare tanker, ikke kan virke sånn, ved første øyekast.

 

ville uansett bare si lykke til med valget. vennene dine kommer nok til å støtte deg etter hvert, om det blir til at du beholder det. om ikke finner du deg nye venner

 

klem

 

 

[Tauriel]

jeg trosset barne faren og beholte barnet... blir alenemor til sommern

 

hvis du har venner som virkelig bryr seg om deg, så støtter de deg hvis du beholder

 

det du kan gjøre er å snakke med Amathea stiftelsen... de kan gi råd og veiledning

[Anonym bruker]

Heisann. Føler meg på en måte i "samme" situasjon som deg. Flyttet fra samboeren min for ca 2 uker siden og fant ut for ca 1 uke siden at jeg er gravid.. Vi skiltes ikke akkurat som venner, og da jeg fortalte det til han spurte han om jeg var gal som skulle beholde og siden har jeg ikke hørt noe fra han. Jeg var litt usikker i begynnelsen for hva jeg skulle gjøre, men så fant jeg ut at jeg hadde aldri klart å ta abort.. Kan ikke akkurat si at alle har blitt så veldig glad for det valget jeg har tatt, men nå er no heldigvis dette mitt liv og mitt valg Lykke til.